Videregående opplæring

Videregående opplæring

Alle elever har rett til videregående opplæring. På bakgrunn av IP og etter søknad med sakkyndig anbefaling fra PPT, kan den enkelte elev få inntil fem år i videregående opplæring. Videregående opplæring skal være med å legge grunnlag for et best mulig voksenliv med jobb, eget hjem og fritid. Individuell opplæringsplan (IOP) må i denne sammenheng bygge på de erfaringer som er gjort i grunnskolen. Planen må være konkret og målrettet i forhold til de ferdigheter som skal mestres. Man kan lese mer om dette i Opplæringsloven kapittel 3 og 4 og i Jungelhåndboka (2009).

Fylkeskommunen har ansvaret for den videregående opplæringen, som enten skal føre frem til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller såkalt kompetanse på lavere nivå. Disse tre alternativene kalles opplæringsløp. Ungdommene i de ulike opplæringsløpene har egne betegnelser, elever, lærlinger eller lærekandidater. Med lærekandidater menes elever som det inngås en opplæringskontrakt med og som avlegger en mindre omfattende prøve enn fag- og svenneprøve.

Vår erfaring viser at det er i den tredje kategorien vi finner de fleste ungdommene vi kjenner med WS. Vi kjenner flere elever som har fått fem år i videregående opplæring, hvorav de to siste årene med mest mulig praktisk arbeid knyttet til en bedrift/arbeidsplass. Noen har klart å få seg utplassering innen et område de har spesiell interesse for, for eksempel som medhjelpere til noe enklere arbeidsoppgaver og med mindre ansvar. Les mer i kapitlene om videre utdanning og arbeidsliv og dagtilbud.

Rådgivning
Opplæringsloven fastslår at alle elever har rett til rådgivning i forhold til videregående opplæring og yrkesvalg.

Ungdom med WS har behov for utvidet rådgiving ved overgang til videregående opplæring og yrkesvalg. Opplæringsløpet bør planlegges og drøftes i god tid før de aktuelle overgangene finner sted og faglig forankres både i den individuelle opplæringsplanen (IOP) og individuell plan (IP). Les mer om IOP og IP her.

Særskilte vilkår
De aller fleste elever vi kjenner til med WS søkes inn til videregående skole på særskilte vilkår. Noen har sin tilpassede undervisning i egne tilrettelagte avdelinger og grupper mens andre har kanskje noe assistenthjelp knyttet til et ordinært tilbud. Mange profitterer på en yrkesrettet, praktisk linje som nødvendigvis ikke gir et vanlig fagbrev men kompetansebevis.

Slik praktisk opplæring innebærer at læring skjer i tilnærmet naturlige situasjoner, at teori og praksis knyttes nært sammen. Særlig viktig blir dette i videregående opplæring hvor en skal forberede eleven for framtidig yrke/arbeid eller sysselsetting. Der elever har arbeidsutplassering som alternativ undervisning bør opplæring på arbeidsplass og undervisning i basisfagene være samordnet.

Elever som velger et mer praktisk utdanningsløp har fremdeles et behov for å trene på basisferdigheter innenfor fagene norsk og matematikk. Gode individuelle opplegg og planer må være basert på grundig testing og kartlegging. Les mer om kartlegging og tilrettelegging under grunnskolealder.

Elever med WS kan ha problemer med auditiv persepsjon, som altså er evnen til å skille vesentlige hørselsinntrykk fra uvesentlige, og å tolke disse. Svikt i auditiv persepsjon kan medføre at de ikke får med seg de samme utsagn og sosiale signaler som andre. Allikevel har de fleste elever med WS god auditiv persepsjon og hukommelse når det gjelder sang og musikk. Mange velger derfor å fokusere på disse områdene både i skole og fritid.

Dårlig konsentrasjonsevne og hyperaktivitet er utredet blant barn med WS. Hyperaktiviteten har en tendens til å avta noe i ungdomsårene, men uoppmerksomhet og dårlig konsentrasjonsevne vil vedvare. Ungdom med WS finner det ofte vanskelig å konsentrere seg om mer enn en oppgave av gangen. Mange er påfallende ømfintlige overfor lyd og forandringer i lydnivå. Denne engstelsen og overømfintligheten for støy kan bidra til å øke uoppmerksomheten.

Problemer med konsentrasjon og koordinasjon kan medføre at eleven oppfattes som ustrukturert og forstyrrende. Disse sider av diagnosen kan medføre problemer med å opprettholde kontakt med jevnaldrende.

De vanskelige overgangene
Overgangene mellom ulike skolenivåer og mellom skole og arbeid kan være kritiske perioder for elever med spesielle behov. Overgangene bør derfor forberedes i god tid. Kontaktpersoner må trekkes aktivt inn i arbeidet med tilrettelegging og med overføring av nødvendig informasjon mellom de ulike partene. Dette må gjøres i nært samarbeid med foreldrene og ungdommen og etter tverrfaglige avveininger i ansvarsgruppen.

Personer med WS vil kunne ha behov for å være utplassert på mulige arbeidsplasser allerede mens de er elever på ungdomstrinnet, både for å kartlegge interesser, ressurser og egnede arbeidsområder/oppgaver.

Flere kan fortelle at det kan være utfordrende å finne arbeidsplasser som er villige til å ta i mot elevene til arbeidstrening og utplassering. Dette skyldes sjelden uvillighet eller diskriminerende holdninger, men trolig heller arbeidsleders tidspress, krav til effektivitet og kvalitet. Å ha en elev/arbeidstaker med spesielle behov for tilrettelegging, krever mer tid til veiledning og samarbeidsmøter. Dette kan oppleves som lite forenlig i forhold til tidsbruk på andre oppgaver. Les mer om dette i under arbeidsliv og dagtilbud.
 
Faste rutiner og forutsigbarhet
Barn og unge med WS trives best med orden, faste rutiner og forutsigbarhet. Dette gjelder også oppover i ungdoms- og voksenalder. Uforutsette endringer eller brudd i rutiner kan skape usikkerhet og engstelse. Dette setter krav til at nærpersoner hjelper til å organisere og systematisere materiell og utstyr slik at tingene har sine bestemte plasser og at aktiviteter foregår slik at de får oversikt over sitt miljø og sin hverdag. Enkelte tilsynelatende små endringer fra den daglige rutinen kan skape engstelse. Avvik og forandringer i rutiner bør forberedes, planlegges og synliggjøres i god tid. Endringer av kontaktlærer/personale eller nye og annerledes arbeidsoppgaver kan eksempelvis være foruroligende og frustrerende.

Språk og kommunikasjon
Ferdigheter innenfor språk og kommunikasjon synes ofte relativt gode og langt bedre enn deres generelle lærehemning skulle tilsi. Tilsynelatende kan det virke som at personer med WS har et flytende, tydelig og velartikulert språk med et godt ordforråd. Mange har tendenser til å bruke kompliserte, lange setninger og uttalelser nokså grammatikalsk korrekt hvor lyttere ofte blir imponert eller forbløffet. De har lett for å bruke fraser, ord og vendinger som de har hørt av andre. Overdramatisering og overdrivelse forekommer ofte. Små episoder og hendelser beskrives ofte i store ord og vendinger som imponerer de fleste. Personer med WS viser ofte manglende samsvar mellom språkforståelse og det ekspressive uttalte språket. De kan også bruke uhensiktsmessig språk og lite hyggelige utsagn fordi de ikke forstår ordets eller ordenes faktiske betydning. Empatiske evner kan også være mangelfullt utviklet i det henseende at de unge vanskelig kan forstå eller godta at andre har en annen oppfattelse, hensikt eller mening.

Atferd
Det finnes en del kriterier som bør være på plass for å skape trygghet og forutsigbarhet for eleven med WS, blant annet felles holdninger, lik reaksjonsmåte og samme konsekvenser for atferd i hjem, skole og yrkespraksis. Aktiv bruk av forsterkning og tydelige grenser vil også forebygge engstelse. Dårlig språkforståelse, sett i sammenheng med et rikt og tilsynelatende velutviklet ordforråd, kan i mange sammenhenger være årsak til engstelse og uro, høyt aktivitetsnivå eller aggresjonsutbrudd. Videre sliter enkelte personer med WS med tvangshandlinger, stereotypier, besettelser og store humørsvigninger.

Sosialt samspill
Sosiale aktiviteter og sosial samhandling kan være et særlig utfordrende område. Mange unge og voksne med WS synes det ikke er så lett å knytte og opprettholde vennskap med jevnaldrende. Til tross for at de med ofte stortrives i andres selskap og er ivrige etter å gjøre alle til lags, mister ofte de jevnaldrende interessen etter hvert grunnet gjentagende prat og begrensede samtaleemner. Dårlig språkforståelse, varhet og sårbarhet kan føre til sosial isolering, dårlig selvbilde og/eller konflikter. Stor grad av følsomhet for kritikk og mistillit gjør at de lett opplever seg som mobbeofre og misforstått. Selv lett erting kan medføre sterk fortvilelse. Mange tror da helt feilaktig at de blir mobbet eller plaget. Les mer i kapitlet om psykososiale forhold

Sosiale kontakter
For å etablere og opprettholde sosiale kontakter, få venner, kan støttekontakt være en god ordning. Med hjelp og veiledning av støttekontakten kan ungdommen delta i vanlige aktiviteter som svømming, turgruppe, kulturgrupper med mer. Der flere støttekontakter samarbeider kan det etableres egne aktivitetsgrupper som kan gi sosial tilhørighet.

Generalisering av læring
Problemer med generalisering av læring i forhold til sosial samhandling og sosiale relasjoner kan i noen grad forbedres ved at en på forhånd trener på aktuelle situasjoner, der det er mulig. Her kan rollespill sammen med lærer, eller i liten gruppe være hensiktsmessig. Drama og rollespill er noe mange med WS liker og mestrer godt. På samme måte kan en i etterkant i samtale, gjennomgå aktuelle hendelser for å bevisstgjøre de unge på hva som fungerer godt eller mindre godt, og på deres mulighet til positiv medvirkning i forskjellige sosiale settinger.

Prøver og eksamener
For elever med en omfattende IOP, vil prøver og eksamener være spesielt tilrettelagt både i forhold til innhold og til tid. Mange vil måtte velge alternative vurderingsformer tilpasset det opplegget de har i skolen. Det skal være omtalt i IOP, etter drøfting med elev og foresatte, dersom eleven ikke skal delta i lovpålagte kartleggingsprøver. Det samme gjelder dersom eleven ikke skal ha vanlig vurdering med karakterer i ett eller flere fag. Du kan lese mer om dette på www.statped.no.

Aktuell litteratur

  • Småskrift nr. 25, Barn og unge med Williams’ syndrom – Rettigheter og tilrettelegging i barnehage og skole. Frambu Senter for sjeldne funksjonshemninger (ISBN 1501-973X)
  • Temaartikkel om pedagogisk tilrettelegging (Frambu)
  • Udwin O. et. al. (2001) Voksne med Williams’ syndrom, En veiledning for familier og fagpersonell, faghefte utgitt av Norsk forening for Williams’ syndrom
  • Ni unge om sjelden funksjonshemning (ISBN 82-990652-6-7), Frambu senter for sjeldne funksjonshemninger, 2005
  • Eikrem, T. Jungelhåndboka 2009 (ISBN 978-82-994225-6-7). Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Rettighetssenteret
  • Opplæringsloven
  • www.Williams-syndrome.org
    For Teachers:
    Information for teachers
    Educational strategies
    Educational survey results
    Music and Williams’ syndrome
  • www.Williams-syndrome.org.uk
    about us/Guidelines/Guidelines for Teachers
  • The Journal of Child Psychology and Psychiatry 49:6 (2008)
    Martens, Wilson, Reutens: Research Review: Williams’ syndrome: a critical review of cognitive, behavioral and neuroanatomical phenotype.
  • Mental Retardation and Developmental Disabilities Research Review 13 (2007)
    Mervis and Becerra: Language and Communicative Development in Williams’ syndrome (www.interscience.wiley.com)

Vil du dele dette med noen andre?