Beskrivelse av trisomi 18

Trisomi 18 syndrom er en alvorlig kromosomforandring. Et ekstra kromosom 18 medfører ofte alvorlige og omfattende misdannelser, veksthemming og alvorlig utviklingshemning. Det er høy dødelighet første leveår.

Forekomst

Kromosomfeil er ikke uvanlig. Rundt ett av 6 000-8 000 levende fødte barn har trisomi 18. I Norge med cirka 53 000 fødsler per år forventes i underkant av 10 barn med trisomi 18 årlig. Antallet som fødes er lavere fordi misdannelser oftere oppdages ved ultralyd og flere velger selektiv abort. Nest etter trisomi 21 (Downs syndrom), er trisomi 18 den hyppigst forekommende trisomi. Det er flere jenter enn gutter som fødes med trisomi 18.

Årsak

Nesten alle med trisomi 18 er født med full trisomi. 

Vanlige celler har to kopier av hvert kromosom, i tillegg til kjønnskromosomene. Kjønnscellene inneholder kun en kopi av hvert kromosom. En feil under kjønnscelledelingen kan føre til at et ekstra kromosom kommer med, i dette tilfellet av kromosom 18. En slik kjønnscelle vil derfor ha to kromosom 18 i stedet for ett. Ved befruktningen vil fars og mors kjønnsceller danne en befruktet eggcelle med tre kromosom 18 (trisomi), istedenfor det normale antallet på to.

Tilstanden kan også skyldes en forandring som oppstår noe senere i celledelingen. Da vil det i det nydannende fosteret oppstå en blanding av celler med trisomi og celler med normalt antall kromosomer, en såkalt mosaikktilstand. I slike tilfeller kan følgene og forløpet bli både mildere og enklere, og utsiktene til overlevelse mye bedre.

Andre sjeldne former for trisomi 18 forekommer. Dette kan skje enten i form av en translokasjon (omstokking av kromosommateriale) eller trisomi for deler av kromosom 18, enten lange arm (q) eller korte arm (p).

Arvelighet

Gjentakelsesrisikoen ligger på under 1 %. Det kan en sjelden gang foreligge høyere risiko for gjentakelse dersom en av foreldrene har balansert translokasjon, det vil si at kromosommateriale har byttet plass mellom to eller flere kromosomer uten tap av genetisk materiale. Gjentakelsesrisikoen avhenger av hvilken translokasjon det er snakk om. Trisomier forekommer hyppigere ved økende alder hos mor.

Foreldre til barn med syndromet bør få genetisk veiledning.

Diagnostisering

Kromosomprøve tatt rett etter fødsel vil bekrefte klinisk mistanke om trisomi 18. Ved dårlig fostertilvekst og påviste misdannelser på ultralyd kan morkakeprøve eller fostervannsprøve gi diagnosen. Fosterdiagnostikk kan påvise trisomi 18 i svangerskapet. 

Symptomer, komplikasjoner og forløp

Symptomer og tegn varierer. Ingen barn har alle, men følgende er beskrevet som vanlig ved trisomi 18: Lav fødselsvekt (under 2000 gram), liten hodeomkrets med avvikende hodeform, små øyne med stor avstand mellom seg, hull i regnbuehinnen (kolobom), høy gane, leppe- og/eller ganespalte, liten underkjeve, noe lavt plasserte ører, avvikende form på brystkassen, brokk, knyttede hender, misdannelser i hender og føtter. Ryggmargsbrokk kan forekomme.

Medfødte misdannelser av indre organer er meget vanlig og en grundig utredning for å finne disse er nødvendig.

Over 90 % av personer med syndromet har hjertefeil. Det vanligste er hull i skilleveggen mellom hjertekamrene og flere samtidig forekommende klaffefeil (pulmonal- og aortaklaffefeil). Andre typer hjertefeil kan forekomme. Man kan lese mer generelt om hjertefeil på nettsiden til Foreningen for hjertesyke barn.

En rekke forskjellige misdannelser i mage- og tarmkanalen er beskrevet. Fra blindt endende spiserør (øsofagusatresi) med eller uten fistel (passasje) til luftrøret, til manglende galleblære. Det er også vanlig med misdannelser i urinveis- og kjønnsorgansystemet (over 50 %), blant annet manglende nyrer, ensidig nyre og hesteskonyre. Misdannelser av de ytre kjønnsdelene hos jenter og at testiklene ikke vandrer ned i pungen hos gutter er også beskrevet.

Andre misdannelser kan være manglende utvikling av brisselen (tymus) (et lymfeorgan foran i brysthulen) og skjoldbruskkjertel (thyroidea).

Barn med trisomi 18 syndrom har en økt infeksjonstendens. Noe av grunnen kan være nedsatt evne og kraft til å hoste opp slim på en tilfredsstillende måte pga muskulær slapphet (hypotoni).

Fra å ha nedsatt muskelspenst i nyfødtperioden, kan muskelspenningen øke etter hvert og kan føre til feilstillinger i ledd. Skjev rygg (skoliose) kan utvikle seg senere. Ofte er fingrene bøyd og har små negler.

Cirka halvparten av nyfødte med trisomi 18 overlever første levemåned. Med kun lindrende behandling, overlever rundt 10 % første leveår. Internasjonale studier viser imidlertid økt overlevelse ved økt bruk av intensivbehandling og kirurgi. 

Årsaken til den høye dødeligheten i første leveår er ikke helt avklart. Hjernestyrte anfall med alvorlig pustestans (apné) er trolig sterkt medvirkende. Ofte er det en kombinasjon av pustevansker, utviklingsforstyrrelse av hjernen, infeksjonstendens, følgetilstander av alvorlig hjertefeil og andre medfødte misdannelser.

Det er registrert en økt tendens til to krefttyper hos barn over ett år, nemlig nyrekreft (Wilms’ tumor) og leverkreft (hepatoblastom). De barna som overlever første leveår, har en alvorlig og sammensatt funksjonsnedsettelse.

Behandling og tiltak

Den første tiden etter fødsel er ofte ernæringsvansker og infeksjoner en utfordring. Etter hvert vil en grundig kartlegging av foreliggende misdannelser og utredning av sansefunksjoner være nødvendig. Videre oppfølging avhenger av de misdannelser som påvises og de funn som gjøres.

Det finnes ingen spesifikk behandling. Men mye kan gjøres for å forebygge komplikasjoner, lindre plager og bidra til en best mulig utvikling. Trisomi 18 syndromet innebærer mange og forskjellige problemstillinger. Fra synlige medisinske og fysiske problemer, til mer skjulte kognitive, emosjonelle og språklige vansker. Det kan være naturlig å fokusere på det mest iøynefallende, men manglende oppmerksomhet på andre symptomer skaper risiko for feilutvikling.

Før år 2000 var det vanlig å ikke gi barn med trisomi 18 intensivbehandling eller kirurgi. Fordi diagnosen ble vurdert som ikke forenelig med liv, ble kun lindring tilbudt. Etter hvert som flere barn med diagnosen lever opp, har holdninger og praksis sakte blitt mer nyansert, og det er en økende forståelse for at behandling må individualiseres og at foreldrenes ønsker må følges. Aktiv behandling av barn med trisomi 18 er imidlertid fortsatt omdiskutert, og mange foreldre opplever fortsatt at barnet ikke får nødvendig helsehjelp fordi det har trisomi 18.

Barna bør følges regelmessig av et sammensatt team der det brede spekteret av medisinske, fysiske, mentale, språklige og emosjonelle utfordringer blir ivaretatt. Jevnlig kontakt med spesialisthelsetjenesten gjennom habiliteringstjenesten anbefales.

Det er etter hvert beskrevet mange som overlever til høyere alder. En studie av 62 barn som var eldre enn ett år, viste at flere kunne gå med gåstol (1). I denne studien var det ingen som utviklet tale, men de hadde en viss omgivelsesbevissthet, kjente igjen egen familie og kunne smile adekvat. De eldre barna hadde i gjennomsnitt en utviklingsalder tilsvarende 6-7 måneder.
.

.

.
Denne artikkelen ble faglig oppdatert 4. april 2023

.