Hva er seksualitet?

Når vi snakker om seksualitet oppdager vi ofte at vi legger forskjellig innhold i begrepet. Det er et stort spenn mellom de som vil si at seksualitet er reproduksjon (å få barn), og de som oppfatter den som underliggende i nesten alle handlinger og omgang med andre mennesker.

I samtaler med brukere har vi hatt stor nytte av å skille mellom begrepene seksualitet, erotikk og sex. Figuren under viser hvordan vi har definert forholdet mellom dem. Deretter følger en nærmere utdyping av disse tre begrepene.

Seksualitet
“Seksualiteten er en integrert del av ethvert menneskes personlighet; mann, kvinne og barn. Seksualiteten er et grunnbehov som utgjør et aspekt av å være menneske, og som ikke kan skilles fra andre livsaspekter. Seksualitet er ikke det samme som samleie eller evnen til å oppnå orgasme, og er heller ikke summen av hele vårt erotiske liv. Alt dette kan være en del av vår seksualitet, men behøver ikke å være det. Seksualitet omfatter så mye mer, den finnes i den energien som driver oss til å søke kjærlighet, kontakt, varme og nærhet, den uttrykkes i det vi føler, hvordan vi beveger oss, hvordan vi berører andre og selv blir berørt. Seksualiteten handler om å være sensuell, såvel som å være seksuell. Seksualiteten påvirker altså våre tanker, følelser, handlinger, og vårt samspill med andre mennesker.” (WHO-Langfeldt, T & Portner, M., 1986)

Seksualiteten er ifølge denne definisjonen mye mer omfattende og allmengyldig enn vi kanskje er vant til å tenke. Den seksuelle driften er universell for mennesker. Behovene kan variere, men den biologiske driften er den samme.

Erotikk

Den erotiske og sensuelle delen av seksualiteten er et område vi har prøvd å arbeide konkret med, spesielt i forhold til ungdom og unge voksne.

“Reproduksjonenes seksuelle aktivitet er felles for kjønnede dyr og mennesker, men mennesket er tilsynelatende alene om å ha gjort sin seksuelle aktivitet til en erotisk aktivitet. I motsetning til den enkle seksuelle aktiviteten , er erotismen en psykologisk søken som er uavhengig av det naturlige målet: reproduksjon og omsorg for barn.” (Bataille,G. 1996)

Haldor Skard skriver også om erotikk, og vi synes han får fram intensitet og følsomhet på en tankevekkende måte:
“Det erotiske har ikke noe endelig mål i seg selv, og overskrider alle stadier av innlærte teknikker. Det dreier seg ikke om å håndtere kjønnsorganer på mer eller mindre finurlige måter, men om å leve seg inn i et annet menneske. Det erotiske henter næring fra spontanitet og glede, og gir en dypt personlig opplevelse av mening.” (Skard, H. 1992)

Sex

Uttrykket “sex” knyttes i denne artikkelen opp mot den fysiske funksjonen av det å ha et seksualliv. Ut fra dette kan vi si at sex også er en del av seksualiteten. I samtaler med brukere har vi ofte behov for et slikt avgrenset uttrykk for seksualitet som kan beskrive seksuelle aktiviteter der målet er å fysisk kunne:

1. Tilfredsstille seg selv
2. Tilfredsstille en partner
3. Lage barn (reproduksjon)

Denne oppdelingen av sex er har vist seg å være nyttig for å se hvilke områder som kan være berørt av funksjonshemningen, og letter en konkret tilnærming til problemområdene.

Hva er annerledes?

Er det så noe spesielt ved å ha en fysisk funksjonshemning i forhold til seksualitet? Både nei og ja. Seksuelle vansker er noe alle voksne kan oppleve fra tid til annen. Imidlertid ser vi at det av og til oppstår spesielle vansker som følge av funksjonshemningen. Men erfaring viser også at det finnes løsninger for det meste, hvis en kan komme på sporet av å anvende egen kreativitet og fantasi.

De fleste med en fysisk funksjonshemning har verken problemer med å få barn, tilfredsstille seg selv eller en partner seksuelt. Noen har problemer på ett eller to av disse områdene. Erfaringer så langt tyder på at vanskene kan ha årsak i kroppens bygning og utforming, manglende følesans eller andre nevrologiske utfall. Det kan også være problemer knyttet til det å få egne barn av frykt for å bringe en arvelig funksjonshemning videre. Imidlertid er det svært få som har alle disse vanskene.

Vi lever i et samfunn med en seksualfiksert mediakultur. Ungdom og vakre kropper er et ideal, og media gir oss en klar oppfatning av hvordan en skal se ut for å bli elsket. Disse idealene stemmer ofte dårlig overens med hvordan personer med synlige funksjonshemninger ser ut. Å akseptere at en har en kropp som ser annerledes ut kan ta tid. Forholdet til egen kropp og egen seksualitet har stor betydning også for vårt forhold til en kjæreste. Det å starte med å utforske egen kropp er et godt utgangspunkt for et godt seksualliv.

De aller fleste ungdommer med fysisk funksjonshemning skiller seg ikke vesentlig ut fra funksjonsfrisk ungdom når det gjelder seksualitet. Det er vanlig at en bruker tid på å få sine første kjærester og sine første seksuelle erfaringer, – det å “komme igang”. Men det er sannsynlig at de som har en funksjonshemning bruker litt lengre tid enn gjennomsnittet.

“Flørte må du gjøre selv! “

På noen områder i livet må enhver sørge for seg selv. Det å få venner og kjærester er to slike områder, ingen kan gi oss det. Vi må selv sørge for å komme i kontakt med mennesker, men det er likevel mye vi kan motta hjelp til på veien. Det å be om og motta støtte på dette området bør være en rettighet for brukeren. Selv om ingen kan flørte for eller gi en annen person en kjæreste, så handler også dette for en stor del om ferdigheter som kan læres. Et lite “puff” til å ta noen små sjanser på egne vegne, kan for mange være all hjelp som trengs. Det kan være nyttig å ta opp temaer som flørting og forelskelse med ungdom i grupper. Den viktigste støtten er nemlig den erfaringen brukere kan utveksle med hverandre.

Har alle rett til sex?
I utgangspunktet er det ingen forskjell mellom funksjonsfriske og -hemmede, men også her må alle ta ansvar for sitt eget liv. En seksualpartner kan aldri bli en rettighet på linje med hjemmehjelp eller rullestol, eller noe en har krav på i den forstand at staten eller enkeltpersoner plikter å sørge for oppfyllelse.

Hjelper det å snakke om problemene?

Svaret er ganske entydig: Ja, det hjelper! Ofte vil en samtale med en annen gi et “puff” til ideer om hvordan en selv kan finne løsninger. Om ikke annet hjelper det å få vite at en ikke er alene om slike vansker.

For de fleste av oss er dette et uvant og vanskelig samtale-emne. Seksuallivet er intimt og privat, og en kan være redd for å utlevere seg. Det er derfor viktig at den en velger å snakke med er en person en stoler på og er trygg på. Det kan være en likemann, en venn, en hjemmesykepleier, en nabo. Noen vil foretrekke en de kjenner fra før, andre en de nettopp ikke kjenner og ikke skal ha et forhold til senere.

Litt om det lille “puffet”

Hva er nå egentlig dette lille puffet som skal være til hjelp? Det vil variere, for noen kan det være en idè til hvordan urininkontinens kan takles når man har sex, eller til hva man kan si til en man har lyst til å bli kjent med. For andre kan det være å vise med kroppsholdning at en er interessert i kontakt. Generelt er nok dette puffet det å finne en akseptabel måte å gjøre noe en har lyst til, men som en ikke tør eller vet hvordan en kan gjøre.

Noen brukere har ønsket å snakke med oss om mulighetene for å få barn. Hvis det er behov for det, kan vi henvise til videre medisinsk utredning. Andre har ønsket å snakke med oss om seksualteknikk.

Noen trenger på grunn av sin funksjonshemning hjelp fra et annet menneske for å tilrettelegge en situasjon for å tilfredsstille seg selv seksuelt. Noen har funnet løsninger de er fornøyde med, mens andre strever for å finne måter å få hjelp på. Hjelpere berører her et felt som er både etisk og juridisk komplisert.

For noen kan det være en idé å prøve ut seksualhjelpemidler. TRS har kjøpt inn noen slike til demonstrasjon, og vi har gjort noen erfaringer og refleksjoner om seksualhjelpemidler og funksjonshemmede. Vi kommer tilbake til dette senere i artikkelen.

Gode grenser

Innledningsvis skrev vi at seksualitet er en vesentlig del av det å være menneske. Seksualitet er en kilde til nærhet, nytelse, lek, kreativitet og er både en livsbekreftende og livgivende kilde. Den andre siden av seksualiteten er muligheten for frustrasjon, sårbarhet, sjalusi, skam og uønsket graviditet.

Både i vårt seksuelle liv og i samtaler om seksualitet nærmer vi oss hverandres grenser. Noen grenser er universelle, og gjelder i alle kulturer. Andre grenser varierer, og vil være avhengig av det samfunnet vi har vokst opp i.

Det er også individuelle grenser, som ikke er like for alle. Heller ikke for en og samme person er grensene like i enhver situasjon. Mange av disse individuelle grensene tjener til å unngå å såre andre, og ikke å bli såret selv. Noen ganger vet vi hvor vår egen grense går, andre ganger lærer vi det når vi har overskredet den. Kunnskap om våre egne grenser og varhet overfor andres kan utvikles gjennom erfaring, men også gjennom samtaler med andre mennesker.

Vil du dele dette med noen andre?