Videre utdanning

For noen vil overgang til et arbeidsforhold etter videregående skole være det som er riktig, mens andre har ambisjoner og kvalifikasjoner for videre utdanning. De fleste som velger et videre utdanningsløp vil ha behov for mer eller mindre tilrettelegging og oppfølging under studiene. Informasjon om dette vil presenteres her, men også under menypunktet om arbeidsliv.

Kartlegging av interesser, styrker og muligheter

Ungdom med Noonans syndrom må få den samme informasjonen og veiledningen fra karriereveileder som andre ungdommer. Interesser, motivasjon og evner er utgangspunktet for valg av videre utdanning og yrke. Gjennom arbeidspraksisutplasseringer i løpet av ungdomsskolen og videregående skole, vil ungdommen kunne prøve ut sider ved seg selv for å få erfaringer. Nav bør kontaktes tidlig for å bidra med generell kompetanse om arbeidslivet, kunnskap om lokale bedrifter og ulike muligheter for tilrettelegging. Samarbeidet med Nav vil kunne bidra til et mer målrettet og helhetlig opplegg i tiden rundt og etter skolen.

Videre vil ulike støttepersoner rundt den enkelte med diagnosen kunne gi viktige bidrag for å finne en passende utdanning og fremtidig arbeid. Det er viktig at man vurderer utdanning opp i mot yrket og senere arbeidsmuligheter dette kan lede til. Med dette menes at enkelte vil kunne mestre utdanningen, men arbeidet man utdanner seg til kan være for krevende, i form av ansvar, støy, arbeidstid og fysisk utholdenhet. Enkelte har også påbegynt et utdanningsløp som blir for krevende, og som dermed har medført at man gir opp å fullføre en utdanning. Dette er veldig synd, og kunne i noen tilfeller vært unngått med riktig kartlegging og rett ambisjonsnivå. Nav har en rekke arbeidsmarkedstiltak som kan være aktuelle om man er i en slik situasjon. Les mer om dette på Nav sine sider og under menypunktet om arbeidsliv.

Vilkår

Høyere utdanning innbefatter høyskoler og universiteter. For å kunne søke om opptak vil de aller fleste skolene kreve at man har studiekompetanse fra videregående skole. Enkelte utdanningsinstitusjoner eller fagretninger har i tillegg også diverse opptaksvilkår. Det generelle kravet om studiekompetanse kan fravikes. For søkere over 25 år kan det tas hensyn til realkompetanse. Har man yrkeserfaring fra tidligere, har man sannsynligvis kvalifikasjoner som også er relevante for andre jobber. Dette er en del av realkompetansen man kan få dokumentert og verdsatt. ”Realkompetanse omfatter all formell, ikke-formell og uformell kompetanse som den voksne søkeren har. Det er den enkelte institusjonen selv som har ansvar for vurdering og opptak på grunnlag av realkompetanse” (3). Det kan også gis dispensasjon i særlige tilfeller for personer under 25 år, og mer om dette kan man lese i forskrift om opptak til universiteter og høyskoler. Videre kan man søke om tidlig opptak hvis man har behov for særskilt tilrettelegging på studiestedet. Denne ordningen er det Samordnet opptak som administrerer (2).

Nav kan gi nærmere informasjon om hvor man kan få informasjon og vurdering av realkompetanse i sitt distrikt. Vox – nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk har informasjon om vurdering av realkompetanse.

Folkehøyskole

Folkehøyskole vil for mange kunne fungere som et springbrett fra en tilværelse med sine foreldre rundt seg til et mer selvstendig liv med de utfordringer det medfører. Folkehøyskole representerer frigjøring fra foreldrene, og kan være et trygt sted for trening i sosiale ferdigheter og bo-kompetanse. Det kan også være en fin introduksjon til, og opplæring i forhold til fritidsaktiviteter. Frambu mener at mange med Noonans syndrom kan ha stor nytte av et slikt modningsår, enten mens man går på videregående skole eller før man starter yrkes- livet sitt. På folkehøyskoler blir man del av et sosialt nettverk, som for mange vil vedvare etter endt skoleår. Noen folkehøyskoler tilbyr tilrettelagte linjer ved behov for ekstra støtte og hjelp i hverdagen. Det finnes flere tilskuddsordninger. En oversikt over disse samt de ulike skolene som finnes kan man lese mer om på www.folkehogskole.no. Vær klar over at det ofte er lang ventetid. Det lønner seg derfor å søke i god tid.

Ytterligere kvalifisering

Nav har ansvar for å bistå arbeidssøkere med tjenester og tiltak som blir vurdert som nødvendig og hensiktsmessig for å styrke mulighetene til å få jobb. Gjennom en arbeidsevnevurdering skal man sammen med veileder drøfte mulighetene for å komme i arbeid, og eventuelle tiltak som vil kunne hjelpe en med å nå målet. Nav har en rekke slike arbeidsrettede tiltak og det vil derfor være mulig å tilrettelegge etter individuelle behov.

Arbeidssøkere på arbeidsavklaringspenger kan ha rettigheter i folketrygden som også kan gi utdanning som ett av flere aktuelle tiltak (se under). Man kan henvende seg til Nav lokal om hvilke muligheter man har ut i fra sin situasjon i arbeidsmarkedet.

Utdanning som arbeidsrettet tiltak

De arbeidsrettede tiltakene mot å komme i et fremtidig arbeidsforhold skal baseres på en individuell vurdering, og dermed kan utdanning være et slikt tiltak. Dette tiltaket er for personer med nedsatt arbeidsevne som har problemer med å skaffe eller beholde arbeid.

Ordinær utdanning som arbeidsrettet tiltak gis vanligvis ikke til personer under 26 år, men alderskravet kan fravikes hvis man er i en utdanningssituasjon som avviker vesentlig fra den som gjelder for andre. Utdanningsløpet på disse vilkårene har en tidsbegrensning på tre år, men også her kan det gjøres unntak fra regelen.

Voksenopplæring

”Voksenopplæring drives både innenfor det offentlige utdanningssystemet, i studieforbund, folkehøgskoler, fjernundervisningsinstitusjoner og som arbeidsrettet tiltak organisert gjennom NAV” (1). Det er kommunen og Fylkeskommunen som har ansvar for henholdsvis grunnskoleopplæring og videregående opplæring. Reglene om opplæring for voksne er å finne i opplæringsloven kapittel 4 A.

Du finner mer informasjon om høyere utdanning på vår temaside.