Musikk og musikkterapi

Jente med Retts symdrom slår på tromme

Musikk og musikkterapi

Erfaring har vist at musikkterapi åpenbart har god virkning på jenter med Retts syndrom og øker deres mulighet til kommunikasjon. Deltakelse i musikk kan gi høyere livskvalitet og bidra til identifikasjon, opplevelse av egenaktivitet og egen verdi samt følelsen av tilhørighet til familie, samfunn og kultur.

For jenter med Retts syndrom kan musikken fungere som en primær møteplass og verktøy for kommunikasjon.

Bruk av musikk kan bidra til å skape fine samspillsituasjoner hvor jenta skiftevis lytter og svarer. Aktiv deltagelse kan ofte bli provosert frem ved at en handling ikke blir fullført, for eksempel ved ikke å spille siste tonen eller strofen av en melodi.

Den lyst- og motivasjonsfaktor som musikk kan skape er uvurderlig med tanke på dialog, kommunikasjon og innlæring. Det er noe man kan utnytte på ulike måter, i lek, i hverdagsrutiner og som støtte til verbal informasjon. Musikken er også en glede i seg selv, å bare lytte til, og musikk er et viktig middel til å oppnå en dialog.

Erfaringer vi har gjort gjennom vårt arbeid på Frambu har vist oss at ved å benytte sanger og musikk jentene kjenner godt, kan man oppnå mye i forhold til samhandling og kommunikasjon. Musikk og sang/musikk aktiviteter er også gode med tanke på å gi jentene en mulighet for sosial tilhørighet og dele felles opplevelser med andre, da gleden over musikk er lett å dele.

Det å benytte sang og musikk enten ved at man spiller og synger selv eller benytter ferdig innspilt musikk vil være en viktig motivasjonsfaktor for jenter med Retts syndrom. Selv om vi i det videre kommer til å referere til musikkterapi i stor grad så betyr ikke det at man skal avstå fra bruk av dette dersom man ikke har tilgang på en musikkterapeut.

Dr. Andreas Rett anbefalte allerede i 1982 musikkterapi for jenter med Retts syndrom som en form for behandling basert på observasjoner han hadde gjort av hvordan musikken vekket positiv respons hos dem (1). Cochavit Elefant viser til anerkjent litteratur som viser hvordan musikk og musikkterapi stimulerer og motiverer jentene å ønske å være i samspill og kommunisere med sine omgivelser, så vel som å utvikle deres kognitive, følelsesmessige, sensomotoriske og fysiske ferdigheter (1).

Erfaring har vist at musikkterapi åpenbart har god virkning på jenter med Retts syndrom og øker deres mulighet til å være aktive og deltagende.

I denne videoen kan du se et eksempel på bruk av musikk:

Rettcenteret i Sverige viser i sin bok om Retts syndrom til ulike studier som sier hvilken påvirkning musikk har og hvordan favorittlåter og -artister, musikkvalg og musikksmak motiverer til aktivitet eller virker beroligende (2).

Musikken spiller en betydningsfull rolle for velværet, spesielt for personer med Retts syndrom. I boka vises det også til at foreldre har uttalt at musikk kan brukes som medisin i ulike sammenhenger, som for eksempel mot uro og angst, som førstehjelp, i sammenheng med lege- og tannlegebesøk, for å få kontakt med jenta og for at hun skal få kontakt med sine omgivelser og for å sovne inn.

For noen kan musikken fungere som en møteplass for kommunikasjon. Ord og opplevelser som støttes av en melodi gir en helt annen forståelse enn om man bare prater.

Deltakelse i musikk og musikkterapi kan gi høyere livskvalitet og bidra til identifikasjon, opplevelsen av egenaktivitet og egen verdi, samt følelsen av tilhørighet til familie, samfunn og kultur.

Mange er svært bestemte i sitt musikkvalg og har sine favorittlåter, favorittartister og til og med favorittinnspillinger. Musikksmaken er personlig og varierer i samme utstrekning som hos alle andre, selv om barnesanger viser seg å være betydningsfulle til og med i voksen alder. Mange bytter sine favorittsanger etter en tid og utvider dermed både sitt indre og ytre musikalske rom (2).

Ren musikkterapi er noe som kan være til stor hjelp for mange av jentene, men det er dessverre bare et fåtall som har jevnlig tilgang på musikkterapeut. Det er derfor viktig at man bruker musikken som hjelpemiddel i alle de situasjoner der det viser seg nyttig og skaper glede, selv om det ikke er musikkterapeut tilgjengelig. Veiledning fra en musikkterapeut kan imidlertid gi gode ideer til metodisk opplegg i det daglige.

Lyst- og motivasjonsfaktoren musikk kan skape, er uvurderlig med tanke på dialog, kommunikasjon og innlæring. Dette er noe man kan utnytte på ulike måter, i lek, i hverdagsrutiner og som støtte til verbal informasjon. Musikken er også en glede i seg selv, å bare lytte til, og musikk er et viktig middel til å oppnå en dialog.

Selv om det ikke skulle være tilgang på musikkterapeut er det som nevnt allikevel viktig å bruke musikk i alle situasjoner som er nyttig og skaper glede. Musikkterapeutiske opplegg kan gi gode ideer til enkel bruk i daglige situasjoner.

I denne videoen kan du se et eksempel på musikk og dans: 

 

Andre eksempler

Musikkterapeut Jarle Obrestad har skrevet oppgaven ”Musikkterapi som pedagogisk metode med utgangspunkt i en elev med Retts syndrom. Hvordan gjennomføre et musikkterapeutisk opplegg ut fra en gitt målsetting i arbeidet med en elev med Retts syndrom”. Her viser han hvordan et musikkterapeutisk opplegg fungerte for en elev med Retts syndrom.

Obrestad sier noe om musikkens funksjoner i pedagogisk sammenheng. Musikk kan brukes for å fange oppmerksomhet. Musikk kan virke strukturerende på læringen. Musikk kan ha stor appell og virke stimulerende og motiverende på mange. Musikk som nonverbal uttrykksform kan fungere som et alternativt kommunikasjonshjelpemiddel blant personer med svakt utviklet verbalspråklig uttrykksevne, spesielt for de som mangler verbalt språk. Hans hovedmålsettinger knytter seg til tre bestemte målområder:

  • Kommunikasjon og samspill
  • Motorisk trening
  • Sosial trening og stimulering

I denne oppgaven kan man få detaljer og ideer om delmål og utarbeiding av plan for en musikkaktivitet. Han beskriver mestringsopplevelser, økt egenaktivitet og kommunikasjon gjennom musikalske aktiviteter, som

  • Stjernedryssaktivitet:
    Her er målet å tilrettelegge for muligheter for
    – aktiv deltakelse/utfoldelse
    – skape forventning, motivere og invitere til spilling
    – fremme mål- og viljestyrte bevegelser – mestringsopplevelse
  • Bjellekrans:
    Målet er opplevelse av og fremme muligheter for samspill mellom hennes spill på bjellekrans og han på piano
  • Tromme:
    Målet er å fremme mål- og viljestyrte bevegelser. Spill på tromma ut fra interesse, indre motivasjon og lyst – meningsfull måte å bevege seg på – opplevelse av mestring.
  • Ha det bra:
    Mål: Å takke for innsatsen, summere opp viktige begivenheter, takke for denne gang, vi ses igjen. En sluttmarkering (fast ytre ramme)

Sissel Johanna Bakken har skrevet en bok som består av to deler (3). Første del omhandler betraktninger forfatteren har gjort seg gjennom sitt arbeid med barn og voksne som har omfattende funksjonshemninger. Her er tema som menneskesyn, musikalitet, råd og tips for musikkstunden og glimt fra hennes arbeid.

Andre del består av metodikk inndelt i ulike kategorier som dans, instrumentalt samspill, bevegelsessanger, rytmer og rim. Dette er først og fremst en bruksbok med over 100 sanger og mange gode forslag til aktiviteter for målgruppen. Opplevelser av kontakt og fellesskap vektlegges framfor læring og trening. De som lever i en verden der vår språklige og intellektuelle virkelighet mister sin betydning, kan være veivisere til vesentlig livsverdier: Trygghet, nærhet og glede.

Märith Bergström-Isacsson arbeider som musikkterapeut ved Rett Center i Östersund og er tilgjengelig for spørsmål på telefon, e-postdialoger og forelesningsoppdrag.

Hun har skrevet Musik och Retts syndrom – en musikkterapeutisk tolkning, som behandler så vel musikkterapi som Retts syndrom og autonome funksjoner. Boka kan kjøpes fra Rett Center.

Cochavit Elefant er musikkterapeut og førsteamanuensis ved Grieg akademiet i Bergen. Hun har skrevet om Retts syndrom og bruk av musikk (4,5). Noen av hennes arbeider kan man finne under hennes navn på Musicterapyworld. (Informasjonen her er på engelsk.)

Frambu har vi erfart at betydningsfull musikk lagt til kjente bilder i en digital fotopresentasjon skjerpet oppmerksomheten og ga betydelig større respons hos jentene. Noen av erfaringene våre beskrives nærmere på side 5 i skrivet Datamaskin som hjelpemiddel for jenter med Retts syndrom.

For å skape oversikt over dagen og forberede neste aktivitet, laget vi et opplegg som er nærmere presentert i skrivet Bruk av musikk, bilder og datamaskin som dagkasse og aktivitet for jenter med Retts syndrom.

.
Referanser

1) Elefant C. & Wigram T. Learning ability in children with Retts syndrome. Brain and development 2005; 27. S 97-101.

2) Retts syndrom – Hur kan det se ut och vad kan man göra? s. 25-27

3) Sissel Johanna Bakken – Når gleden er målet – Musikk, lek og samhandling med barn og voksne (ad Notam Gyldendal 1998 ISBN 82-417-0800-9) 352 sider pluss CD-plate med 69 sanger (kr. 390)

4) Elefant C. Enhancing communication in girls with Retts syndrome through songs in music therapy Aalborg , Aalborg universitet; 2002. 315s

5) Elefant C, Lothan M (2004) . Retts syndrome: Dual Intervention – Music and Physical Therapy . Nordic Journal of Music Therapy . 2004;13(2)172

.

Vil du dele dette med noen andre?