Orange!

Båttur på land

Ekte leirglede

Kano er et gammel Grønlands fremkomstmiddel som ble brukt i jakt og transport og var bygd for å tåle de mest urolige elvestryk. Det var inuittenes viktigste fremkomstmiddel ved siden av hundesleden. I dag sendte vi fire grønne kanoer, anført av superpadlerne Mari, Lina og Pernille, men de var verken på jakt etter bjørn, kval eller tamrein, men etter den bortkomne heltinnen Ruth. For ryktet sa at hun kanskje lurte seg rundt mellom godterihyllene på butikken ved Sværsvann. Men leirrykter skal man stille seg kritisk til, eller?  

En nydelig dag; purpurskyer, rosa flekker, kryssende flystriper, varme vinder som får ospeløvene til å bruse, rolige krusninger over det blågrønne tjernet. Kanoer som snitter overflaten. Årene som skyver båtene fram gjennom trange passasjer og mosegrodde grunner med svaiende siv. Bevergnagde trær. Hjelper-Andreas som forsøker å sparke ballen oppi ei gran for å vippe ned badmintonflua som har lagt seg i ro ytterst på ei grein. Stian og Ingrid åler seg ut i vannet. Hjertene banker. Kroppene mobiliserer for å tilpasse seg den nye temperaturen den plutselig blir omgitt av. Vinden sender hylene hele veien til Ski Storsenter så vekterne tar en ekstra runde ned i parkeringshuset, for det var vel der lyden kom ifra? Tilbake på sletta; vannbeholderne står tomme på trallene. Vinden drar en pappkopp etter ørene. Så plutselig merker de badende at vannet ikke er kaldt, men at det faktisk er ganske varmt. Kaster ser så ut over dypet; sett fra undersiden, hvite rørlige flekker omgitt av et stort grumsete element. Stian dukker under, sneier en fisk.

En badmintonflue faller til bakken, legger seg blant konglene. Men nå er det fotballen som har satt seg fast i treet. Andras klør seg på haka. Samtidig våkner ei ekte flue, gjesper og prøver vingene. Så begynner den å fly vilkårlig rundt i den friske lufta. Merker ikke at den passerer klatreveggen og en snirklende bueorm. Stopper gjør den først av lukten av varmt basseng. Den setter seg på veggen og kryper inn gjennom et hull den finner i veggen. Kjenner varmen skylle i mot seg. Setter seg på bassengveggen og begynner å titte på de som beveger seg i vannet. Camilla sniker seg rundt under ei flytematte, som en rovfisk. Stig Arne lærer sin gruppe hvordan man stuper på dansk. I bakgrunn; svensk hip hop og dancehall. Lucas jiggende, Ingrid favner nye meter. Lyset strømmer inn de store vinduene. Flua tar av og flyr ut av glipen når aktivitetsleder Andreas kommer inn gjennom døra for å ta bilder til dagsrapporten og flyr nedover gangen, forbi Markus og Thea som lager en miniatyrvulkan til kveldens underholdning. Flua flyr videre ned gangen forbi kostymelageret og bowlingen. Trykker på heisknappen og drar opp til førsteetasjen. Summer nedover korridoren. Der tar flua en hvil på dørhåndtaket til resepsjonen der Marie sitter og snakker i telefonen, vender sitt blikk skrudd sammen av millioner små piksler, ut i rommet. Det er gul gruppe som løper fram og tilbake på jakt etter gode objekter som kan danse i musikkvideoen deres. Kjøkkensjef Cato spiller på lufttrompet, vaktmester Geir danser i sølvcowboyhatt og drar soloer på sin luftgitar. Gruppeleder Marianne ler og slår seg på knærne. Henrik retter på brillene. Flua tar av og setter seg i håret hennes. Gucci pour femme. Hun forsøker å slå den bort, men flua rekker å slippe unna.

Flua flyr videre nedover gangen mot Ramstadslottet. Bordtennisballen ligger i klem under en rackert. Dagsrapportene er tapet til ei korktavle. Lyden av musikk. Benedictes latter. Låst dør, hemmelige planer. Flua forsøker å presse seg inn under dørkarmen, men det går ikke. Så flua må rygge. Ut skyvedøra, rundt svingen, ned forbi containerne, opp langs veien som følger tjernet. Kolliderer nesten med en veps og en øyenstikker. Så møter fluen svart gruppe som står og løser en oppgave. Summing. Kort diskusjon før svaret avgis. Flua setter seg på veska til gruppeleder Aksel for å hvile vingene og blir etter hvert med tilbake til Frambu uten at den selv merker det. De grønne kanonene har lagt til land og Ruthjegerne løper sultne opp bakkene. De fant mange spor, men ingen Ruth.

Middag. Flua eter på en kavringssmule under et av bordene.

Ettermiddag. Flua døser. Greier ikke å ta inn all aktivitet, det går helt i surr. Først når kvelden slår halv åtte våkner den igjen til liv da døra går opp til Frambus storstue og oransje gruppe inviterer til fest. Der er Erik og Ramon. Der er de to sangfuglene i Ida og Daniel og Benedicte. Der er luringen Simen. Der er Markus som får hjelpere til å blindsmake en blanding av kaviar, makrell i tomat, jordbærsyltetøy og salt. Der er Carina som greier å holde maska i trykkende latterkonkurranse.

Flua henger i gardinen. Klapper med vingene. Gleder seg over kveldens underholdning. Men i et kort sekund er den uoppmerksom; for like før Markus skal til å demonstrere hva som skjer under et vulkanutbrudd, slår leirleder Aase Kristine impulsivt hånden ut når hun ser flua sitte der og dreper den. For hvordan kunne Aase Kristine vite at fluen faktisk satt der og hygget seg?

Men altså; snipp snapp snute så var historien om flua på frambuveggen ute. Og ikke fikk den med seg den tordnende applausen som oransje gruppe fikk like etterpå..

Hilsen
Leirledere
Aktivitetsledere
Og alle andre leirfolk

Bryggekos

Gode venner

Blås bassengdag

Kanotur i godværet

Vannkrig

Mye moro på kveldens underholdning

Vulkanutbrudd