Skolefaglig fungering

Skolefaglig fungering

Det finnes ikke noe eget program for opplæring av personer med fragilt X syndrom (FXS). På generelt grunnlag kan vi si at de fleste med denne diagnosen vil ha behov for tilpasset opplæring fra tidlig alder, gjennom hele grunnskolen og i den videregående skolen. Noen vil også ha behov for opplæring i voksen alder. Undervisningen bør ha en praktisk og konkret form som legger vekt på struktur og oversikt over dagen og oppgavene.

Personer med FXS vil, i likhet med alle andre, fortsette å lære etter endt skolegang. Opplæring i voksen alder bør være av mer praktisk og yrkesrettet karakter. Vedlikeholdsundervisning er også nødvendig for de som sliter med hukommelsen. Dette vil være aktuelt gjennom hele livet.

Lese og skrive
På grunn av vansker med kognisjon og språk  vil personer med FXS ha vansker med å tilegne seg ferdigheter innenfor områdene lesing og skriving, da spesielt staving. De finmotoriske vanskene og problemene med øye/hånd-koordinasjon gjør det svært vanskelig for mange med FXS å forme bokstaver og tall.

Du finner mer informasjon under Kognitiv fungering og Språklig fungering. Se Fysioterapi for mer informasjon om finmotorikk.
 

Tilrettelegging
Tilretteleggingen i forhold til lese- og skriveopplæringen må bygge på en forståelse av at personen med FXS lettest oppfatter helheter (holistisk tilnærming). Lesing blir lettere og mer effektiv dersom man benytter metoder for helordslesing med visuell støtte. Mange begynner ofte med å lese logoer og skilter, for så eventuelt å gå over til å lære ordbilder. En kombinasjon av strategier vil være nyttig, som f.eks. fonetisk tilnærming, gjenkjenning av hele ord, bilder og stikkord som gir mening. For noen vil lesingen begrense seg til signalordslesing eller logolesing.

Eksempler på ulike metoder for helordslesing finner du her:

 

Dysleksiforbundet har informasjon om dysleksi og lese- og skrivevansker:


Bruk av bilder

Med en relativ visuell styrke er det en fordel at all tekst som skal leses er ledsaget av bilder. Målrettet bruk av bilder og samtale om bilder før lesing tar til, skaper forventning til teksten og styrker for-forståelsen. Bildebøker og lydbøker med tekst og bilder er gode hjelpemidler i begreps- og leseopplæring. Bruk av bilder vil også være til hjelp i lese- og skriveopplæringen ved å underbygge betydningen av ord og begreper ved visuell støtte. Digitale bilder med egenprodusert tekst kan skape motivasjon og inspirasjon til skriving og skape glede ved å oppdage at tale blir til tekst.


Digitale hjelpemidler
Vår erfaring er at bruk av digitale hjelpemidler kan gi god støtte til læring og bidra til sosial utfoldelse. Det er noen vansker som er typiske for barn med diagnosen, men vi vet at det innenfor diagnosegruppen finnes store variasjoner i funksjonsnivå som innvirker på valg av hjelpemiddel, tilpasninger, programmer og styringsform. Det bør derfor foretas en faglig vurdering, både i valg av tekniske tilpasninger og pedagogiske programmer. Dette må være en kontinuerlig prosess som analyseres i forhold til de forutsetninger som eleven til enhver tid har. Noen kan ha nytte av kognitive hjelpemidler for å strukturere dagen og få hjelp til å visualisere vanskelige begreper som for eksempel tid. Det er viktig at barnet/ungdommen får støtte i bruken av digitale hjelpemidler på alle arenaer (hjem, skole, SFO, støttekontakt/avlastning m.m.), spesielt når et nytt hjelpemiddel skal tas i bruk.

Utstyr og opplæring
Det er viktig at skole og hjem får nødvendig veiledning i bruk av utsyr og programvare. Hjelp bør være tilgjengelig når tekniske problemer oppstår eller ny programvare er vanskelig å ta i bruk. Når elever får innvilget digitalt utstyr hjemme og på skolen, er det viktig at disse er så like som mulig slik at praktisk bruk automatiseres. Les mer om Teknologi i opplæringen på Statpeds nettsider og på Appbiblioteket.no. Appbibliotek.no er en nettside fra NAV om bruk av smartteknologi for mennesker med nedsatt funksjonsevne. 

Matematikk

Å lære matematikk krever både sekvensiell og helhetlig bearbeiding. Personer med FXS har matematikkvansker og få utvikler reell mengdeforståelse på grunn av vansker med sekvensiell forståelse. Gutter og jenter med FXS har dårlige matematiske evner og manglende forståelse for grunnleggende matematiske begreper. Dette viser både undersøkelser og erfaringer fra foreldre og lærere.Personer med FXS lærer best ved bruk av konkreter og/eller visuelle symboler (halvkonkreter). Det er viktig at undervisningen bærer preg av dette. Selv om konkreter er brukt i matematikkinnlæringen viser det seg at mange strever med å overføre ferdigheter innenfor matematikk til det virkelige liv. Dette indikerer at mange ikke forstår de grunnleggende begrepene i matematiske oppgaver (1).

 

Tilrettelegging

Matematikkundervisning i grunnskolen bør i første omgang konsentreres til læring av grunnleggende begreper. Gjenkjenning og benevning av siffer, telletrening med en-til-en korrespondanse, enkle spill og pengetrening bør praktiseres konkret og i naturlige situasjoner, helst i forbindelse med sosial samhandling og ADL-trening. Ta utgangspunkt i reelle situasjoner og tenk læring av ferdigheter som er nyttig for personen å mestre og bruke senere i livet. Bruk interessefelt som tema for opplæringen, også innenfor matematikkferdigheter, gå i butikken, i banken, bake osv. Konkreter for å telle, veie og måle gjør forståelsen bedre for å kunne overføre læring fra opplæring til praktisk og konkret bruk.

Noen vil kunne ha glede av enkle matematikkprogrammer på PC, som kan gi en effektiv og motiverende drilling og øvelse innen regneartene. Enkelte dataprogrammer gir god støtte i oppgaveløsning ved at man ser hva som skjer ved riktig og galt svar.

Eksempel fra en mor: Gutten min skulle lære å telle på skolen. På skolen opplevde de at han bare kunne telle til to og så gikk det i surr. Jeg vet at han er opptatt av penger. Jeg la frem kronestykker og to små poser på bordet hjemme. Så ga jeg han i oppgave å putte et bestemt antall kroner fra 1-10 i hver pose. Dette var noe han var motivert for og på denne måten fikk han vist at han kunne telle opp til ti.

Referanser

(Siste faglige endringer 16.08.2018)

Vil du dele dette med noen andre?