Medisinsk beskrivelse av nevrodegenerativ jernavleiringssykdom

Nevrodegenerative jernavleiringssykdommer (NBIA) er en fellesbetegnelse for flere sjeldne, arvelige, fremadskridende sykdommer med økende avleiring av jern i hjernens dype kjerner (basalgangliene). Sykdommene skyldes diverse genfeil som påvirker håndteringen av jern, fettsyrer og andre viktige stoffer i nervesystemet. Disse sykdommene er som regel svært alvorlige, men symptomene, de kliniske funnene, sykdomstrykket og prognosen varierer fra person til person.

Forekomst

Figuren under viser hvordan de ulike undergruppene av diagnosen fordeler seg (basert på internasjonale tall).

Vi kjenner per i dag bare til noen få personer med PKAN og PLAN i Norge.

.

Korte omtaler av de ulike variantene av sykdommen

Pantotenat kinase-assosiert nevrodegenerativ sykdom (PKAN)

PKAN er en alvorlig, fremadskridende sykdom som gir økt jernavleiring i hjernens dype kjerner (basalganglier) og den vanligste av NBIA-tilstandene. Den utgjør rundt halvpartene av tilfellene med kjent årsak.

Diagnosen ble tidligere kalt Hallervorden-Spatz’ sykdom etter legene som først beskrev den, men dette navnet er i de senere årene blitt erstattet med en forkortelse for den biokjemiske forstyrrelsen vi nå vet er årsak til sykdommen, nemlig pantotenat kinase-assosiert nevrodegenerativ sykdom.

Det er stor variasjon i symptomer, fra lette til svært alvorlige og raskt fremadskridende. Sykdommen viser også stor variasjon i debuttidspunkt og prognose fra person til person.

Sykdommen deles ofte i to undergrpper etter når de første symptomene viser seg. Rundt 3/4 har den typiske varianten, som viser seg før 10 års alder. Denne starter som regel med forsinket motorisk og språklig utvikling og ufrivillige bevegelser. Rundt 1/4 har den atypiske varianten, som vanligvis starter etter 10 års alder. Denne viser seg ofte ved mindre markerte, ufrivillige bevegelser som kan feiltolkes som uvaner eller tics, nedsatt syn og økende kognitive vansker.

Les en mer omfattende omtale av PKAN her.

.
PLA2G6-assosiert nevrodegenerativ sykdom (PLAN, også kalt infantil nevraksonal dystrofi)

PLAN er den nest vanligste NBIA-undergruppen, men er likevel svært sjelden.

Sykdommen skyldes en feil i genet PLA2G6. Dette påvirker omsetningen av fettsyrer både i det sentrale og perifere nervesystem. Sykdommen har tre typiske uttrykksformer:

• Infantil nevraksonal dystrofi (iNAD) oppdages vanligvis i 1/2-2 års alder ved at barnet gradvis mister motoriske og mentale ferdigheter og blir slappe og spastiske. Etter hvert blir også barnets syn dårligere og enkelte kan få epileptiske anfall.
• Atypisk nevraksonal dystrofi (aNAD) oppdages som regel etter 3 års alder og har en langsommere progresjon enn iNAD. Barn med diagnosen kan få problemer med tale og språk, syn, kognisjon og ufrivillige bevegelser og spastisitet.
• PLA2G6-assosiert dystoni parkinsonisme oppdages som regel i ungdommen som følge av ufrivillige bevegelser, øyebevegelsesavvik og parkinsonlignende trekk som muskelstivhet og skjelving. Disse personene kan streve med ustøhet, kognitiv svikt, atferds- og personlighetsendringer, depresjon og hallusinasjoner.

Les en mer omfattende omtale av PLAN her...

Mitokondrielt membranprotein-assosiert nevrodegenerasjon (MPAN)

MPAN er den tredje hyppigst forekommende NBIA-sykdommen. Den skyldes en feil i genet C19orf12 på kromosom 19s lange arm og arves autosomalt recessivt (vikende).

Den gjennomsnittelige alderen for start av sykdommen er 11 år (mellom 4-30 år) og sykdomsuttrykket varierer avhengig av debutalder.

Barn vil som oftest ha symptomer som lærevansker, gangvansker, økt muskelstramming (spastisitet), livlige senereflekser, ufrivillige bevegelser (dystoni) i armer og føtter, parkinsonlignende trekk, problemer med tale, språk og svelg, samt nevropsykiatriske symptomer. Det er også vanlig at synsnerven svinner hen. Ettersom barnet blir eldre kan det også forekomme muskelsvinn og tap av kraft, og senerefleksene som tidligere var livlige kan forsvinne. Det blir også vanskeligere å kontrollere svelget, ernæring, blæren og avføring.
Voksne har et mye mer variabelt sykdomssutrykk, men MPAN kan til gjengjeld ha et svært raskt fremadskridende forløp hos disse personene. Oftest domineres sykdommen hos voksne av kognitiv svikt (demens) og parkinsonlignende trekk, samt endringer i oppførsel og gangvansker.

Beta-propeller protein-assosiert nevrodegenerasjon (BPAN, også kjent som SENDA)

BPAN skyldes en feil i genet WDR45 på X-kromosomets korte arm og arvegangen er kjønnsbundet (X-bundet) dominant. Allikevel ses det hyppigere spontane genetiske endringer (mutasjoner) framfor nedarvede genfeil.

Det er to sykdomsfaser:

• I barnealder ses forsinket psykomotorisk utvikling og nevropsykiatriske funn. Enkelte kan ha ustødig gange (ataksi) eller gå på tærne, få epileptiske anfall eller ha søvnforstyrrelser. Disse barna kan bli feildiagnostisert med Angelmans syndrom eller atypisk Retts syndrom.
• I tidlig voksen alder (20-30-årene) øker plagene raskt og personene utvikler ufrivillige bevegelser (dystoni), parkinsonistiske trekk, økt muskelstramming (spastisitet), kognitiv svikt (demens) og problemer med blæretømming, fordøyelse, blodtrykk osv.

Les om anbefalt medisinsk behandling av BPAN her

Aceruloplasminemi

Aceruloplasminemi er en NBIA-sykdom som skyldes en feil i genet som koder for proteinet ceruloplasmin (CP) på den lange armen av kromosom 3. Den arves autosomalt recessivt (vikende).

Forekomsten er svært lav og synes å vise seg hos personer fra 17 til 70 års alder med gjennomsnittelig start i 50-årene. Disse menneskene har ofte en kombinasjon av diabetes (ofte det første symptomet), anemi, netthinnesykdom og diverse bevegelsesforstyrrelser (spesielt rundt munnen og kjeven). De får også etterhvert reduserte kognitive ferdigheter, parkinsonlignende trekk, rykkvise, ukoordinerte bevegelser (chorea), samt ustøhet og problemer med balanse og koordinasjon (ataksi). Blodprøver fra disse personene har ofte distinkte funn som følge av problemer med jern- og kopperomsetningen i kroppen.

Nevroferritinopati

Nevroferritinopati skyldes en feil i genet FTL på den lange armen av kromosom 19. Tilstanden arves autosomalt dominant. Sykdommen pleier å komme til syne i 40-års alderen og kan ligne på Huntingtons sykdom på grunn av fellestrekk som ufrivillige, rykkvise og slangeaktige bevegelser (choreoatetose), nevropsykiatriske symptomer og kognitiv svikt, men uten samtidig økt muskelstramming og bortfall av senereflekser. Disse personene kan også ha parkinsonlignende trekk, ufrivillige muskelsammentrekninger rundt munn og kjeve og ustødig gange. Det som kan skille denne tilstanden fra Huntingtons sykdom, er symptomenes asymmetri, senere innsettende kognitiv svikt og typiske MR-funn.

Fettsyre-hydroksylase-assosiert nevrodegenerasjon (FHAN)

Denne tilstanden skyldes en genfeil i FA2H på den lange armen av kromosom 16 og arves autosomalt recessivt (vikende). Tidligere trodde man at dette var en form for leukodystrofi eller arvelig spastisk paraparese (HSP) så man kan finne disse navnene i litteraturen.
Symptomene starter i barnealderen med økt muskelstramming (spastisitet), ustødighet og problemer med balanse og koordinasjon (ataksi) og ufrivillige bevegelser (dystoni). De kan også ha språkvansker, epileptiske anfall (epilepsi) og synsproblemer som skjeling. Ettersom sykdommen progredierer vil barna utvikle muskelsvakhet i armer og ben.

COASY-protein-assosiert nevrodegenerasjon (CoPAN)

Denne NBIA-varianten skyldes en feil i genet COASY på kromosom 17 sin lange arm og arves autosomalt recessivt (vikende). Sykdommen skyldes en feil i samme fysiologiske prosess som PKAN (pantotenat kinase-assosiert nevrodegenerasjon) og debuterer somr regel før skolealder. Barna har ofte lærevansker (milde kognitive vansker) og motoriske symptomer som gangvansker, ufrivillige bevegelser i munn-kjeve området (dystoni), parkinsonlignende trekk, økende muskelstramming (spastisitet) og –svakhet i armer og ben, og problemer med talen. Man kan skjelne denne sykdommen fra PKAN ved å undersøke netthinnen og synsnerven.

Kufor-Rakebs syndrom

Kufor-Rakeb syndrom skyldes en feil i genet ATP13A2 på kromosom 1 sin korte arm og arves autosomalt recessivt (vikende). Barn og ungdom med sykdommen har en form for tidlig parkinsonisme kombinert med økende muskelstramming (spastisitet), forstyrrede øyebevegelser og ufrivillige bevegelser i ansikt, munn og fingre. Det er også vanlig med psykiatriske symptomer som mani, hallusinasjoner, psykose, og søvnforstyrrelser (insomni) og kognitiv svikt (dette varierer fra person til person).

Woodhouse-Sakatis syndrom

Denne sykdommen skyldes en genfeil i DCAF17 på kromosom 2 sin lange arm som arves autosomalt recessivt (vikende). Denne tilstanden er karakterisert av en kombinasjon av bevegelsesforstyrrelser, hormonelle forstyrrelser (diabetes, nedsatt dannelse av kjønnshormoner), psykisk utviklingshemming, døvhet, håravfall (alopecia), typiske funn på EKG, og karakteristiske ansiktstrekk (dysmorfe trekk). Disse personene kan også ha psykiatriske symptomer og andre nevrologiske funn.

.

 

---

Hvordan er det å leve med en sjelden diagnose?

Les mer på temasidene våre