Boforhold

Boforhold

Boforhold


Dystrofia myotonika (DM) er en systemsykdom som kan ramme mange av kroppens organer og funksjoner. Hvordan den enkelte rammes og hvilke konsekvenser sykdommen får i hverdagen, vil være individuelt og er avhengig av hvilken form for DM personen har og når sykdommen debuterer.

Hjemmebaserte tjenester
Pleie- og omsorgstjenester i private hjem ytes etter to lovverk: lov om sosiale tjenester og lov om helsetjenesten i kommunene. Hjemmebaserte tjenester omfatter blant annet praktisk bistand og opplæring etter lov om sosiale tjenester, samt hjemmesykepleie etter lov om helsetjenesten i kommunene. Hjemmebaserte tjenester kan være organisert ulikt og ha forskjellige navn i ulike kommuner.

Personer med DM  kan ha behov for hjelp i hjemmet til for eksempel personlig hygiene, medisinering eller til praktiske gjøremål som vask av gulv og innkjøp av varer. Tjenestene kan også tilbys barnefamilier.

DM kan medføre nedsatt funksjonsevne, muskelplager, økt trettbarhet, vanskeligheter med ”å komme i gang” og tiltaksløshet. Det kan derfor være vanskelig å utføre dagliglivets krav i forhold til egenomsorg og fysiske utfordringer, som for eksempel vask av gulv. Les mer i medisinsk beskrivelse.

Saksbehandling
Kommunen kan hjelpe til med å søke. Du kan selv henvende deg til kommunen eller andre kan gjøre det for deg etter fullmakt fra deg. Søknader sendes kommunen og blir behandlet fortløpende. For å komme i kontakt med hjemmebaserte tjenester kan du henvende deg direkte til tjenesten eller til kommunens servicetorg som vil veilede videre.

Individuell plan (IP)
Personer med DM kan ha behov for langvarige og koordinerte tjenester. Det er viktig at alle tjenester som personen har behov for forankres i den individuelle planen. Behovet for hjelp i hjemmet bør nedfelles i en individuell plan. Les mer om individuell plan på Frambus temasider.

Praktisk bistand
Alle som er helt avhengig av praktisk bistand for å klare dagliglivets gjøremål har etter lov om sosiale tjenester krav på hjelp etter en individuell vurdering.

Praktisk bistand er en fellesbetegnelse for hjemmehjelp og andre tjenester til dem som ikke lenger greier de daglige oppgavene i hjemmet. Søknaden kan komme fra personen med diagnose selv eller fra andre med fullmakt. Søknad om hjemmehjelp må være skriftlig. Kommunen bestemmer i samarbeid med søker hvilke tjenester som skal gis. Det er vanlig at ansatte i hjemmetjenesten kommer på hjemmebesøk og ser på behovene sammen med søker. Eksempler på praktisk bistand er hjelp til personlig hygiene som dusjing, rengjøring, matlaging, innkjøp og følge til lege eller til andre instanser.

Hjemmehjelp er ikke gratis. Tjenesten betales for etter vedtatte satser og er inntektsregulert.

Brukerstyrt personlig assistanse
Tjenestetilbudet kan organiseres som brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer med omfattende funksjonsnedsettelser. Tjenesten gjelder også for barn. Brukerstyrt personlig assistanse er en ordning som kommunene plikter å ha på linje med de andre lovregulerte tjenestene etter sosialtjenesteloven.

Regjeringens rundskriv om brukerstyrt personlig assistanse sier:”Brukerstyrt personlig assistanse er en alternativ organisering av praktisk og personlig hjelp for sterkt funksjonshemmede som har behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Brukeren har rollen som arbeidsleder og påtar seg større ansvar for organisering og innhold i forhold til sine behov. Innen de timerammer som kommunens vedtak om praktisk bistand angir, kan brukeren i prinsippet styre hvem han/hun vil ha som hjelper(e), hva assistenten(e) skal gjøre, hvor og til hvilke tider hjelpen skal gis.”

Les regjeringens rundskriv om brukerstyrt personlig assistanse (2000) her og utvidelse av målgruppen (2005) her.

Du kan også lese mer om brukerstyrt personlig assistanse på Ulobas nettsted.

Trygghetsalarm
Personer med DM som bor alene kan ha behov for trygghetsalarm. Nedsatt funksjonsevne gjør at dersom de for eksempel faller på gulvet kan det være vanskelig å komme seg opp igjen. Målgruppen for tildeling av trygghetsalarm etter lov om sosiale tjenester er eldre, funksjonshemmede og andre som kan føle seg utrygge ved å bo alene. Brukeren bærer trygghetsalarmen på seg for å kunne tilkalle hjelp i akutte situasjoner. Trygghetsalarmen er knyttet til en vaktsentral, som formidler kontakt videre til hjemmesykepleien. Vaktsentralen eller kommunens personell rykker ut hele døgnet hvis alarmen går. Trygghetsalarm er i utgangspunktet ikke en lovpålagt tjeneste, men kan ytes for å dekke et hjelpebehov som gir rett til tjenesten etter sosialtjenesteloven.

Matombringning
Personer med DM kan ha fysiske vanskeligheter med å planlegge, gjøre innkjøp og tilberede mat dersom funksjonsevnen er nedsatt og boligen ikke er tilrettelagt tilstrekkelig. Økt trettbarhet og nedsatt evne til ”å komme i gang” gjør også at mange har store utfordringer i forhold til dette. Les om ernæring ved DM her.

Matombringing er en tjeneste for hjemmeboende eldre eller funksjonshemmede som på grunn av sykdom, alder eller andre årsaker ikke er i stand til å ivareta sitt ernæringsbehov. Matombringing innebærer at mat, i hovedsak ferdiglaget middag, blir levert hjem til søkeren. Ordningen kan være organisert ulikt i ulike kommuner. Noen steder blir maten levert hver dag, andre steder en gang pr uke og da i frosne porsjonsformer som tas opp fra fryseren og varmes. Tjenesten er i utgangspunktet ikke lovpålagt, men matombringing kan ytes for å dekke et hjelpebehov som gir rett på tjenesten. I slike tilfeller ytes tjenesten etter sosialtjenesteloven.

Les rundskriv I-6/2006 for presisering av regelverk for egenandelsbetaling for sosiale tjenester.

Hjemmesykepleie
Personer med DM kan ha behov for hjemmesykepleie fordi funksjonsnedsettelsen kan føre til vansker med personlig stell. Det kan også være behov for hjelp med medisinering, tarmskylling og med pustehjelpemidler.

Hjemmesykepleie er en lovpålagt tjeneste som gis til alle som har et reelt behov for nødvendig helsehjelp i hjemmet. Tjenesten ytes etter lov om helsetjenesten i kommunene og er en viktig tjeneste for syke og hjelpetrengende som bor hjemme. Etter kommunehelsetjenesteloven har kommunen plikt til å yte nødvendig helsehjelp til enhver som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen, og de hjelpetrengende har på sin side tilsvarende rettskrav på nødvendig helsehjelp.
Kommunen har plikt til å behandle søknaden så snart som mulig. Det vil bli fattet et vedtak som gir opplysning om du har fått tjenesten du har søkt på eller ikke og hva tjenesten omfatter.

Les mer om sykepleietjeneste i kommunens helsetjeneste hos Lovdata.

Hva som anses nødvendig, det vil si hvilke behov og hvilke tiltak som skal settes inn for å dekke behovet på en faglig forsvarlig måte, avgjøres på bakgrunn av en helsefaglig vurdering. Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene av 1. juli 2003 fastslår hvilke grunnleggende behov som skal ivaretas.

Eksempler på nødvendig medisinsk hjelp er å gi medisiner, sårstell, personlig stell og hygiene samt å formidle kontakt med lege eller andre instanser. Tjenesten gis av sykepleier eller annen helsearbeider.

Tjenesten er gratis. Søknad om hjemmesykepleie rettes til kommunen muntlig eller skriftlig og kan komme fra deg eller andre. Hjemmesykepleie tildeles etter en individuell og faglig vurdering.

Aktuelt regelverk
– Lov om sosiale tjenester
– Lov om helsetjenesten i kommunene
– Pasientrettighetsloven
– Forvaltningsloven

Aktuelle lenker
www.lovdata.no
www.regjeringen.no
www.helsedirektoratet.no (helsedirektoratet)
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod.html (helse- og omsorgsdepartementet)
www.helsetilsynet.no

Rettigheter ved tilskudd- og låneordninger
Det finnes ulike tilskudd- og låneordninger for de som har behov for det. Personer med DM kan søke om både grunnlån og startlån.

Hvis boligen din trenger spesialtilpasning kan du søke om prosjekteringstilskudd og tilskudd for tilpasning av bolig.

Det kan også søkes om bostøtte og boligtilskudd.

Les mer om rettigheter på Frambus temasider.

Vil du dele dette med noen andre?