Hjelpebehov i skolen sett fra et helseperspektiv

Flere av Frambus brukere har behov for hjelp i skolen til å få dekket sine grunnleggende fysiske behov, det vil si å opprettholde helse og å muliggjøre vekst og utvikling. Psykososiale og spesialpedagogiske behov og tiltak vil ikke bli berørt i denne artikkelen.

Elevens rett til helsehjelp i skolen
”Eleven vil som regel ha et rettskrav på et tiltak, enten det karakteriseres som spesialundervisning eller helsehjelp. Sondringen mellom spesialundervisning og helsehjelp har dermed mindre betydning i forhold til å avgjøre om eleven har en rettighet. Spørsmålet blir snarere hvem som skal finansiere og organisere det aktuelle tiltaket”
(Utdanningsdirektoratets skriv om forholdet mellom opplæring/spesialundervisning og tiltak etter annen lovgivning, 2008)

Flere lover, forskrifter og skriv som regulerer elevens rett til helsehjelp, blant annet

  • lov om grunnskolen
  • lov om videregående opplæring
  • lov om helsetjenesten i kommunen
  • forskrift om kommunens helsefremmende og forbyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten
  • lov om barn og foreldre
  • lov om pasientrettigheter
  • FNs barnekonvensjon
  • Håndtering av legemidler i barnehage, skole og skolefritidsordning (HOD)
  • Forholdet mellom opplæring/spesialundervisning og tiltak etter annen lovgivning (Utdanningsdirektoratet)

Hvordan hjelpen organiseres og gis varierer fra skole til skole, men hjelperen vil alltid være bindeleddet til det eleven ikke selv klarer. Å ikke ha regien i eget liv og være avhengig av hjelp til det mest selvfølgeligste og nødvendigste setter eleven i en spesielt sårbar situasjon. Det er derfor viktig at eleven opplever at den hjelpen som gis er godt organisert og ytes på en respektfull måte.

Noen forutsetninger for god organisering av hjelpen
(tverrfaglig og tverretatlig samarbeidet)

  • Overordnede lover og forskrifter samt elevens personlige plandokumenter må styre planleggingen og gjennomføringen av den hjelp som gis
  • Økonomi, ansvarsfordeling og ansvarsforhold må være klarlagt og skriftlig dokumentert
  • Behovene må være kartlagte og dokumenterte
  • Behovene må være anerkjente og godkjente av eleven, foresatte, skoleledelsen, hjelperne og andre tjenesteytere og etater (internalisert)

Grunnleggende behov er universelle og må langt på vei være dekket før vi kan tilegne oss kunnskap og personlig utvikling (jamfør Maslows behovspyramide):

  • behov for å puste
  • behov for å spise og drikke (også medisiner)
  • behov for tømme blære og tarm (eliminasjon)
  • behov for lys og varme
  • behov for god luftkvalitet
  • behov for god hygiene
  • behov for å være i bevegelse
  • behov for balanse mellom aktivitet og hvile

Elever med samme diagnose kan ha ulik grad av funksjonshemning og funksjonsnedsettelse. Det er derfor ikke diagnosen som gir behovet for hva eleven trenger hjelp til. For å forstå hva eleven trenger hjelp til, må skolen tilegne seg kunnskap om eleven gjennom skriftlig og muntlig dialog med elev og foresatte og eventuelt tjenesteapparatet som kjenner eleven.

De fleste elever med en funksjonshemning har rett til individuell plan og ansvarsgruppe. Det er svært viktig at alle vedtak, tiltak og ansvarsforhold skrives inn i plandokumentet.

Hva kan en elev med en funksjonsnedsettelse ha behov for hjelp til?
Elevers behov kan variere fra svært store hjelpebehov til behov for lett tilrettelegging eller påminning om gjøremål. Under gir vi noen eksempler på primærområder som elever kan ha behov for hjelp til og hva hjelpen kan bestå i:

  • ernæring
    for eksempel påminning om å ta opp matpakken, skjære opp mat og sondemating
  • medisiner
    for eksempel ved epilepsi, inhalasjon av astmamedisin m.m.
  • pust og ventilering
    for eksempel bistå med god oppreist sittestilling, lungedrenasje og pustehjelpemiddel
  • eliminasjon
    for eksempel påminning om å gå på toalettet, kateterisering og skifting av bleie
  • endre kroppsstilling
    for eksempel gjennom vanlig aktivisering, treningsgrupper, tøyninger og fysioterapi
  • forflytning
    for eksempel lett støtte, rullestol o.l.
  • balanse mellom hvile og aktivitet
    for eksempel på eget hvilerom
  • tilrettelagt arbeidssted og utstyr
    for eksempel tilpasset stol og bord eller bruk av kommunikasjonshjelpemidler

Nyttige nettsteder

Vil du dele dette med noen andre?