Høyere utdanning
Høyere utdanning
Dystrofia myotonika (DM) er en systemsykdom som kan ramme mange av kroppens organer og funksjoner. Hvordan den enkelte rammes og hvilke konsekvenser sykdommen får i hverdagen, vil være individuelt og er avhengig av hvilken form for DM personen har og når sykdommen debuterer.
.
Tilrettelegging av studie- og arbeidsplass
Alle studiesteder skal være tilrettelagt for studenter med funksjonshemninger, ifølge norsk lov (1). Likevel er det stor variasjon mellom studiestedene. Studiestedene har rådgivnings- eller konsulenttjeneste for funksjonshemmede studenter som tilbyr følgende tjenester:
.
- behovsutredning og rådgivning
- utlån av ulike typer hjelpemiddel
- tilpasning på lesesalen
- tilrettelegging til eksamen
- utprøving av datautstyr
- testing av dyslektikere og utskriving av attest
- tilrettelegging av det fysiske miljøet
Unge funksjonshemmede har en nettside med informasjon som kan være nyttig for ungdom som planlegger eller er i utdanning.
.
Rettigheter
Universitetsloven (1) gir studenter med særskilte behov rett til tilrettelegging, så langt det er mulig og rimelig. En slik tilrettelegging må ikke føre til reduksjon i faglige krav (§ 4-3).
.
Også når det gjelder søknad til høyere utdanning, kan man søke om særskilt vurdering ved opptak. Dette gjelder hvis du mener at du har dårligere karakterer enn det som kreves på grunn av sykdom eller funksjonsnedsettelse. Det er opp til det enkelte lærestedet å vurdere dette (§7-13) (2). Søknadsfristen for særskilt vurdering er tidligere enn ved samordnet opptak.
.
Man kan også søke om dispensasjon fra kravet om generell studiekompetanse (§3-2) (2).
.
Det finnes også mulighet for å søke om forhåndsløfte (gjelder kun høyskoler, ikke universitet) slik at man kan planlegge i god tid. For å få dette må man søke tidligere enn samordnet opptak.
.
Det finnes også lover og retningslinjer som regulerer den fysiske tilgjengeligheten på universitet og høyskoler. Men det varierer fra bygg til bygg hvor godt tilrettelagt det er. Ta kontakt med studiestedet tidlig for å se hvilke tilretteleggingsmuligheter som finnes og hva som eventuelt må endres.
.
Folkehøgskole – et modningsår
Folkehøgskole vil for mange kunne fungere som et modningsår der man kan fordype seg i fag og dyrke interesser i et sosialt fellesskap. Mange opplever at de lettere kan ta valg med hensyn til videre utdanning og valg av yrke etter et år på folkehøgskole. Samtidig vil de fleste oppleve at de blir mer selvstendige ved å bo på internat i et trygt miljø i god avstand fra foreldrehjemmet. Noen folkehøyskoler tilbyr tilrettelagte linjer hvis man har behov for ekstra støtte og hjelp i hverdagen. Det finnes flere tilskuddsordninger. En oversikt over disse og samt de ulike skolene som finnes finner du på www.folkehogskole.no.
Referanser
- Lov om universiteter og høyskoler (Universitets- og høyskoleloven). 4.januar 2005 nr 15
- Forskrift om opptak til høyere utdanning. 31.januar 2007 nr 173.
.
