Blåbærtunger og olympiske Frambu-leker!

År 776 f.Kr. sto det en diger greker med muskuløse skuldrer på en solhede overfor Athen og gjorde seg klar til å slenge diskosen. Svetten piplet fram i pannen hans. Publikum klappet iherdig, før de etter tegn fra kongen, stilnet. Spenningen var til å ta og føle på. Grekeren, la oss kalle ham Aiskylos, konsentrerte seg, pustet hardt ut som en ilter okse. Så tok han tre rappe skritt og slengte diskosen med all kraft ut i lufta. Og den fløy og fløy. Og fløy. Metallet speilet i et kort sekund sollyset og traff en kjortelkledd skomaker i øynene, før den landet langt ute i horisonten så sandspruten sto.

OL-ilden

Sånn var OL i gamle Hellas. Nå skal det innrømmes at det ikke ble noe diskoskasting på Frambus egne olympiske leker. Men spenningen og intensiteten var den samme. Kraften likeså, men kjortler og sandaler greide vi oss uten.

Vi hadde opptog, flaggbæring og dundrende symfoniorkester. Seks poster, seks grupper. Månebilrace, vannkrig, huskelek, pilkasting og bowling. Og ikke minst; heftige fotballkamper mot triggede hjelpere. Hvem vant; spør barna! Også viktig: høye gruppehyl og brennende konkurranseinstinkt.

Oransje gruppe gikk hardt ut med glimrende månebilkjøring og satte en standart det skulle vise seg å være vanskelig å slå. Vannkrigen ble en fuktig gatefight uten sidestykke og alle involverte fikk søkkbløte klær. Men når sola varmer som den har gjort i dag går jo det fort. Rød veltet haugevis med trekjegler og blå bombarderte dartskiven med velplasserte piler.

(Vannløperne og ørrettungene som vrimler inne på grunna, spurte seg nok hvor alle ungene ble av. Jubel fra lang avstand. Hvorfor kommer det ingen? Bare tomme sletter og ubrukte redningsvester. Er leiren over allerede?)

Middag. Pannekaker og blåbærstyltetøy. Blåe tunger og tenner. Bruke tiden til å tøye ut, tylle i seg energigrøt, smøre trælete hender med fett, eller.. ikke helt. Slapp time, vi praktiserer heller muskelavslappende kortspill. Men ikke for lenge, for klokka fire var det endelig première på musikkvideoene som gruppene har laget i løpet av leiren. Alt fra appelsindans, shownummer, slurvespilling og luftgitarer ble det plass til, og mye, mye mer. Produksjonene var også kule, gjort av ivrige hjelpere. Vi håper at alle dere som kommer for å hente på fredag har anledning til å se filmene i Ramstadslottet, så sett gjerne av tid.

Tilbake til år 776 f.Kr: Vår greske helt kommer igjen gående ut på sletten. Svetten siler ned i øynene. Han skal ta sitt avgjørende kast. Tar plass. Venter. Tar sine karakteristiske rykkvise hopp og slenger diskosen ut i den klare ettermiddagslufta. Den lander til ny gresk rekord. Jubelen vil ingen ende ta. Kjortler knitrer. Medaljene trilles ut. Noen blåser i et geitehorn, en ansamling gråskjeggete filosofer dasker på noen kuskinnstrommer.

Ramstadslottet, nesten 3000 år etter: Stor leirsamling. Ingen geitehorn, men mange filosofer. Premier deles ut som premier skal deles ut. Gullmedaljer for de gruppene som seiret i de ulike grenene. Ting vi vet de ikke hadde i det gamle Helles: rapbandet Snobe og iskalde Loillipopz. Høy partyfaktor og frekke dansetriks. Kulhetsfaktor på maks. Etterpå utdeling av CDer til noen heldiggriser og autografskriving for alle sammen. Snobe kan anbefales til alle som liker smektende norsk hip hop! Dritkult!

Wikipedia forteller at: ”I de antikke lekene var det slett ikke viktigst å delta. Det eneste som talte var seier. Dersom du ikke vant, tapte du, og de som tapte ble utsatt for spott og spe. Tjuvstarter og ulovligheter ble straffet med offentlig pisking og utvisning fra lekene”. Dette blir IKKE praktisert på Frambus olympiske leker. Tvert om; her er den eneste regelen å ha det gøy, og dessuten jukser ingen her.. eller...bare litt kanskje. Særlig effektivt har det vist seg med smigring av dommernes hår og fyldige lepper. Men det er jo ingen som trenger å vite det..?

Vi skal med andre ord være glade for at vi ikke holder leir utenfor Athen syvhundreår før Kristus.

God natt Aiskylos!

Leir 1 hilser og klapper