Fritid

Fritid

Bevegelsesvansker med stivhet og gradvis svekkelse av musklene i bena, nedsatt utholdenhet og andre motoriske vansker er i ulik grad beskrevet hos personer med Hereditær spastisk paraparese (HSP). Slike vansker vil også gjøre seg gjeldende på fritiden og i organiserte aktiviteter, og flere vil trenge ekstra støtte for å fungere i, og mestre, fritidsaktiviteten. Mange med HSP opplever økt trettbarhet og at de må porsjonere med kreftene. For voksne med diagnosen kan det være en utfordring å balansere kreftene som skal brukes i arbeidslivet og kreftene man skal bruke i fritid og sosiale relasjoner. Dette er avveininger den enkelte må ta selv. Både deltakelse i arbeidslivet og på fritidsarenaen er som kjent områder som gjerne gir helsegevinster.

Samarbeid, også om fritiden
Enkelte med HSP trenger bistand for å kunne planlegge og gjennomføre ønskede fritidsaktiviteter alene eller sammen med andre. At aktiviteten er selvvalgt og tar utgangspunkt i noe personen liker og er interessert i er vesentlig. Noen trenger også bistand til å velge. Her kan det være nyttig med både uformelle samtaler og mer formalisert og planmessig involvering for å motivere og tilrettelegge for en aktiv fritid. Det handler om å utnytte egne muligheter og bryte barrierer.

Det er viktig at temaet fritid blir prioritert i individuell plan, i ansvarsgruppen, på skolen og i det offentlige tjenesteapparatet. Utfordringen for mange familier er at det blant tjenesteyterne sjelden er noen som har et formalisert ansvar for å tilby en meningsfull fritid. Dette er i hovedsak overlatt til den nærmeste familie. I tillegg til å finne frem til egnede fritidsaktiviteter, må familien enten selv delta eller sørge for tjenester som er rettet mot fritiden. Hva som skal skje på fritiden bør derfor forankres i personens individuelle plan.

Støttekontakt
Støttekontaktordningen kan i stadig større grad utformes ut fra den enkeltes behov. Saksbehandlere har mulighet til å bevilge midler til deltakelse i tilrettelagte aktivitetsgrupper eller til å inngå samarbeid med lokale frivillige organisasjoner, fremfor å velge den tradisjonelle én-til-én-modellen. Det åpnes med dette for en mer kreativ og fleksibel bruk av tjenesten med mulighet for større tilpasning til lokale forhold. Det gir muligheter både innenfor idretten og på en rekke andre områder.

Et eksempel på dette er konseptet “Fritid med bistand” hvor støttekontaktmidlene gis direkte til en person som allerede er i et lag/forening som den enkelte vil inn i, noe som kan bidra til en smidigere og mer usynlig form for hjelp. Dette er også en god ordning i de tilfeller man har vedtak på støttekontakt, men ingen personer til å effektuere dette.

Treningskontakt er et annet eksempel på alternativ bruk av støttekontakt. Treningskontakt er betegnelsen på støttekontakter som har fått opplæring i ulike former for trening. En treningskontakt vil motivere brukere til å drive fysisk aktivitet og bidrar til å finne aktiviteter som kan passe for den enkelte bruker. Oslo Idrettskrets skriver blant annet på sine hjemmesider at de ønsker “å bidra til at fysisk aktivitet blir mer tilgjengelig for personer med vedtak om støttekontakt slik at de kan benytte idrettens aktivitetstilbud. Målet […] er å nå personer i alle aldre som faller utenfor den ordinære idrettslagsvirksomheten og som har behov for støtte på fritiden slik at det kan oppnås bedre helse, økt bevegelsesglede og danne sosiale nettverk”. Les mer om treningskontakt her.

Les mer om mulighetene på www.fritidforalle.no. Her finnes stoff om tilrettelagt fritid, støttekontaktordningen, praktiske eksempler fra kommuner, lenker til prosjekter m.m.

Tilrettelegging for økt deltakelse i fritidsaktiviteter
Med utgangspunkt i den enkeltes interesser, er det nødvendig å finne frem til vedkommendes evner, ferdigheter, ressurser og mulige begrensninger. En slik kartlegging vil synliggjøre behovet for støtteressurser og hva slags tilbud som kan være aktuelle. Ved større bistandsbehov kan omsorgstjenesten og habiliteringstjenesten også opptre som aktører på fritidsarenaen gjennom kartleggings- og oppfølgingsarbeid knyttet til den enkelte. De kan av og til være involvert i egne tilrettelagte aktivitetsgrupper.

Idrettskretser, særforbund og interesseorganisasjoner har konsulenter, kontaktpersoner og koordinatorer som kjenner til tilbud lokalt og nasjonalt. De kan også bistå med tilrettelegging av aktiviteter for personer med nedsatt funksjonsevne. Lokale idrettslag, foreninger og klubber kan redegjøre for egne aktiviteter og hvilke mulige krav som må oppfylles for å kunne delta i disse.

Kommunale støttespillere og konsulenter kan være oppvekstetat, kulturetat, servicekontor, sosialkontor med flere. Disse har lokalkunnskap om løpende tilbud og spesielle satsninger. En av de offentlige etatene i kommunen har ansvar for oppfølging og formidling av støttekontakttjenesten. Hjelpemiddelsentralen kan formidle aktivitetshjelpemidler etter behov. Barn og unge under 26 år kan få hjelpemidler til trening og stimulering for å opprettholde og/eller bedre motorisk og kognitiv funksjonsevne. Les mer om hjelpemidler her

Personer med de komplekse formene for HSP kan ha mer omfattende problematikk og derfor ha behov for en annen type tilrettelegging enn den utelukkende fysiske. Rammer som gir tydelig struktur og forutsigbarhet kan være en fordel for enkelte. Det kan være nyttig med tverrfaglig involvering for å vurdere fysiske barrierer som transport, tilgjengelighet, tilstrekkelig med hjelp, kognisjon osv. Generelt vil personer i de lokale aktivitetstilbudene kunne ha behov for veiledning fra fagpersoner som har kunnskap om funksjonsnedsettelsen, slik at ledere og instruktører i fritidstilbud får god og relevant informasjon om hva diagnosen innebærer. Et godt tverrfaglig samarbeid er viktig i forberedelses- og oppstartsfasen av aktuelle aktivitetstilbud. Her kan ansvarsgruppa være en nyttig samarbeidspartner. Videre kan det være nyttig at noen påtar seg et konkret ansvar for fritidstilbudet til de som trenger mest bistand, og det bør fremkomme i den individuelle planen hvem dette er.

Transporttjeneste, parkeringstillatelse og ledsagerbevis
Transporttjeneste (TT-tjeneste) er en ikke lovfestet fylkeskommunal ordning som ofte administreres av kommunen. Ordningen omfatter som regel et begrenset antall fritidsreiser. Den er kun aktuell for personer med HSP som ikke kan benytte offentlige kommunikasjonsmidler. Ordningen administreres ulikt i kommunene. Det må søkes skriftlig, med detaljert beskrivelse av transportbehovet og det kreves legeerklæring. Dersom ordningen innvilges, må det betales egenandel. Kontakt egen kommune for mer informasjon.

Med bakgrunn i en forskrift fra Samferdselsdepartementet, kan det gis dispensasjon fra enkelte parkeringsbestemmelser for personer som har vanskeligheter med å bevege seg over en viss avstand. Ordningen administreres av ulike kontorer i kommunene. Søknaden må være skriftlig og det kreves legeerklæring. Dispensasjonen gjelder ikke på private parkeringsplasser. Les mer om dette her.

Ledsagerbevis er en ikke lovfestet ordning som bygger på retningslinjer fastsatt av Statens råd for likestilling av funksjonshemmede. Målet er å forebygge isolasjon og å bidra til økt livskvalitet ved å gjøre det mulig for personer med nedsatt funksjonsevne som trenger assistanse, å delta på ulike arrangementer uten å måtte betale dobbelt pris. Ordningen er innført i nesten alle kommuner og er en god hjelp for mange med HSP som trenger ledsager til fritidsaktiviteter. Les mer om ledsagerbevis hos Bufetat.

Litteratur og lenker til mer informasjon

  • Fritid for alle – Mangfold i støttekontakttjenesten.
  • Fritid med bistand. På denne nettsiden presenteres en metode som går ut på å hjelpe mennesker med ulike bistandsbehov inn i selvvalgte fritidsaktiviteter. Metoden bygger på et mestringsperspektiv, med fokus på den enkeltes muligheter, ønsker, drømmer og behov.
  • Inkluderingsveileder. Hvordan kan ungdomsorganisasjonene legge bedre til rette for aktiv deltakelse for funksjonshemmet ungdom?
  • Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2011) Grenselaus fritid. Om å inkludere barn og unge med funksjonsnedsettingar i fritidsaktiviteter
  • Løvgren, M. (2009) NOVA-rapport nr 9/09 om Unge funksjonshemmede. Selvbilde, sosial tilhørighet og deltagelse i fritidsaktiviteter.
  • Helsedirektoratet (2011) Overskudd og trivsel for ALLE – helsefremmende og forebyggende arbeid for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Oslo, Helsedirektoratet. (IS-1886). 
  • Norges Idrettsforbund. Idrett for funksjonshemmede i Norge.
    Sosial- og helsedirektoratet (2007) Sammen med andre – Nye veier for støttekontakttjenesten. Oslo, Sosial- og helsedirektoratet. (IS-1451)
  • Barne- og likestillingsdepartementet (009) Ungdoms fritidsmiljø. Ungdom, demokratisk deltakelse og innflytelse. Oslo, Barne- og likestillingsdepartementet Utredning fra ekspertgruppe

Referanser

  1. Helse- og omsorgstjenesteloven. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). Helse- og omsorgsdepartementet; 2011

Vil du dele dette med noen andre?