Boforhold

Boforhold

Eget hjem
De fleste unge mennesker flytter etter hvert ut fra foreldrehjemmet til et eget hjem, enten alene eller sammen med andre. For personer med cri du chat syndrom (CDCS) er dette også en naturlig del av livet, men ikke noe en person med diagnosen bare gjør. En flytteprosess for dem krever forberedelser fra kommunens og pårørendes side. Begrepet løsrivelse brukes ofte for å beskrive denne prosessen. En slik prosess er godt beskrevet i Fra hjem til hjem, utgitt av Helse Øst i 2006.

Foreldrehjemmet har vært en trygg base rundt personen med cri du chat syndrom. En flytteprosess kan romme både glede og sorg for begge parter. Det kan være vanskelig for foreldrene å slippe taket, derfor er det viktig at de er trygge på at den som flytter får en trygg og god livsform. Unge med diagnosen har sjeldent tøyd grensene slik ungdom vanligvis gjør, samtidig som foreldrene alltid har vært til stede for å hjelpe. Derfor kan det bli en utfordring for begge parter å gå igjennom en løsrivelse som innebærer en flytteprosess.

En ansvarsgruppe bør være etablert i forkant med tanke på samarbeid med de pårørende om prosessen. Planlegging av en flytteprosess kan være nedfelt i en IP (Individuell Plan) for den som skal flytte. Det er viktig at kommunens ansatte gjennom for eksempel ansvarsgruppen er med på å samarbeide om at prosessen blir en positiv opplevelse, og ikke vanskeliggjøres av dårlig kommunikasjon eller manglende tiltak.

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning (NAKU) har som mål å øke kompetansen om utviklingshemmede ute i kommunene. De påpeker at alle utviklingshemmede skal ha mulighet til et privat og selvstendig liv. Dette innebærer blant annet et liv med trygghet og verdighet i eget hjem. Det er i Norge en politisk enighet om at flest mulig skal eie sitt eget hjem. Derfor er det lagt til rette for lån og tilskudd som personer med lav inntekt kan benytte seg av. Personer med cri du chat syndrom vil ofte kommer inn under betegnelsen unge uføre. De vil da kunne benytte seg av låne- og tilskuddsordningene hos Husbanken som er beskrevet under.

Fra kommunenes side har botilbudet hittil stort sett vært et tilbud om å leie en kommunal leilighet. Ofte ligger disse utleieleilighetene i samme bygg og får navn som samlokaliserte leiligheter eller omsorgsleiligheter. Det har vært gjort et par undersøkelser i forhold til hvordan dette tilbudet fungerer for mennesker med utviklingshemning. Konklusjonen er at det kan bli et svært ensporet tilbud med få muligheter for variasjon etter eget ønske. Det som er viktig er at den enkelte kan velge en boform som passer enten det innebærer å kjøpe/bygge selv eller leie en kommunal leilighet. Kollektive boformer kan passe for noen. Det kan være å dele et felles areal for måltider og andre sosiale samlinger, men med mulighet for å trekke seg tilbake til eget rom. Oslo kommune har laget en veileder om Etablering av borettslag for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

I og med at tilbudet kan variere fra kommune til kommune er det viktig å poengtere at alle mennesker har samme rettigheter til å velge boform og bosted, uavhengig om man har en diagnose eller ikke. Valg av et bosted kan innebære flytting over kommunegrensen. En kommune kan ikke avvise eller avslå en søknad om tjenester selv om vedkommende ikke bor i kommunen på søknadstidspunktet.

Etter å ha flyttet inn i sitt eget hjem vil personer med diagnosen cri du chat syndrom trenge personlig assistanse. Retten til hjelp i hjemmet er regulert i Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 3 §3 -2. 

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) skal gi personer med sammensatte hjelpebehov et mer helhetlig tilbud og større grad av fleksibilitet og frihet enn de tradisjonelle hjelpetiltakene. At den personlige assistansen skal være brukerstyrt, vil si at den som mottar assistansen er arbeidsleder for assistenten(e). Også personer med utviklingshemning og familier med barn med nedsatt funksjonsevne kan få tjenestene organisert som BPA. Rett til å søke om BPA er også regulert i Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 3 §3-8. Les mer om BPA hos ULOBA.

I en del tilfeller har pårørende meldt at det har blitt svært mange tjenesteytere som arbeider rundt en enkelt person som har stort hjelpebehov. For å unngå dette har noen pårørende sammen med kommunene klart å etablere en såkalt oljeturnus (leksempel fra Frambu).  Målet med en oljeturnus er et lite antall tjenesteytere som arbeider i lange skiftordninger som for eksempel en uke i arbeid og to uker fri. Personen som mottar tjenester forholder seg da til samme tjenesteyter over lengre tid og slipper å møte flere forskjellige personer i løpet av døgnet.

Det er viktig å understreke at ethvert hjem skal være tilpasset den som skal bo der. Noen trenger plass til å bevege seg på og har lite behov for sofa og bokreol. Andre, derimot, ønsker sofa midt i stuen og flatskjermen på veggen. Personer med bevegelseshemninger kan trenge garasjeplass til bil og/eller bodplass til trillevogn, kjelker og lignende. Et romslig bad med plass til badekar bør prioriteres og det bør ellers legges til rette for aktivitetene som beboeren setter pris på. Matlaging er en viktig del av hverdagslivet. Det å lage mat sammen er en god opplevelse for alle. Alle har matretter de er spesielt glad i, samtidig er det ikke uvanlig at noen har mindre toleranse for enkelte matsorter. Leiligheten bør ha et kjøkken som er lett tilgjengelig og som gjør det mulig for beboeren å lage mat sammen med for eksempel assistenten.
 
Rapporten “Innfridde mål eller brutte visjoner?” presenterer noen hovedtrender i utviklingen av utviklingshemmedes levekår og tjenester. Blant annet viser rapporten til at utviklingen av nye store kommunale bofellesskap brer om seg. I de senere årene har mange flyttet inn i bofellesskap som er minst dobbelt så store som retningslinjene fra reformårene.

Lån og tilskudd ved etablering av eget hjem
Det er i dag flere muligheter til å etablere et eget hjem for personer med nedsatt funksjonsevne. Personer med cri du chat syndrom kan kjøpe sitt eget sted å bo ved hjelp av lån og tilskudd fra bank og kommune. Det er garanterte tilleggsytelser for personer som er ung ufør før han eller hun er 26 år. Ung ufør er en person som er født ufør eller blir minst 50 % ufør før fylte 26 år. Husbanken gir veiledning om lån og tilskudd for unge uføre eller andre som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Det er mulig å søke om prosjekteringstilskudd først for hjelp til faglig bistand og ved behov hvordan få til et tilpasset hus eller leilighet.

Grunnlån søkes direkte hos Husbanken og skal finansiere et sted å bo for vanskeligstilte personer og personer i etableringsfasen. Dette lånet kan benyttes både til kjøp av nye eller brukte boliger eller bygging av ny bolig. Lånet kan også benyttes til ombygging av en bolig for at den skal være tilrettelagt for den som skal bo der.

Startlån er et behovsprøvd lån som deles ut av kommune eller bydel. Dette lånet er et tilbud for dem som har problemer med å etablere seg på boligmarkedet. Startlånet kan finansiere inntil 100 % av kjøpesummen eller som toppfinansiering på annet lån. Lånet gis på Husbankens gunstige betingelser og har ingen krav om egenkapital eller kausjon. Her er heller ingen øvre aldersgrense. Startlånet kan ikke benyttes til kjøp av møbler, finansiering av oppussing, depositum eller kjøp av obligasjonsleilighet.

Boligtilskudd er et behovsprøvd tilskudd som gis til vanskeligstilte på boligmarkedet som unge uføre. Søknaden sendes til kommunen og hvor mye tilskudd den enkelte kan få er avhenger av boligbehov, husstandens økonomi og muligheter for andre offentlige støtteordninger, som for eksempel bostøtte. Tilskudd til prosjektering eller utredning i forkant av prosjektering kan dekke utgifter på inntil kr 12.000.

Bostøtte er et statlig, månedlig tilskudd som administreres av Husbanken og kommunene. Dette tilskuddet er til hjelp for å mestre boutgiftene etter at den det gjelder har etablert seg i eget hus eller leilighet. Bostøtten er beregnet på personer med lave inntekter og høye boutgifter. Støtten gis i dag kun til personer med en eller annen form for trygd.

Vil du dele dette med noen andre?