Beskrivelse av POLG-relatert mitokondriesykdom

Polymerase gamma (POLG) er et enzym som kopierer og reparerer mitokondrie-DNA. En av de hyppigste årsakene til arvelige mitokondriesykdommer er genforandringer (mutasjoner) i POLG-genet. Endringer i POLG-genet fører ofte til en kombinasjon av ustøhet (ataksi), epilepsi og annen sykdom i hjernen (encefalopati). Leveraffeksjon, muskelsvakhet og øyemotilitetssymptomer er også hyppig forekommende (1).

Forløpet kan variere fra mildt til raskt progredierende med forkortet forventet levetid. Sykdommene er komplekse og det kreves ofte spesialkompetanse for å stille diagnose og for videre oppfølging. Foreløpig finnes det ingen direkte årsaksrettet behandling, men en symptomrettet behandling, for eksempel behandling av epilepsi, bør følges av nevrolog med kjennskap til POLG-sykdom. Ved diagnose av POLG-relatert mitokondriesykdom bør tverrfaglige team etableres, bestående av nevrolog, barnelege, mage-/tarmlege, øyelege, klinisk ernæringsfysiolog, fysioterapeut og ergoterapeut. Genetisk veiledning må tilbys personen med diagnose og familie (1).

Sykdommen kan vise seg på forskjellige måter og i forskjellige aldre.

  • Alpers-Huttenlochers syndrom
    Tidlig debuterende (vanligvis i løpet av de første 2 leveårene) alvorlig hjernesykdom med epilepsi og encefalopati med eller uten leversvikt.
    .
  • Myocerebrohepatopati syndrom (MCHS)
    Tidlig debuterende sykdom (-pati) som påvirker muskler (myo-), hjerne (cerebro-) og lever (hepato-) (3). I motsetning til Alpers-Huttenlochers syndrom utvikler ikke disse barna epilepsi, eller så er sykdomsforløpet så alvorlig at de dør før de rekker å utvikle epilepsi (1).
    .
  • Myoklonisk epilepsi, myopati, sensorisk ataksi (MEMSA)
    Tidligere kalt spinocerebellær ataksi med epilepsi (SCAE). Nå representerer diagnosen et spektrum av diagnoser med muskelsvakhet (myopati), epilepsi og balanse- og koordinasjonsvansker (ataksi), uten oftalmoplegi. Cerebellær ataksi, som ofte er det første symptomet, starter i ung voksenalder med lette tegn på sensorisk polynevropati. Epileptiske anfall tilkommer på et senere tidspunkt i sykdomsforløpet. Anfallene starter ofte fokalt i høyre arm som så sprer seg og blir generaliserte. Anfallene er ofte vanskelige å behandle, selv med narkosemidler. Tilbakevendende anfallsepisoder ledsages av økende hjernesykdom. Myopatien ved MEMSA kan være kroppsnær eller perifer, og som ved andre POLG-relaterte sykdommer viser seg som intoleranse for fysisk aktivitet (3).
  • Progressiv ekstern oftalmoplegi (PEO)
    Kalles også kronisk progressiv ekstern oftalmoplegi (CPEO). Sykdommen har en bred debutalder som spenner fra barndom til over 50-årsalderen. Personen utvikler muskelsvakhet som rammer øyemuskler, armer og ben. Tilstanden kan arves gjennom autosomal recessiv arv (arPEO) eller autosomal dominant arvegang (adPEO). Personer med adPEO kan utvikle et mer omfattende symptombilde, og omtales også som «CPEO+» (3).
    .
  • Ataxia neuropathy spectrum (ANS)
    Sykdommene i denne gruppen kjennetegnes ved koordinasjon og balanseproblemer (ataksi) og sykdom i de perifere nervene (nevropati). ANS inkluderer nå tilstander som tidligere ble kalt mitochondrial recessive ataxia syndrome (MIRAS) og sensory ataxia neuropathy dysarthria and ophthalmoplegia (SANDO) (4).

I tillegg til mutasjon i POLG-genet kan også i sjeldne tilfeller ANS forårsakes av mutasjon i C10orf2-genet. Mutasjon i sistnevnte gen gir en feil i dannelsen av proteinet Twinkle (5). Både polymerase gamma og Twinkle har viktige funksjoner i mitokondriene.

Les mer om mitokondriesykdommer i vår omtale av gruppen.

 

 

Denne teksten ble sist oppdatert 19. mars 2021

Illustrasjon som viser mennesker med ulike vansker

Hvordan er det å leve med en sjelden diagnose?

Vi har mye nyttig informasjon på temasidene våre.
Du kan lese dem her!

 

.

Vil du dele dette med noen andre?