Beskrivelse av Sotos’ syndrom

Seks bilder av ulike personer med Sotos'syndrom

Sotos’ syndrom er en sjelden, medfødt diagnose kjennetegnet av fremskyndet vekst i fosterlivet/barneårene, karakteristiske fysiske trekk og varierende grader av lærevansker. Atferdsproblemer er ikke uvanlig og hos noen medfører diagnosen utviklingshemming. Syndromet tilhører gruppen overvekstsyndromer. Det er også kjent som cerebral gigantisme som betyr storvoksthet som har utgangspunkt i hjernens utvikling. Dette navnet er utdatert og anbefales ikke brukt lenger (1).

Det finnes flere overvekstsyndromer med liknende trekk men med andre genetiske årsaker. Det kan nevnes blant annet Malans syndrom (også kalt Sotos’ 2) og Weavers syndrom.

Historikk

Tilstanden har fått navnet etter den amerikanske legen Juan Sotos som i 1964 beskrev fem høyvokste barn med utseendemessige fellestrekk og utviklingshemming. Han antok derfor at dette måtte være et eget syndrom (2).

Forekomst

Sotos’ syndrom forekommer med en frekvens på 1 til 10.000 – 14.000 nyfødte barn av begge kjønn. Det er grunn til å tro at syndromet er underdiagnostisert og at forekomsten er nærmere 1 per 5.000 (3).

Årsak

Den vanligste årsaken er en ny oppstått forandring (mutasjon) i et arveanlegg (gen) på et av de to kromosomene i kromosompar 5. Genet er på den lange armen (q) og skrives 5q35.3. Årsaken kan også være et manglende område samme sted, (delesjon) (4) i region 5q35 (5). Det er tilstrekkelig med forandring på kun det ene kromosom 5 for å få diagnosen.

Genet som kalles NSD-1 (nuclear receptor-binding SET domain-containing protein 1) koder for et protein som påvirker andre gener som styrer vekst og utvikling. De fleste av disse andre genene er imidlertid fortsatt ukjente. Hos de som har Sotos’ syndrom på bakgrunn av en delesjon vil delesjonens størrelse variere, men vil omfatte NSD1-genet. Det er ganske stor variasjon i hvordan diagnosen kommer til utrykk hos en person. Dette later til å være uavhengig av hvilken mutasjon personen har eller størrelsen på delesjonen (1).

Arvelighet

Hos de fleste (ca 95 %) er den genetiske forandringen nyoppstått, hvilket innebærer at genfeilen ikke er nedarvet (1). Foreldre til et barn med en ny oppstått genfeil har en svært lav risiko for å få et barn til med samme diagnose (<1 %). Både kvinner og menn kan ha Sotos’ syndrom. Dersom en person med Sotos’ syndrom får barn er risikoen for at barnet også får det samme 50 % for hvert svangerskap, såkalt dominant arv (6).

Hvordan diagnosen stilles?

Før 2002 ble diagnosen som regel stilt på bakgrunn av typiske ytre trekk som storvoksthet med økt skjelettmodning, stort hode (makrocephali), karakteristiske ansiktstrekk og lærevansker. Etter 2002 har identifiseringen av NSD-1 mutasjoner og delesjoner medført at man kan bekrefte diagnosen med en genetisk undersøkelse (blodprøve) (7).

Symptomer og forløp

Sotos’ syndrom presenterer seg litt forskjellig i ulike aldre.

Under svangerskapet er det oftest ikke noe spesielt å bemerke bortsett fra at fosteret kan være forholdvis stort. Den gjennomsnittlig lengden på svangerskapet er normal. Svangerskapsforgiftning er en hyppigere komplikasjon enn ved andre fødsler.

Hos de som får diagnosen i spedbarnsalderen er det gjerne stor hodeomkrets, langvoksthet med økt skjelettalder, nedsatt muskelspenst (hypotoni) og spisevansker som gjør at man mistenker diagnosen. 40 % trenger sondeernæring for å få i seg nok mat. Lavt blodsukker (hypoglykemi) i nyfødtperioden er vanlig og mange må behandles for gulsott (6).

De typiske ansiktstrekkene ses mest tydelig i alderen 1-6 år (8).

De yngste kan ha litt rundt ansikt med framtredende panne. Ansiktsformen kan etter hvert virke mer avlang og haken litt spiss. Andre trekk som høyt hårfeste, rikelig avstand mellom øynene, nedover- og utoverskrånende øyne, forholdsvis kraftigere overkjeve enn underkjeve og en høybuet gane er vanlig. For tidlig sammenvoksning av vekstsonene i skallebeina (craniosynostose) kan forekomme. Det kan i såfall behandles med kirurgi.

Økt lengdevekst er vanlig særlig første leveår, deretter stabiliseres den vanligvis til å følge de øvre percentiler eller litt over. Økt skjelettmodning (benkjernealder) er vanlig. Dette medfører en tidligere lukning av vekstsoner og dermed også tidlig avslutning av veksten. Høydevekst normaliseres derfor gjerne i løpet av puberteten slik at slutthøyden hos de fleste blir innenfor vanlig variasjon i befolkningen. Forholdsvis stort hode, store hender og føtter er vanlig.

Siden NSD1 er et gen som styrer cellevekst er det teoretisk en økt risiko for kreft ved Sotos’ syndrom. Det har forekommet visse svulstformer og akutt leukemi ifølge publikasjoner, men heldigvis ser det likevel ikke ut til å være en opphopning av kreft ved diagnosen. Derfor er det heller ikke anbefalt at man gjør rutinemessige utredninger for å lete etter svulster (6) slik det anbefales ved visse andre overvekstsyndromer med høyere risiko.

I 2005 gikk Tatton-Brown and the Childhood Overgrowth Collaboration Consortium gjennom de kliniske trekkene hos 239 individer med Sotos’ syndrom (6). De bekreftet at overvekst, typiske ansiktstrekk og lærevansker var til stede hos 90 %. Det ble noterte flere assosierte trekk, som økt benkjernealder, gulsott i nyfødtperioden og nedsatt muskelspenning, epilepsi, skjev rygg (skoliose), hjertefeil og forandringer i nyrer og urinveier. Krampeanfall er beskrevet hos 50 %, hvorav halvparten er definert som epilepsi. Hyperaktivitet ses hos 27-57 %, sinneutbrudd hos 40-81 %, søvnvansker hos 69 % hvorav tidlig oppvåkning var typisk. Ganske nylig er det beskrevet enkelte barn med tegn til bindevevspåvirkning i form av svært elastisk hud (cutis laxa) (9), utvidelse av hovedpulsåren og også lungecyster (1).

Sannsynligvis vil man bli klar over stadig nye symptomer og tegn etter som flere får stilt en sikker diagnose ved hjelp av genanalyse.

Utvikling

De fleste har en umoden motorikk og redusert koordinasjon.

Forsinket tale og motorisk utvikling er vanlig. Graden av lærevansker er svært variabel, men forekommer hos de fleste. Oppmerksomhetssvikt, engstelse og urolig atferd er ikke uvanlig. Atferdsproblemer kan komme til uttrykk i skolealderen og ses oftest hos de med lavest IQ. Iblant kan det foreligge autistiske trekk (10).

Noen ganger er det behov for oppfølging fra BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling).

Spesialpedagogiske tiltak kan være nødvendig. Se egne punkter om kognitive og psykososiale forhold og tilrettelegging for læring og utvikling.

Ernæring, fordøyelse og tannpleie

Spisevansker er vanlig hos de yngste barna, særlig pga nedsatt muskelspenst (hypotoni). Hypotone barn har også større risiko for fordøyelsesplager som refluks (tilbakestrømming av surt mageinnhold til spiserør/svelg). Det kan gi sure oppstøt, oppkast og pustevansker og kan også forveksles med anfall hos de minste barna. Det kan hjelpe med justert spisestilling, sitte mer oppreist. Andre ganger må det behandles med medikamenter eller opereres. Forstoppelse er også en veldig vanlig plage. Begge disse tilstandene kan ha stor betydning for livskvaliteten og må behandles. Undersøkelse hos spesialtannlege kan avdekke manglende tannanlegg eller bittproblemer. God munnhygiene og god forebyggende tannpleie er viktig. Munnmotorisk trening kan noen ganger være påkrevd.

Medisinsk oppfølging

Medisinsk oppfølging retter seg mot de kjente følgetilstander som Sotos’ syndrom kan medføre (1).

Høyvokstheten før puberten kan ofte føre til bekymring hos foresatte for hva slutthøyden vil bli. Hormonbehandling for å stoppe veksten hos høyvokste barn generelt, har tidligere vært mer brukt i Norge enn i mange andre land men er ikke lenger anbefalt (11).

Vekstmønsteret hos ungdom med Sotos’ syndrom vil uansett være slik at voksen høyde kommer innenfor vanlig variasjon i befolkningen ellers (12).

Når sykdom oppstår er det viktig å kjenne til de ulike risikoområdene og henvise til spesialist om nødvendig. Ørebetennelser og urinveisinfeksjoner kan framstå som «hverdagsmedisin», men de er svært viktig å avdekke for å unngå skadelige følger.

Det anbefales undersøkelse av hjerte, nyrer og urinveier samt blodtrykk. Videre inspeksjon av rygg for å se etter skjevhet (scoliose) slik at dette blir oppdaget tidlig og blir fulgt opp. Hos de som har ulike grader av utviklingshemming, er det viktig med regelmessig syn- og hørselsundersøkelser for å sikre optimale forutsetninger for læring, utvikling og sosial samhandling. Personer med Sotos’ syndrom har dessuten økt risiko for nedsatt hørsel, noe som kan forverres av ørebetennelser.

Ved nevrologisk undersøkelse kan man se økte senereflekser med tendens til clonus (økt refleksaktivitet). Noen får påvist utvidelse av hjernens hulrom ved MR av hodet, men dette er oftest av typen som ikke gir økt trykk og derfor ikke trenger behandling. Det er imidlertid en spesialistoppgave å avklare dette. Andre funn kan være manglende corpus callosum (bro mellom høyre og venstre hjernehalvdel). Dette er et vanlig funn også ved mange andre syndromer.

 

Sist oppdatert mai 2020

Illustrasjon som viser mennesker med ulike vansker

Hvordan er det å leve med en sjelden diagnose?

Vi har mye nyttig informasjon på temasidene våre.
Du kan lese dem her!
.

Vil du dele dette med noen andre?