Personlige støttetiltak

Støttekontakter, fritidsassistenter, avlastere og personlige assistenter

Kommunen forvalter ordninger som støttekontakter, fritidsassistenter, avlastere og personlige assistenter. Dette er tiltak som blant annet skal bidra til at unge med funksjonshemminger kan få en meningsfull fritid og at foreldre og søsken kan få avlastning. Disse ordningene forvaltes delvis av ulike etater (sosial og kultur), noe som kan vanskeliggjøre koordineringen.

Det blir viktig å se ordningene i sammenheng for å utnytte ressursene best mulig, både for å unngå overlapping og hull i tilbudene.

Kommunens personalansvar

Kommunen bør ha faste kontaktpersoner for disse medarbeiderne og regelmessige møter for kompetanseheving, planlegging og oppfølging. Praksis nå kan være at en person begynner i en jobb uten at det gis opplæring og oppfølging. Det innebærer å bli kastet ut på temmelig dypt vann uten å ha forutsetninger for å kunne svømme.

Planmessig personalforvaltning kan sikre bedre kvalitet og samordning av tjenester og føre til at folk trives og blir i denne typen jobber.

Selv om det vanligste har vært at støttepersoner jobber i forhold til enkeltbrukere, så er det ingenting i vegen for at en endrer praksis til gruppeansvar der det passer. En eller flere støttepersoner kan ha ansvar for en gruppe ungdommer. Det vil kunne gi ungdommene et sosialt nettverk og kan redusere kostnadene i forhold til en-til-en oppfølging. Utgangspunktet vil være en konkret og nøyaktig utredning av brukerens behov. Sosialloven sier at brukere som fyller vilkårene for bistand, skal få den hjelpen de trenger, men det sies ikke noe om på hvilken måte hjelpen skal gis.

Støttepersonene har også vesentlige funksjoner som ledsagere og brobyggere i møtet mellom ungdom. For at de skal kunne introdusere ungdommen med funksjonshemminger til et sosialt miljø er det en fordel at de selv er akseptert i det samme miljøet.

For den enkelte ansatte støtteperson vil jobben vanligvis kreve fleksibilitet både hva gjelder oppgaver og tid.

Rekruttering gjennom utdanning
Det ser ikke ut til å være så lett å rekruttere støttepersoner, for å bøte på det har noen videregående skoler lagt opp til personlig kontaktarbeid som valgfag. Valgfaget kan være en kombinasjon av teori og praksis. I den praktiske delen kan elevene for eksempel være støttepersoner for andre elever eller bistå ved tiltak som kulturkontorene arrangerer.

Noen kommuner arrangerer også åpne kurs i støttearbeid for de innbyggerne som er interessert i å ta slike jobber.

Avlastning

En tjeneste for omsorgspersonene
Avlastning er en kortvarig avløsning fra f.eks. foreldre, søsken eller samboere for at disse skal få en hvil. Det er et forebyggende tiltak for å hindre overbelastning i familien og utsette behov for eventuelle institusjonsopphold. Ordningen er altså rettet mot familien/ omsorgsgiveren. Andre tiltak kan også ha avlastende effekt, men de er primært ment for den unge.

Hensikten med avlastning er å gi familiemedlemmene mer tid til hverandre, gjøre det lettere å opprettholde sosiale nettverk og å gjøre ting de får lite tid eller mulighet for når de har ansvaret for en funksjonshemmet og pleietrengende ungdom. Avlastning tilbys bare hvis de pårørende har omsorgsoppgaver utover det som ansees som vanlig.

I avlastningsperioden oppholder brukeren seg i en annen bolig, enten hos en familie eller i en kommunal bolig. Dette gir erfaringer i å kunne fungere utenfor familien, noe som igjen kan redusere avhengighet og styrke autonomi for alle parter.

Ulike organisasjonsmåter
Individuell avlastning: Familien har knyttet til seg en person eller familie som overtar omsorgen et visst antall timer pr. måned.

Gruppeavlastning: Grupper av unge med omtrent like behov og interesser kan reise bort sammen med personale.

Avlastningsboliger: Boligene har fast adresse og personale og ungdommen bor der over en fastsatt periode.

For økt selvstendighet

For ungdom kan de to siste formene være godt egnet. Gruppeavlastning betyr at en får treffe andre ungdommer uten at foreldrene er til stede, at man får være flere sammen og ha det moro med jevnaldrende en etterhvert blir kjent med.

Avlastningsboliger kan, både for foreldre og ungdom, virke som en forberedelse på å flytte hjemmefra.

Avlastningsordningen er omtalt i Lov om sosiale tjenester.

Personlige assistenter

Brukerstyrt assistanse
Personlig assistent er ment for brukere med så omfattende hjelpebehov, både i og utenfor hjemmet, at det vanskelig kan dekkes via de tradisjonelle omsorgstjenestene. Målsettingen er at brukeren skal få mer styring slik at man kan oppnå større fleksibilitet i tilbudet og færre å forholde seg til. Tjenesten er knyttet til brukeren, ikke til boligen.

Ungdom og voksne over 18 år kan søke om å få brukerstyrt personlig assistanse. Ordningen er lovfestet i Sosialtjenesteloven, men forutsetter langt på vei at brukeren selv er i stand til å være arbeidsleder.

Dette kan skape problemer for brukere som trenger bistand til å utføre arbeidslederrollen. Det arbeides derfor med å få brukerstyrt personlig assistanse til også å omfatte “personlig assistanse med assistansegaranti” til personer som ikke selv kan være arbeidsledere.

Staten gir inntil videre stimuleringstilskudd som hovedsaklig skal dekke utgifter til opplæring og oppfølging av brukerne og merutgifter knyttet til utlysning og ansettelse.

Brukerne må forplikte seg til å gjennomføre opplæring i brukerstyring, de skal delta i ansettelsen og godkjenne assistentene. Brukerne skal også ha ansvaret for den spesifikke opplæringen av sin personlige assistent. Foreldre eller andre nære pårørende kan ikke være personlige assistenter.

Støttekontakter

En personlig kontakt
Støttekontakt er en medarbeider som skal være en personlig kontakt for en bruker med særlige behov på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer. Hovedhensikten er, gjennom samvær og aktiviteter, å medvirke til at brukeren oppnår bedre beherskelse av- og tilhørighet til sitt sosiale miljø. Ordningen egner seg når det er behov for tett oppfølging og er basert på et individuelt vedtak.

Støttekontaktene jobber vanligvis en til en, ikke i forhold til en gruppe. Ansatt og bruker skal ha regelmessig samvær over tid og antallet timer bestemmes ut fra behov.

Støttekontaktene bør ha sosiale interesser, og det er en fordel om de har fritidsinteresser som passer i forhold til den en er kontakt for. Samme alder og samme kjønn vil også gjør det lettere å oppnå kontakt og kjenne til brukernes ønsker.

En fagutdannet kommunalt ansatt bør ha veilederansvar for støttekontaktene og drøfte planer og rapporter som støttekontaktene utarbeider. Dette er omtalt under «Informasjon til ansatte og frivillige» og «Kommunens personalansvar».

Kommunene er i følge Lov om sosiale tjenester og Lov om barneverntjenester pålagt å ha en støttekontakttjeneste. Vanligvis er det sosialetaten som forvalter tilbudet i kommunen.

Fritidskontakter, fritidsassistenter

Kontakt til fritidssektoren
Fritidskontakter skal legge til rette for at en forening/organisasjon kan ta imot en bruker og overta ansvaret for brukeren etter at en gitt tid er over. Fritidskontakten kan gå inn som hjelpeinstruktør og målet skal være å gjøre seg selv overflødig etter hvert. Hovedfokus skal være på hva foreningen trenger av støtte og informasjon og hva slags tilrettelegging som er påkrevet for at all ungdom skal kunne bruke tiltaket. Når deltakelsen i aktiviteten fungerer, trekker assistenten seg ut. Dersom det oppstår behov for bistand seinere kan assistenten komme inn i aktiviteten igjen for en periode.

Enkeltpersoner eller grupper
Fritidsassistenter kan ha ansvar for enkeltpersoner eller grupper. Assistentene er vanligvis organisert under kulturavdelingene og i noen kommuner er det satt av midler til fritidsassistenter som både offentlige etater og organisasjonene kan søke om.

Organisering av tjenesten

Fritidsassistenter er et supplement til støttekontaktordningen. Innsatsen må selvsagt samordnes slik at en ikke risikerer overlapping.

Fritidsassistenten bør like og kjenner aktiviteten de skal jobbe i forhold til. Dersom en ungdom har lyst til å danse og trenger en støtteperson, så bør det være en som liker det samme. Blant medlemmer eller tidligere medlemmer i organisasjoner, er det mulig å rekruttere assistenter. Noen har kanskje ikke lyst til å være aktive utøvere lenger, men kan ha nettverk i organisasjonen som de kan ønske å opprettholde. De kjenner dessuten organisasjonene godt.

Samme alder og samme kjønn vil gjøre det lettere å oppnå kontakt og kjenne til brukernes ønsker.

Kommunen bør også ha systematisk kontakt og oppfølging av fritidsassistentene. Dette er omtalt under «Informasjon til ansatte og frivillige» og «Kommunens personalansvar».

Ledsagertjeneste

Følge til aktiviteter
I en del kommuner er det opprettet ledsagertjeneste. Dette er en ordning for folk som trenger følge til aktiviteter som konserter, fotballkamper o.l. Tjenesten bør kunne bestilles kort tid i forvegen for aktiviteten. Ordningen gjelder for én eller et begrenset antall ganger. Kanskje kan et samarbeid med frivillighetssentralene sikre et slikt tilbud.

Brukerne kan få et ledsagerbevis og ta med seg hvem de ønsker. Kommuner og fylkes-kommuner bør arbeide for at ledsageren kan kjøre gratis med offentlig transport og komme gratis inn på arrangementer som arrangeres av kulturinstitusjoner og organisasjoner.

Ting å tenke på

Å være støtteperson er ikke uproblematisk, og utførelsen av oppgavene har vært kritisert. Vi vil her nevne noen momenter en kan reflektere over både i forhold til arbeidsgivere og ansatte.

  • Brukeren kan bli svært avhengig av støttepersonen. I en undersøkelse fra 1995 blant hjemmeboende med utviklingshemming fra 16 til 20 år oppga 9 av 10 støttekontakten som sin beste venn.
  • Noen støttepersoner medvirker i liten grad til at brukerne blir sosiale og aktive ved at tiden de har sammen i stor grad brukes til kinobesøk og vaffelsteking.
  • Sosialetaten har vært lite vant med kulturtiltak og organisering av fritid. Planleggingen kan bli tilfeldig.
  • En del støttepersoner deltar ikke selv på aktivitetene brukeren er med på, men fungerer bare som følgeperson.
  • Manglende fleksibilitet i forhold til arbeidstid utelukker deltakelse på en rekke aktiviteter.

Fritidskontakten kan gå inn som hjelpeinstruktør og ha som mål å gjøre seg selv overflødig etter hvert. Dersom det oppstår behov for bistand seinere kan assistenten komme inn i aktiviteten igjen for en periode.

Kommuner og fylkeskommuner bør arbeide for at ledsageren kan kjøre gratis med offentlig transport og komme gratis inn på arrangement som arrangeres av kulturinstitusjoner og organisasjoner.

Vil du dele dette med noen andre?