Skolefaglig tilrettelegging

Skolefaglig tilrettelegging

CdLs gruppen er en liten og svært uensartet gruppe med store variasjoner i forhold til kognitiv, språklig og sosial fungering. Internasjonalt sett er det gjort lite forskning på skolefaglig fungering innen denne gruppen. Likeledes er det forsket lite på spesifikke undervisningsopplegg og så langt Frambu kjenner til, er det ikke utarbeidet noe opplæringsprogram spesifikt for personer med CdLs. 

Frambu anbefaler på generelt grunnlag at alle med diagnosen CdLs tidlig blir kartlagt med tanke på skolefaglige ferdigheter. Mange med diagnosen har behov for pedagogisk tilrettelegging fra tidlig barnehagealder. De aller fleste, om ikke alle, vil også ha behov for individuelt tilpassede tiltak gjennom hele grunnskolen og i videregående skole.

Etter videregående skole kan det være aktuelt for noen å søke folkehøgskole. Les mer om folkehøgskoler med tilrettelagt tilbud på nettiden til folkehogskole.no.

Personer med CdLs vil, i likhet med alle andre, fortsette å lære etter endt skolegang. Opplæring i voksen alder bør være av praktisk og yrkesrettet karakter. For å styrke hukommelsen, vil det være vesentlig å ha fokus på vedlikeholdsundervisning. Dette vil være aktuelt gjennom hele livet.

Undervisning av barn og unge med CdLs
Undervisning til barn med CdLs bør ha en praktisk og konkret form og det bør legges stor vekt på kommunikasjon og samspill, samt struktur og oversikt over dagen og aktivitetene.

Les mer om tilrettelegging for rammer og struktur på Frambus temaside.

Når opplæringsmål settes, må den enkeltes behov for læring og utvikling av ferdigheter og interesser stå i fokus. Gjennom hele utdanningsløpet er det viktig å ha fokus på å legge grunnlaget for et godt liv, med størst mulig grad av selvstendighet. Det er viktig å legge til rette for læring i naturlige situasjoner. Dette innebærer at opplæringen bør spenne vidt – fra å lære ulike dagligdagse ferdigheter som av- og påkledning, å spise selv, å lage enkel mat osv, til innlæring av skolefaglige ferdigheter som lesing, skriving og enkel matematikk.

Felles for opplæring i alle aldre bør imidlertid være å ta utgangspunkt i personens forutsetninger og behov, samt å ha fokus på mestring, interesser og opplevelser.

Lese- og skriveopplæring
Det er store variasjoner i forhold til hva den enkelte med CdLs kan oppnå av ferdigheter innen lesing og skriving. Dette vil ha nær sammenheng med barnets grad av utviklingshemning. Noen barn med CdLs kan lære å lese og skrive, andre vil i hovedsak forstå symboler og/eller ordbilder.

Lesing etter ordbildemetoden kan være aktuelt for noen. Her finnes ulike alternativer:

  • Å lese ordbilder som en del av Karlstadmodellen. Denne modellen er utviklet av Irene Johansson. 
  • Å lese etter ordbildemetoden. Denne metoden er utviklet av Sue Buckley og oversatt av Inger Billington, Anne Brynhildsen og Wenche May Johansen

Lesesenteret har mange nyttige lenker om lese- og skriveopplæring, blant annet om digitale lære- og hjelpemidler, som gir oversikt over hva som finnes på markedet av hjelpemidler, hvordan de ulike hjelpemidlene kan brukes og hvorfor en bør ta i bruk kompenserende hjelpemidler.

Les mer om digital kompetanse og alternativ og supplerende kommunikasjon på Frambus temasider.

Digital kompetanse
Datamaskin kan være et svært nyttig verktøy til læring, fritidsaktivitet og i sosial samhandling. Datamaskin, programvare, internett og digitalt kamera kan brukes  

  • for å stimulere ulike ferdigheter
  • til samhandling med felles fokus 
  • til ulike former for kommunikasjon 
  • for å bruke internett og/eller talesyntese til trening av lese- og skriveferdigheter 
  • for bruk av digitale foto på skjermen sammen med tekst, tale eller musikk

Bruk av datamaskin
Selv om det innenfor CdLs-gruppen er store variasjoner i funksjonsnivå kan datamaskin være til glede og nytte for mange. Både grad av utviklingshemning, eventuelle tilleggsdiagnoser og/eller andre generelle eller spesielle lærevansker virker inn på hvilke tilpasninger som er nødvendig, valg av styringsformer og programmer. Ved vurdering av datamaskin som hjelpemiddel, bør det derfor foretas en kartlegging av personens funksjonsnivå, tekniske tilpasninger og egnede pedagogiske programmer.

Datamaskin kan være et nyttig hjelpemiddel ved:
• grov- og finmotoriske vansker
• forsinket eller mangelfull språkutvikling
• ulike kommunikasjonsvansker
• konsentrasjonen og oppmerksomhetsvansker

Datamaskinen kan være nyttig som en funksjonsstøtte ved manglende finmotoriske ferdigheter og som pedagogisk undervisningshjelpemiddel. Datamaskin gir også gode muligheter for individuell tilpasning og forenkling av oppgaver.

Bruk av bilder
Bilder er visuelle representasjoner som kan ha stor opplevelsesverdi i formidling av erfaringer og opplevelser. Likeledes kan gleden av å se på bilder sammen gi muligheten for å gjenoppleve hendelser og danne grunnlag for samtale.

Stadig flere ser nytten av å bruke bilder til ulike formål. Bruk av bilder kan ha stor verdi i kommunikasjonssammenheng ved aktiv språklig bruk av bildet, hvor bildet representerer en bestemt mening. Det er også av betydning for begrepsdanning. Se mer om nytteperspektiv og opplevelsesperspektiv i Bilder til dialog og opplevelse fra Trøndelag kompetansesenter, som viser hvordan bilder har blitt en viktig del av livet til en jente med en funksjonshemning.

Digitalt kamera gir mange muligheter i kommunikasjonssammenheng. Personen med CdLs kan for eksempel ha med seg et kamera som andre kan benytte til å ta bilde og video av han/henne i ulike situasjoner. Les mer om bruk av bilder i Frambus skriv Erfaringer med bruk av digitalt kamera.

Bruk av nettbrett
Nettbrett som et pedagogisk eller kommunikativt hjelpemiddel er en nyvinning i spesialpedagogisk arbeid. Det finnes et stadig større utvalg av små programmer (ofte kalt applikasjoner eller app’er) til ulike formål. Den pedagogiske bruken av de ulike app’ene må tilpasses den enkelte brukeren. App’er for personer med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon vil også kunne nyttes for personer der en spesifikt jobber med begrepsopplæring.

Med nettbrett har du alltid et foto- og videokamera for hånden. Alt du trenger å gjøre, er å peke og trykke. Bilder og videoer kan arkiveres og vises når det passer eller deles med andre i en e-postmelding ved noen få trykk.

Bruk av nettbrett krever en viss motorisk ferdighet og presisjon. Det finnes egne hansker for bruk på nettbrett, men det går også an å bruke vanlige hansker og klippe tuppen av en pekefinger. Det er også mulighet å tilpasse skjermens følsomhet noe.

Rammer og struktur
På grunn av utviklingshemningen og de konsekvensene den medfører, er personer med Cornelia de Langes syndrom (CdLs) mer sårbare i forhold til ukjente og ustrukturerte situasjoner. Mange har spesielle problemer med å få tilstrekkelig oversikt over dagens aktiviteter. Det kan føles forvirrende å ikke vite sikkert hva som forventes eller hva som skal skje i løpet av dagen. Det er derfor viktig å tenke igjennom hvordan man kan tilrettelegge for en best mulig hverdag.

Personalet som jobber med en person med CdLs bør tenke gjennom følgende:

  • Hvordan blir personen møtt om morgenen?
  • Er dagen oversiktlig i forhold til tid, sted, rom og personer?
  • Hvordan er overgangen mellom de ulike aktivitetene og arenaene? 
  • Er det en balanse mellom aktivitet og hvile?
  • Hvordan er bemanningen organisert? Blir det mange bytter av personalet i løpet av dagen?
  • Hvordan er samarbeidet i personalet?
  • Hvordan er samarbeidet mellom de ulike arenaene?

Erfaringer viser at struktur, oversikt og forutsigbarhet er viktige faktorer for å skape trygghet. I utarbeidelsen av rutiner og struktur er det viktig

  • å ha et bevisst forhold til personens kognitive nivå og vedkjenne at det kan ta tid for han eller henne å forstå måten dagene og aktivitetene blir strukturert på
  • å lage rutinebeskrivelser for ulike daglige gjøremål og aktiviteter
  • å velge en måte å tydeliggjøre strukturen på som personen har interesse for og forutsetninger for å forstå, for eksempel gjennom symboler, bilder eller konkreter
  • å tydeliggjøre hva de skal gjøre, når og hvor aktiviteten skal skje og hvem de skal være sammen med
  • å ta i betraktning personens synsfunksjon når type dagtavle og materiell velges
  • å holde på strukturen, selv om personen viser lite respons
  • å begrense mengden sansestimuli i omgivelsene

I all aktivitet er det er det viktig med en klar begynnelse og slutt slik at personen vet hva som skal skje. Dagen bør sees på som en helhet, uavhengig av arenaer. Antallet forflytninger og bytter av rom og lokaler bør begrenses. Dagtavle er et svært nyttig hjelpemiddel for å få oversikt over dagens mange aktiviteter. Bilder vil gi visuell oversikt og bidra til bedre forutsigbarhet og struktur på dagen. Alle dagens gjøremål, små og store, kan settes opp i system ved å bruke bilder av aktivitetene. Forberedelser til hendelser gir kontroll. Det gjelder ikke bare situasjoner personen liker, men også situasjoner han eller hun ikke liker. Det er viktig å vite hva som skal skje.

Dagtavle gir oversikt i forhold til:
• hva som skal skje
• når aktiviteten skal skje
• hvor aktiviteten skal være
• hvem personen skal være sammen med

For hver aktivitet som blir gjennomført, er det mulig å snu det aktuelle bildet for å visualisere aktivitetene som gjenstår. Dette vil også gi en visuell oppfatning av tiden og dermed også bidra til læring av rekkefølge og tidsbegrep. Dagtavla skal være enkel, men gi tilstrekkelig informasjon. For mye informasjon kan gjøre dagtavla uoversiktlig og føre til at viktig informasjon kan bli borte. Dagtavla bør også gi mulighet for egne valg. Valgmulighetene må være gjennomtenkt i forkant, slik at de er reelle og gjennomførbare. Se eksempler på ulike dagtavler under Rammer og struktur i diagnoseomtalen for fragilt X syndrom.

Det finnes forenklet programvare for visualisering av rekkefølge og struktur i aktiviteter, for eksempel Cognitass Struktur. Dette hjelpemiddelet gir forenklet støtte til gjennomføring av aktiviteter ved at handlingskjeder visualiseres med bilder og teksten leses opp. Cognitass kan benyttes til å lage enkle innkjøpslister, fotolagring, musikkavspilling, regnskapsnotater m.m.. Erfaringer viser at mange personer med utviklingshemning, inkludert personer med CdLs, kan ha stor glede og utbytte av Cognitass. Les mer om hvordan du kan søke om Cognitass Struktur på nettsiden til Cognita.

Tid er abstrakt og for mennesker med utviklingshemning kan tid være vanskelig å forholde seg til. Det finnes hjelpemidler som tydeliggjøre aktivitetenes varighet ved å visualisere mengden av tid som går med til de ulike aktivitetene eller hvor lenge det er til noe skal skje. Da blir det enklere å forstå rekkefølge. Programmet kan også gi en påminning om når det er på tide å komme i gang med en aktivitet. Cognitaklokken er en enkel dagsplan med klokke og påminning som gir en bedre forståelse av tiden.

Les mer om kognitive hjelpemidler hos

Under bearbeiding…
Sist faglig gjennomgått 26.04.2018 

Vil du dele dette med noen andre?