Barnekoordinator

For personer med store og sammensatte behov, og behov for langvarige og koordinerte tjenester, gjelder ofte

  • komplekse og vanskelige utfordringer som går på tvers av ulike ansvarsområder
  • fragmenterte tjenester gjør det vanskelig å ivareta helheten
  • behov for at tjenestene samordnes og samarbeider

Et av formålene med ordningen med individuell plan og koordinator, var å sikre at personer med store og sammensatte behov får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Mange foresatte opplever likevel at koordinatorordningen ikke bidrar tilstrekkelig til dette. Barnekoordinatorordningen ble derfor innført i august 2022 for å styrke oppfølgingen av utsatte barn, unge og deres familier.

Rett til barnekoordinator

Familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester, har rett til barnekoordinator etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 c.

Kommunen har plikt til å oppnevne barnekoordinator etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a.

Kommunens plikt til å tilby barnekoordinator gjelder frem til barnet fyller 18 år. Kommunen kan imidlertid velge å forlenge tjenesten også utover fylte 18 år. Barnekoordinator kan innvilges før fødsel.

For å ha rett på barnekoordinator må barnet har alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, av somatisk, psykisk, fysisk, sosial, kognitiv eller sensorisk art. Det er ikke et vilkår at barnet har fått en diagnose.

Det må gjøres en helhetsvurdering av om tilstanden til barnet eller ungdommen er alvorlig. Det sentrale er hvilken negativ betydning sykdommen, skaden eller den nedsatte funksjonsevnen har for barnets eller ungdommens helsetilstand og hjelpebehov. Videre må det vurderes hva tilstanden kan føre til av nedsatt funksjons- og mestringsevne, invaliditet, sykdomsutvikling, smerte eller nedsatt livsutfoldelse. Om tilstanden vil føre til tap av viktige kroppsfunksjoner eller sanser er blant sentrale temaer.

Alvorlighetskravet skal ikke tolkes strengt.

Barnekoordinators oppgaver

Barnekoordinatoren skal sørge for

  • koordinering av det samlede tjenestetilbudet
  • å ha oversikt over og bidra aktivt til å ivareta kommunens ansvar for nødvendig oppfølging og tilrettelegging for familien og barnet i form av tilbud om eller ytelse av helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester,
  • at familien og barnet får nødvendig informasjon og helhetlig veiledning om helse- og omsorgstjenestetilbudet,
  • at familien og barnet får nødvendig informasjon og helhetlig veiledning om andre velferdstjenester og relevante pasient- og brukerorganisasjoner, at familien og barnet gis veiledning i deres kontakt med disse, og at det formidles kontakt eller henvisning videre til slike tjenester eller organisasjoner og
  • fremdrift i arbeidet med individuell plan

Til sammenligning beskrives oppgavene til alminnelig koordinator slik:
«Koordinator skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller bruker, samt sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan.»

Barnekoordinator har med andre ord et utvidet mandat i forhold til alminnelig koordinator. Det innebærer et større ansvar for å arbeide aktivt med familien gjennom å informere og veilede, samt bidra aktivt til å ivareta kommunens ansvar for oppfølging og tilrettelegging.

Eksempler på oppgaver som kan ivaretas av barnekoordinator kan være å veilede familien i kontakten med ulike deler av hjelpeapparatet, samt å følge opp pågående saksbehandlingsprosesser om vurderinger av tjenestebehov/-tilbud og være en pådriver for nødvendige revurderinger.

Barnekoordinator skal også ivareta familieperspektivet. Ordningen innebærer at det er familien som er rettighetssubjektet, ikke bare pasienten/brukeren.

Barnekoordinator og alminnelig koordinator – en oppsummering av likheter og forskjeller
  • For å ha rett til barnekoordinator må barnet eller ungdommen ha alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne. Det er ikke et tilsvarende vilkår om psykisk og/eller fysisk tilstand for å ha rett til alminnelig koordinator. Videre er det et vilkår for å ha rett til barnekoordinator at barnet eller ungdommen har behov for både helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester. For å ha rett til alminnelig koordinator er det nok at barnet eller ungdommen har behov for helse- og omsorgstjenester. Retten til barnekoordinator gjelder der barnet eller ungdommen er under 18 år. Det er ingen øvre aldersgrense for alminnelig koordinator. En annen forskjell er at barnekoordinator kan oppnevnes før fødsel.
  • Vilkårene for å ha rett til barnekoordinator er samlet sett noe strengere enn for alminnelig koordinator. Til gjengjeld innebærer barnekoordinator en utvidet koordinatorordning når den innvilges, fordi familien er rettighetssubjektet, ikke bare pasienten eller brukeren. Familieperspektivet er imidlertid viktig også for alminnelig koordinator.

Les Helsedirektoratets veileder om barnekoordinator her

Les mer om samarbeid og samordning av tjenester her

.

Denne artikkelen ble faglig oppdatert 20. september 2022

.

 

Vil du dele dette med noen andre?