Illustrasjon som viser en person med en sjelden diagnose og en pårørende

Har du en sjelden diagnose, eller er du pårørende?

Har du lyst til å være med i et spennende forskningsprosjekt som kartlegger helsekompetanse hos personer med sjeldne tilstander og deres pårørende? Ditt bidrag kan hjelpe oss å forstå hvordan helsekompetanse påvirker livskvaliteten og evnen til å takle daglige utfordringer.

19.03.2024

Nettkurs: Å ha en sjelden diagnose og begynne på skolen

Jobber du i barnehage, skole eller skolefritidsordning? Eller har du et barn med en sjelden diagnose som snart skal begynne på skolen? Da kan vårt nye nettkurs være nyttig for deg. Det handler om hva som kan være spesielt med å begynne på skolen når man har en sjelden diagnose. Kurset er gratis og varer i ca 1 time.

05.05.2020

Forstørrelsesglass

Forskningsartikkel om 22q11.2 mikrodelesjon

En fersk gjennomgang av forskning om 22q11.2 mikrodelesjonssyndrom finner ingen direkte sammenheng mellom de typiske symptomene fra herte/kar og gane og størrelsen på delesjonen. Forskerne mener den kritiske regionen for utvikling av gane- og hjertefeil er innenfor LCR A-B (low copy rate A-B).

12.08.2019

Gruppesamtale

Rapport fra kurs om velocardiofacialt syndrom

Fra 4. til 6. februar 2019 arrangerte vi kurs for personer med velocardiofacialt syndrom over 18 år som er under utdanning eller i arbeidsrettet tiltak eller arbeid. Det deltok ti personer med diagnose fra ulike deler av landet. Les kort oppsummering fra kurset her.

06.04.2019

Kort rapport fra kurs om velocardiofacialt syndrom

Kort rapport fra kurs om velocardiofacialt syndrom

Fra 29. januar til 2. februar 2018 arrangerte Frambu kurs for barn og ungdom med velocardiofacialt syndrom i skolealder og dere familier og tjenesteytere. Les kort rapport fra kurset her:

 

Kort om kurset
Målet for kurset var å gi deltakerne oppdatert informasjon om ulike aspekter ved diagnosen. Fokuset var spesielt rettet mot helserelatert oppfølging, kognisjon og læring, følelser og sosial samhandling. Det ble også lagt til rette for erfaringsdeling, både mellom de voksne, mellom foreldrene, mellom barna med diagnose og mellom søsken.

Kurset ble gjennomført etter Hvem er jeg»-modellen, hvor foreldre og barn gjennomgår felles temaer hver dag. Hver dag startet vi med en felles gjennomgang, deretter får barn og ungdom tilpasset informasjon ut fra alder og funksjon i Frambu barnehage og skole.

Samtidig med kurset, ble det også holdt et fagkurs rettet mot ansatte i skole, PPT, SFO, barnehabiliteringstjenesten og andre interesserte som jobber med barn og unge med velocardiofacialt syndrom i grunnskolealder. Tema for fagkurset var læring og sosial samhandling. Hand-outs fra kurset finnes på våre nettsider.

Kort om diagnosen
Forekomsten av VCFS anslås å være rundt 1 per 3000–4000 levendefødte barn. Om lag 90 % av tilfellene skyldes nyoppståtte endringer i arvematerialet (spontan mutasjon), som ikke har noen familiær sammenheng eller skyldes arv. Det er beskrevet mer enn 180 symptomer ved VCFS, men kromosomfeilen medfører ikke noe entydig, klinisk bilde. Det er meget stor individuell variasjon. flertall har ulike former for hjertefeil. Mange har også leppe-/ganespalte og forstyrrelser i gane-, svelg- og munnmotorikk, samt misdannelser i nyrer og urinveier. Den motoriske utviklingen og tale- og språkutviklingen er ofte forsinket. Kognitive evner ligger som regel i nedre del av normalområdet eller i området mild utviklingshemning. Diagnosen er også blant annet kjent som 22q11 syndrom, DiGeorges syndrom og 22q11.2 syndrom.

Barn, unge og voksne med VCFS har ofte behov for oppfølging fra medisinske spesialdisipliner og fra habiliteringstjenesten. Noen barn vil ha behov for utredning av, og eventuelt behandling for, oppmerksomhets- og aktivitetsregulering, atferdsvansker og andre psykiske vansker. I barnehage og skole er det ofte nødvendig med spesialpedagogiske tiltak, blant annet i form av logopedhjelp.

Les mer om diagnosen her: www.frambu.no/velocardiofacialt-syndrom

Momenter fra kurset og nyere forskning

  • I temagruppene ble det diskutert flere problemstillinger knyttet til ernæring. Flere av foreldrene kunne fortelle at barna i spedbarnsalder var plaget med sugevansker og mat som kom ut av nesen. Noen hadde behov for sondeernæring. Foreldrene rapporterte at utfordringene nå ofte er knyttet til tannhelse, måltidsrytme – vansker med å kjenne sult- og metthetsfølelse, toalettrening og kresenhet. Barna spiser gjerne mye av det de liker og svært lite av den maten de ikke er glad i. Mange oppga at barnets matinntak ble påvirket av dagsform, dersom de var slitne, ikke hadde god nok tid eller ble distrahert i måltidet. Noen av barna har munnmotoriske vansker, tyggevansker og forstoppelse. Dårlig matlyst var et problem hos enkelte, mens noen rapporterte økt appetitt og overspising.
  • Barn med VCFS er forsinket i sin motoriske utvikling, de har ofte lav muskelspenning og de grovmotoriske milepælene nås senere enn normalt. Foreldre beskriver feilstillinger av føtter og rygg (scoliose), samt utfordringer i forhold til balanse og koordinasjon. Flere viser også finmotoriske vansker. Mange forteller at barna har plager med smerter i bena, legger og lår. Dette kan oppstå både i aktivitet og i hvile, og det foreligger ingen forklaring på dette. Noen foreldre kan berette om lindring ved hjelp av massasje. Motorisk stimulering og god tilrettelegging for varierte aktiviteter er av stor betydning i alle aldre. Regelmessig fysisk aktivitet er nødvendig for vekst, utvikling og god helse blant barn og unge. Fysisk aktivitet har positiv effekt på psykisk helse, konsentrasjon og læring og aktiviteter bør tilpasses barnas utviklingsnivå, være lystbetont og legge grunnlag for livslang bevegelsesglede.
  • Under kurset ble det gitt tilbud om å delta i et forskningsprosjekt kalt BupGen. Målet med prosjektet er å øke vår kunnskap om årsak, forløp og behandling av utvi9klingsforstyrrelser, og dermed bidra til at barn og ungdommer med slike vansker får bedre behandling og oppfølging. Dette gjøres gjennom flere ulike prosjekter organisert under den tematiske studien, BupGen, hvor Oslo Universitetssykehus er ansvarlig.
  • En del personer med VCFS kan ha behov for langvarige og koordinerte tjenester fra flere ulike tjenesteytere på ulike arenaer i sin hverdag. Individuell plan og oppfølging av en koordinator i kommunen vil kunne sikre en god oppfølging. Som et eksempel kan utfordringer knyttet til overgangen fra ungdom til voksen være viktig å synliggjøre, og etablere tiltak i forhold til, i en individuell plan.

Les mer om kurset her

02.05.2018

Tre unge jenter holder rundt hverandre

Kunnskap om psykisk helse kan styrke selvbildet

Ungdom, og spesielt unge med en diagnose som gjør at de skiller seg ut fra gjennomsnittet, kan oppleve mange utfordringer. Å lære om psykisk helse kan gjøre dem bedre rustet til å takle dårlig selvbilde og mobbing.

06.09.2016

Videoer fra kurs om velocardiofacialt syndrom

Det ble holdt to kurs om velocardiofacialt syndrom i 2015 på Frambu. Et kurs fokuserte på voksne og deres familer og det andre var for barn og unge. Her er en samling av noen foredrag som ble holdt på disse kursene.

02.02.2016

Alt du trenger å vite om velocardiofacialt syndrom hos voksne

Alle forelesningene fra høstens kurs “Alt du trenger å vite om VCFS hos voksne” ligger nå tilgjengelig her på Frambus nettsider. Stine Andersen og moren Marit forteller om hvordan det er å leve med diagnosen. I tillegg foreleser eksperter fra Rikshospitalet, Universitet i Oslo og Frambu.

14.12.2015