Pedagogisk oppfølging

Pedagogisk oppfølging

Alle har rett til en god og forsvarlig opplæring ut fra egne evner og forutsetninger. For å legge til rette for en tilpasset og likeverdig opplæring, er det viktig å ha kjennskap til elevens sterke sider og interesser, samt spesielle vansker og utfordringer.

Konsekvenser av de tiltagende vanskene i skolesituasjonen
• Eleven får gradvis større vansker med å gå.
• Eleven bruker gradvis mer energi på å sitte og holde hodet.
• Skriving blir vanskeligere, både med håndskrift og på tastatur.
• Med økende alder kan det bli vanskeligere å knekke lesekoden.
• Lesing koster gradvis mer energi og konsentrasjon.
• Det blir gradvis vanskeligere og artikulere tale.

For elever med AT vil det være nyttig med en individuell plan som ser skole og fritid som en helhet. Den bør beskrive spesielle behov, muligheter og mål, ansvarsfordelig, nødvendige tekniske hjelpemidler etc.

På skolen vil det være behov for oversikt over organisering av og hjelpemidler i undervisningen, spesialpedagogiske tiltak og tid til samarbeid gjennom en individuell opplæringsplan. Skolen bør samarbeide med pedagogisk-psykologisk tjeneste og andre aktuelle kompetansemiljøer om å legge til rette for et godt opplæringstilbud for eleven med AT. En god utredning av elevens sterke sider, interesser og behov er nødvendig, og alternative kompetansemål og bruk av alternativ metodikk kan bli aktuelt for mange. God kompetanse og tilstrekkelig med ressurser til både opplæring av eleven og lærersamarbeid er kritiske suksessfaktorer i opplæringen.

Lærernes kompetanse og samarbeid
Alle lærere som underviser i elevens klasse eller gruppe, må ha kjennskap til og forståelse for elevens vansker og behov for tilrettelegging. Erfaringer har vist at det er uheldig at en spesialpedagog og/eller assistent får ansvar for eleven med AT, mens andre lærere forholder seg til resten av elevene. Samarbeid mellom lærere og felles arbeid med læringsmiljøet gir best resultater for alle elevene. At flere lærere kjenner eleven med AT, gjør dessuten systemet mindre sårbart ved sykdom, permisjoner og skifte av personale. Samtidig bli eleven vant til å forholde seg til ulike personer og en unngår en unaturlig sterk binding til én bestemt lærer.

Lærere som skal undervise elever med AT, har behov for kunnskap om diagnosen, både i forhold til hva som skjer med kroppen, kompenserende teknikker og aktuelle hjelpemidler, for å kunne legge til rette et godt opplæringstilbud for eleven. Mulighet til å delta på kurs, holde seg oppdatert på aktuelle læremidler og få veiledning fra aktuelle kompetansemiljøer er viktig. Tid til samarbeid og faglige refleksjoner utenom undervisningstiden må også prioriteres.

Klassens felles plan og elevens individuelle opplæringsplan må bygge på hverandre, slik at fellesskap og individuelle opplegg utfyller hverandre. En liten elevgruppe eller klasse med mulighet til fleksible løsninger når det gjelder deling i mindre grupper og bruk av små rom, er positivt. Det kan lette det pedagogiske arbeidet som skal ta hensyn til mangfoldet i klassen.

Talevansker
Barn med AT har talespråk som andre barn fra de er små. Sykdomsforløpet gir imidlertid en gradvis svekkelse av all muskulatur, blant annet svekket munnmuskulatur og redusert lungekapasitet. Dette får innvirkning på barnets talespråk. Etter hvert fører sykdommen blant annet til utydelig uttale og lav stemme, kortere meldinger, økt forekomst av misforståelser og etter hvert redusert språklig aktivitet og mindre deltakelse og selvstendighet.
Som en støtte til talen kan man etter hvert ta i bruk kommunikasjonshjelpemidler. Dette bør tas gradvis i bruk i god til før barnet blir avhengig av slik hjelp.
Les mer om kommunikasjon i menypunktet til venstre.

Motoriske vansker
Elever med AT vil få gradvis større problemer med å gå og vil bruke stadig mer energi på å sitte og holde hodet oppe. Dette gjør at det vil bli nødvendig med god fysisk tilrettelegging av elevens skolemiljø. Skolen må samarbeide tett med både fysioterapeut og Hjelpemiddelsentralen i fylket om hvilke hjelpemidler som er best egnet for eleven både når det gjelder forflytning og arbeidsplass.
En god fysisk tilrettelegging av skolen med ramper og døråpnere vil gjøre skoledagen lettere.
Les mer om motorikk i menypunktet til venstre.

Synsvansker
Barn og unge med AT fungerer i området sterkt svaksynt/blind når det gjelder detaljarbeid og nærarbeid. Når det gjelder annet synsarbeid, har de derimot ofte normal eller tilnærmet normal synsfunksjon. (En del barn med avvik i øyemotorikken ser ut til å fungere mye bedre i lesing enn barn med AT. En av grunnene til dette kan være at barn med AT har begrenset evne til å kompensere med små og nøyaktige hodebevegelser.)

Noen av barna er lysømfintlige. Det er derfor viktig at de ikke sitter i motlys, men får lyset bakfra eller fra siden. Dersom det er nødvendig, kan belysningen i rommet reduseres ved å blende vinduer og eventuelt dempe generell lampebelysning.

Elever med synsvansker har ofte nytte av å sitte langt fremme i klassen, uten at det skal gå utover elevens sosiale plassering. Ren tavle og bruk av kritt som lager en tydelig strek er også viktig.

For å kompensere for synsvansker (og andre vansker), kan lese-tv og datahjelpemidler være til stor hjelp. Både pedagogiske opplæringsprogram og mulighet for å tilpasse skrift samt å tilrettelegge tekster og arbeidsoppgaver, gjør det enklere og mindre anstrengende både å skrive og lese. Skanning av tekst som kan leses i ønsket forstørring og bruk av taleprogram som leser opp tekst simultant med at teksten markeres, er nyttig. Lese-tv forstørrer opp tekst, bilder eller tavle.

Læreren må ha kjennskap til elevens synsfunksjon for å forstå i hvilke situasjoner eleven har behov for synspedagogisk tilrettelegging. Nærarbeid som lesing er et eksempel på at eleven med AT har en synsvanske som får store pedagogiske konsekvenser.

Synsfunksjonen er imidlertid som regel ikke til hinder for oppgaver som:
• gjenkjenning av mennesker, dyr og gjenstander
• orienteringssyn
• syn i sammenheng med mobilitet (gangsyn, kjøring av rullestol o.l.)
• å se variasjoner i terreng/underlag
• praktiske ADL- og formingsoppgaver o.l.
Les mer om syn i menypunktet til venstre.

Lesing
Når starter vi med leseinnlæringen?
Det ser ut til at øyemotoriske avvik er et tiltagende problem ved AT. Vi anbefaler derfor at man starter leseinnlæringen før øyemotorikken blir for dårlig, helst i førskolealder. Begynnende leseinnlæring må da være basert på at det skal være lystbetont og lekepreget og opplæringen bør legges inn i naturlige sammenhenger.
Som et supplement kan en også benytte egnet programvare for PC i tillegg til de andre aktivitetene som kan benyttes for å øve på bokstaver og ord.

Metodikk og tilrettelegging for lesing
De øyemotoriske avvikene gir problemer både med å holde en fiksering og med nøyaktigheten i sakkaden (bevegelsen til neste fikseringspunkt). Derfor anbefales færrest mulig fikseringer. Dette oppnås best ved at barnet gjenkjenner flest mulig ord ved bare å fiksere dem en gang (helordslesning).

For å forenkle lesingen kan man:

  • benytte bokstavtyper som er rene og tydelige, for eksempel Arial eller Verdana.
  • velge den størrelsen på og avstanden mellom bokstavene og linjene som eleven er mest komfortabel med. (Spør en datakyndig dersom du ikke vet hvordan man justerer dette.)
  • presentere én linje eller ett ord om gangen, for eksempel ved hjelp av skanning og dataprogram som presenterer ett og ett ord simultant med at ordet blir artikulert. Systemet må enkelt la seg styre fra det som er en god arbeidsstilling for eleven.
  • velge lesestoff som fenger elevens interesser, samtidig som det er på adekvat vanskelighetsnivå.
  • variere mellom høytlesning og egenlesning.
  • benytte en felles flatskjerm for lese-TV og skjermbilde fra datamaskinen som plasseres på en toleddet gassarm. Finne en sittestilling og en hodeposisjon som gir god stabilitet og er god for lesing. Flytt deretter skjermen til riktig posisjon i forhold til øynene. (Dette er bare mulig dersom skjermarmen er festet langt fremme på arbeidsbordet.)

Alternativ lesing
Følgende alternativer til egen lesing kan være aktuelle for å tilegne seg kunnskap:
• Bruk av syntetisk tale kombinert med ordmarkering på datamaskinen.
  (Det finnes egnet program og maskinvare for dette.)
• Lese sammendrag og/eller stikkordsinformasjon (utarbeidet av lærer)
• Bli lest høyt for
• Bruke lydbøker

Hvordan er det med leseferdighetene?
Erfaringer har vist at barn med AT lærer å lese noe, men at lesing er anstrengende for dem. Det ser ut til at barna som har fått en lekepreget lesestart i førskolealder leser best i forhold til alder. Lesing er imidlertid så krevende for mange at de oppnår lav leseferdighet, lav lesehastighet og lav leseutholdenhet, noe som igjen kan gå utover innholdsforståelsen.

På tross av at lesing er krevende for mange, mente samtlige foreldre til barn som deltok i et AT-prosjekt at det er viktig at barna lærer seg å lese.

Skriving
Håndmotorikken gjør at det kan bli vanskelig/koste mye energi å skrive med penn og papir allerede i tidlig skolealder. For de fleste vil det derfor være aktuelt å benytte datamaskin med tilpasset tastatur og mus. Ved å benytte PC, ulike pedagogiske programvarer og ved å tilrettelegge lærestoffet, kan eleven mestre enkle skriveoppgaver.

Følgende tips kan være nyttige:
Finn egnede tekniske hjelpemidler og god arbeidsstilling for eleven:
– Ved skriving med tastatur kan det se ut til at god og full underarmsstøtte, og at tastaturet flukter med underarmsstøtten er en fordel. En bør prøve seg fram om det er best med eller uten fingerguide (plate med et hull for hver av tastene) påmontert tastaturet.
– Et annet alternativ er å skrive med skjermtastatur og ordprediksjon (de tidligere mest brukte ordene vil komme som forslag når eleven begynner å skrive på et ord (egnet programvare finnes)). Styring av peker kan da være tilsvarende eller samme joystick som er plassert i fortsettelsen av armlenet på den elektriske rullestolen. Eleven får da også her full underarmstøtte.
– En kan også prøve seg fram med skjermtastatur, ordprediksjon og
pekeskjerm. Skjermen må da stå på en toleddet gassarm. Gassarmen som er festet i framkant på bordet må ha friksjonsskruer, slik at skjermen ikke blir dyttet bort. Finn egnet plassering for skjermen kanskje skjermen skal fram og plasseres rett over elevens fang og vinkles bakover.
– Tavlekamera med mulighet for avfotografering av tavla. Dette er en fin måte å ta notater på uten selv å skrive.
Tilrettelegg oppgavene slik at elven ikke må skrive mye selv. Oppgi for eksempel svaralternativ på spørsmål som eleven kan velge mellom.

Fysisk aktivitet og kroppsøving
Daglige aktiviteter krever mye konsentrasjon og energibruk. Fysisk aktivitet er likevel viktig for overskudd og utholdenhet, og kan gi opplevelser av fellesskap og mestring.
I mange aktiviteter kan det være fint at eleven får være sammen med en liten gruppe medelever, for eksempel på styrketreningsrom, i svømmebasseng, på sykkeltur eller aketur. Med litt kreativitet finner man som regel frem til egnede aktiviteter for den enkelte. En fysioterapeut kan gi gode råd om tilpassede hjelpemidler for bruk i fysisk aktivitet, som for eksempel spesialsykkel.

Kunst og håndverk
Også her er det viktig å forberede undervisningen godt. Man kan blant annet legge til rette for fellesskap og mestring ved å:
• lage gode jigger for sløyd og bruke starthull for spiker, spikerdor og liknende
• bruke ulike former for leire
• lage figurer i gips
• lage alternative produkter, for eksempel varmebeskytter til kjeler med småstein som har spesielle former/utseende støpt sammen til en rund plate
• bruke halvfabrikata
En formingsoppgave er godt gjennomtenkt og forberedt når eleven mestrer oppgaven uten eller tilnærmet uten hjelp.


Noen generelle tips

  • Hovedfokus både for hverdag og helg i og utenom skoletid bør være at eleven skal oppleve en positiv hverdag og en inkluderende skoledag, hvor sosialt fellesskap med trivsel og samkvem med medelever står i sentrum. En bør tilstrebe et godt faglig utbytte i alle fag, men ikke på bekostning av den inkluderende og sosiale hverdagen.
  • Trygghet er viktig. God planlegging, faste rutiner, forutsigbarhet og informasjon kan redusere utrygghet, angst og bekymring for eleven.
  • En plan for hvert døgn gjennom uka vil gi oversikt over aktiviteter slik at man kan ta hensyn til behov for variasjon mellom aktivitet og hvile og sørge for at spesielt energikrevende aktiviteter ikke blir lagt for tett.
  • Elever med AT har mange vansker som gjør at det må legges spesiell omtanke i det pedagogiske opplegget. Husk at også generelle konsentrasjonsvansker, dårlig dagsform, lav selvfølelse og støy fra medelever kan være faktorer som gjør det vanskelig å konsentrere seg og lære.
  • Ettersom det meste er mer energikrevende, blir det ekstra viktig å utnytte elevens sterke sider og bygge oppunder og forsterke elevens sterke egenskaper. Eleven opplever nok situasjoner hvor han eller hun ikke strekker til. Ved å utnytte elevens spesielle interesseområder, kan man også erfare at eleven kan holde konsentrasjonen lengre.
  • Ting tar tid og det er frustrerende å ikke bli ferdig eller bli mast på. I den grad det er mulig, bør man derfor sørge for at eleven med AT får tilstrekkelig tid til å fullføre sine aktiviteter, slik at eleven ikke får følelsen av alltid å komme til kort eller velger å ikke delta.
  • Legg vekt på et godt faglig og sosialt klassemiljø og benytt elevene som ressurser for hverandre. Unngå unødvendig tett voksenkontakt og legg til rette for samarbeid og fellesskap mellom elevene. Bruk medelever som naturlige hjelpere. Fadderordning eller liknende kan brukes hvis det er ønskelig.
  • For at eleven skal ta del i arbeidsfellesskapet i klassen, kan det noen ganger være nødvendig og riktig å forberede eleven ved å ”tyvtrene” litt på forhånd.
  • Felles interesser med medelever er av stor betydning for sosialt fellesskap også utenfor skoletiden. Kreativitet og litt ekstra organisering er ofte nødvendig, for eksempel i forbindelse med fritidsaktiviteter og transport
  • Kunnskap er grunnlag for forståelse. Informasjon til medelever og andre om funksjonshemningen kan gis i forståelse og nært samarbeid med eleven og hans nærpersoner.
  • Å være annerledes og skille seg ut fra medelevene er tungt og vanskelig for mange. Hjelp til å bearbeide sorg og reaksjoner, kunnskap om egen funksjonshemning og felleskap med andre med AT, kan oppleves som positivt og nyttig. Opplevelsen av å bli verdsatt, akseptert, bli stilt krav til og bli tatt hensyn til
    på en god måte, har betydning for hvordan det kan oppleves å leve med en funksjonsvanske.
  • Legg vekt på å opprettholde elevenes selvhjulpenhet, blant annet ved å gi dem den tiden de trenger og ved ikke overta oppgaver de kan mestre selv. Fysiske hindringer som kan tilrettelegge for selvhjulpenhet, som ramper døråpnere etc. må være på plass.
  • Det skjer en stadig utvikling innen mulige hjelpemidler. Vi foreslår derfor ikke bestemte løsninger eller produkter her. For nærmere tidsriktig informasjon om tilrettelegging og hjelpemidler, kontakt hjelpemiddelsentralen eller Huseby kompetansesenter.


Teksten er skrevet av synspedagog Eivind S. Sverre og er hentet fra en tverrfaglig artikkelsamling om AT (småskrift nr 44).

Vil du dele dette med noen andre?