Boforhold

Boforhold

Familier som har barn med Hereditær spastisk paraparese (HSP), eller voksne med diagnosen, vil kunne ha behov for å endre noe i forhold til bosituasjonen sin. Dette kan være at man trenger tilpasning av eksisterende bolig eller anskaffelse av ny. Til dette finnes det ulike låne- og tilskuddsordninger gjennom Husbanken. I de fleste kommuner er det boligkontoret eller Nav som forvalter Husbankens støtteordninger til boligformål, også kalt økonomiske boligvirkemidler. I små kommuner kan det være teknisk etat eller andre som gjør dette. Det er viktig å avklare hvilke behov og ønsker den enkelte og/eller familien har, og hvordan økonomien er nå og antas å bli fremover. Det bør tidlig avklares om det er aktuelt å utbedre eksisterende bolig eller anskaffe en ny, og om det er aktuelt å eie eller å leie. Aktører som aktuell boligmyndighet i kommunen, ergoterapeut og arkitekt kan være til god hjelp i en slik drøfting, planlegging og gjennomføring.

Tilskudd til etablering i egen bolig
Boligtilskudd kan gis til enkeltpersoner i forbindelse med etablering i egen bolig, for eksempel ved kjøp eller nybygg, eller til utbedring og tilpasning av eksisterende bolig. Tilskuddet er behovsprøvd, og det legges blant annet vekt på om husstandens vanskelige boligsituasjon er av varig karakter. Størrelsen på tilskuddet er basert på en helhetsvurdering av behov og mulighet for støtte fra andre offentlige støtteordninger. Tilskuddet skal normalt ikke betales tilbake. Søknad om boligtilskudd sendes til bostedskommunen.

Grunnlån
Grunnlån skal bidra til å fremme viktige boligkvaliteter som miljø, universell utforming, skaffe boliger til vanskeligstilte og husstander i etableringsfase, og sikre nødvendig boligforsyning i distriktene. Lånets målgruppe er enkeltpersoner, utbyggere, boligbyggelag, kommuner, fylkeskommuner, selskaper og stiftelser. Det kan gis til ulike formål, som for eksempel oppføring og utbedring av boliger. Ordningen er ikke behovsprøvd, og det er ingen øvre inntekts- eller formuesgrense. Det er imidlertid et krav at man vil være i stand til å betjene lånet. Søknad om Grunnlån skal sendes til Husbankens regionkontor.

Startlån
Startlån er ment for personer som har vansker med å etablere seg i egen bolig, til utbedring av eksisterende bolig eller for personer som har behov for hjelp for å kunne bli boende i boligen. Startlån er en behovsprøvd låneordning som kan finansiere hele boligkjøpet eller gis som toppfinansiering der andre besørger grunnfinansieringen. Lånet gis fra Husbanken til kommuner for viderelån til enkeltpersoner. Kommunen vurderer selv hvorvidt lån skal gis og størrelsen på lånet. Det er ikke alle kommuner som tilbyr Startlån, og retningslinjene varierer fra kommune til kommune.

Bostøtte
Bostøtte er et tilskudd som skal bidra til å redusere boutgiftene for husstander med lav inntekt. Husbanken og kommunen samarbeider om bostøtteordningen, men all kontakt angående bostøtte går gjennom kommunen.

Å flytte for seg selv
Å bo for seg selv innebærer forpliktelser, gjøremål og utfordringer på mange områder. Enkelte unge med HSP vil ha nytte av å bruke tid på flytteforberedelsene. Det kan være lurt å tenke gjennom hvilke gjøremål og situasjoner de har erfart som vanskelig eller utfordrende. En slik gjennomgang vil bidra til en bevisstgjøring rundt de forholdene som må være på plass før flyttingen kan gjennomføres. Enkelte unge med HSP vil trenge bistand i denne prosessen. Her kan foreldre, søsken, venner, fagpersoner eller andre bidra med verdifulle erfaringer. Det kan også være tips å hente i heftet Fra hjem til hjem utgitt av Helse Sør-Øst i 2006. Heftet handler først og fremst om personer med en utviklingshemning, men det inneholder praktisk informasjon som også kan være nyttig for andre.
Temaer som er aktuelle å vurdere ved overgang til eget hjem kan være:

  • Behov for praktisk bistand og hjelp i hjemmet
  • Planlegging og motivasjon til å få ting gjort til rett tid
  • Husarbeid og måltider
  • Behov for oppfølging av avtaler og lignende
  • Økonomi, håndtering av regninger og liknende
  • Behov for hjelpemidler og tilpasninger rundt dette
  • Hvordan ivareta eller opprette sosialt nettverk
  • Behov for hjelpeverge

For de familiene som har behov for avlastning, vil et tilpasset avlastningsopplegg kunne underlette løsrivelsesprosessen. Les mer om avlastning på Frambus temasider og under menypunktet om trygderettigheter og sosiale tjenester.

For enkelte bør forberedelsene til å flytte for seg selv begynne allerede på ungdomsskolen. Hva er nyttig å kunne for å bli mest mulig selvstendig som voksen? Hva er viktig å lære på skolen som bidrar til å gjøre overgangen til voksenlivet så smidig som mulig? For noen unge med HSP kan det være en god idé å øve seg i å bo utenfor foreldrehjemmet gjennom opphold på folkehøyskole. En slik modningsprosess kan være en god forberedelse til et selvstendig voksenliv. Les mer på Frambus temaside. 

Flere voksne med HSP har behov for praktisk bistand eller andre former for hjelp på ulike arenaer. Hjelp i hjemmet er et eksempel som i varierende grad vil være aktuelt for mange voksne. Det er slik at mange vil kunne klare de fleste praktiske oppgaver selv, men gjerne ved å måtte bruke lengre tid og mer krefter. Denne omkostningen er en del villig til å ta fordi det oppleves verdifullt og tilfredsstillende å klare ting man har klart tidligere. Andre har en annen tilnærming til dette med et ønske om å bruke kreftene sine på andre områder, og velger derfor å motta hjelp i hjemmet, enten fra det offentlige eller fra det private.

Litteratur

  • Norges handikapforbund (NHF) har gitt ut en informativ brosjyre om bolig for personer med nedsatt funksjonsevne. Den finnes i nettversjon her. 
  • Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) har skrevet om bolig for utviklingshemmede. Denne informasjonen kan være nyttig også for de som ikke har en utviklingshemning.
  • Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning (NAKU) skriver om ulike sider ved det å flytte og bo for seg selv på sine nettsider. Også denne informasjonen kan inneholde nyttig informasjon for personer uten utviklingshemning. Blant annet omtales et hefte som viser gode eksempler på ulike boløsninger.

Referanser

  1. Helse- og omsorgstjenesteloven. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). Helse- og omsorgsdepartementet; 2011.

Vil du dele dette med noen andre?