Pedagogisk kartlegging

Pedagogisk kartlegging

Et barn som viser forsinket utvikling på et eller flere utviklingsområder bør henvises til pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) i kommunen. PPT skal sørge for at det blir utarbeidet en sakkyndig vurdering som redegjør for barnets spesielle behov, samt viser om barnet har behov for spesialundervisning og hvilket opplæringstilbud som bør gis. Les mer om dette i Opplæringsloven kap. 5.

Den sakkyndige vurderingen skal danne grunnlaget for individuell opplæringsplan (IOP). IOP bør være basert på en tverrfaglig utredning og ta hensyn til hele barnet. Planen skal vise målene og innholdet for opplæringen, samt hvordan opplæringen skal organiseres. Les om Spesialpedagogiske rettigheter før opplæringspliktig alder og Rett til spesialundervisning i grunnskolealderen på Frambus temasider.

For mange personer med fragilt X syndrom (FXS) kan deltakelsesfokusert IOP være et godt alternativ til IOP. Se  Se Statpeds mal for deltakelsesfokusert IOP.

For å kunne utarbeide en IOP/IODP bør barnets ferdigheter innenfor de ulike utviklingsområdene kartlegges. For å finne fram til riktige opplæringsmål, metoder og materiell bør en slik kartlegging være tverrfaglig, helhetlig og regelmessig. IOP/IODP bør være en del av individuell plan (IP). Les mer om IP på Frambus temasider her.


Pedagogisk kartlegging av personer med fragilt X syndrom

Personer med FXS er i mange tilfeller vanskelig å teste formelt med standardiserte tester. Dette er fordi mange av disse testene krever en viss språklig funksjon, samt en evne til å utføre oppgaver på oppfordring fra testeren. Der det er mulig å teste med formaliserte tester er det ofte PPT og/eller habiliteringstjenesten som gjennomfører dette. Enkelte skoler har også spesialpedagogisk kompetanse som gjennomfører noen standardiserte tester.

Den pedagogiske kartleggingen bør i tillegg til standardiserte tester være basert på observasjoner, gjerne med bruk av video samt samtaler med foreldre og andre nærpersoner. Nært samarbeid mellom foreldre, barnehage/skole, PPT, habiliteringstjenesten og andre involverte aktører er viktig for å sikre helheten i kartleggingen. Kunnskapen og erfaringen som foreldre til personen med FXS er avgjørende og har stor betydning for best mulig forståelse av hans/hennes ferdigheter og muligheter.


Observasjon

Observasjonsarbeidet i kartleggingsfasen kan organiseres på ulike måter, fra lite til mye organisert.

  • Ustrukturert observasjon er løpende observasjon i alminnelige eller naturlige situasjoner. Observatøren er i en deltagende observasjonsposisjon.
  • Strukturert observasjon er mer systematiske og planlagte og gjennomføres etter bestemte regler og med bestemte hensikter. Det er en metodisk observasjon.

Observasjonsmetoder som kan være hensiktsmessig å benytte i kartleggingsarbeidet er sosiogram, minuttobservasjon og loggbok. Valg av observasjonsmetode er avhengig av hva som skal kartlegges. Det er viktig er at den som skal stå for kartleggingen er bevisst hva de skal kartlegge og hvorfor.


Videoobservasjon

For å kunne bli bedre kjent med personens signaler og uttrykk, samt videreutvikle samspillet kan det være til stor nytte å ta i bruk video i kartleggingen. Videoobservasjon vil kunne fange opp ting som er vanskelig å se med det blotte øye, og det gir muligheten for å sette seg ned i etterkant og analysere det som skjer, da gjerne i samarbeid med kollegaer og/eller pårørende. Film gir et godt utgangspunkt for diskusjoner og refleksjoner rundt barnets væremåte og uttrykk, samt tydelige tilbakemeldinger på selve interaksjonen mellom personen med diagnose og støttepersonen. Video kan også gi oss som observatører en mulighet til å se den vi observerer på en helt annen måte ved at vi kommer nærmere innpå hvordan han/hun selv opplever oss og situasjonen. Fagpersoner med veiledningskompetanse i Marte Meo-metoden har god kompetanse på bruk av videoobservasjon. Les mer om pedagogisk kartlegging under de ulike utviklingsområdene i den videre teksten, se eventuelt menyenpunktene til venstre.

Ressurser og interesser

Personer med fragilt X syndrom beskrives å ha flere sterke sider, blant annet at de

  • er gode til å imitere
  • er visuelt sterke
  • kjenner godt igjen ansikter og steder
  • har god langtidshukommelse
  • mestrer godt innlærte rutiner
  • har humoristisk sans
  • ofte uttrykker et ønske om å delta, hjelpe
  • ofte viser omsorg og medfølelse ovenfor andre

Dersom opplæringen oppleves meningsfull ut i fra den enkeltes interesser og preferanser, øker barnets motivasjon og livskvalitet, og det gir optimale forhold for læring og utvikling.

Eksempler på spørsmål en i kartleggingsfasen bør stille seg er:

  • Hva er det personen liker/ikke liker?
  • Hvilke situasjoner oppleves kjente og trygge?
  • Hva er det personen kan, alene og/eller sammen med andre?
  • Hva motiverer?
  • Har vi det utstyret vi trenger for å kunne motivere? Hvis ikke, er det mulig å skaffe tilveie?

I alle familier utvikles en egen familiekultur og familier er ulike i forhold til hva de verdsetter og hva de liker/ikke liker å gjøre. Familiens kultur og verdisyn har innvirkning på hva barnet er vant til og liker å gjøre. Det er derfor viktig å skaffe seg oversikt over barnets historie i familien.

Personer med FXS beskrives å lære best i kjente situasjoner og gjennom dagligdagse aktiviteter (2). Det fremheves som spesielt viktig for denne diagnosegruppen at rammene er kjente og trygge. Gjennom tilrettelegging for læring i situasjoner barnet/ungdommen kan kjenne seg igjen i, kan personen bruke kreftene på å lære, fremfor å få oversikt og bli trygg i nye situasjoner. Dette kan bidra til å fremme økt læringsutbytte og læring av nye ferdigheter.

(Siste faglige endringer under punktet pedagogisk kartlegging 16.08.2018)

Referanser 

  1. Ot.prp.nr 46 1997-1998: Om lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringsloven).
  2. Educating children with fragile x syndrome (Educating children with fragile x syndrome, Denise Dew-Hughes, 2004, RoutledgeFalmer, ISBN 0-415-31488-7).

Vil du dele dette med noen andre?