Psykiske lidelser og vansker

Psykisk helse
Vi vet alle at vi har en fysisk helse og har mye kjennskap om hvordan vi skal ta vare på helsa vår; som for eksempel spise sunt, mosjonere, få nok søvn, ikke røyke og ikke drikke for mye alkohol.

Men hva med den psykiske helsa vår? Psykisk helse handler om vår indre verden, våre tanker og følelser, hvordan vi ser på oss selv og hvordan vi har det. Alle opplever perioder i livet hvor ting er vanskeligere enn vanlig, og det å slite med vonde følelser og tanker, som f.eks tristhet eller uro, er en del av livet. Med psykisk helse forstår vi evnen til å mestre tanker, følelser og atferd, og til å tilpasse seg endringer og håndtere motgang.

Psykiske vansker versus psykiske lidelser
Man skiller mellom psykiske vansker/problemer og psykiske lidelser. Skillet er ikke bombastisk, men ansees å være som et kontinuum. Dersom man opplever å ha det vondt inni seg kan det betraktes som en psykisk vanske. Dersom den vansken blir så sterk og vedvarende at det er til hinder for å gjøre de tingene man vanligvis gjør, kan det hende det er mer enn et psykisk problem og at man behøver hjelp. En psykisk lidelse er det samme som å få en diagnose. Diagnoser innen psykisk helse settes hovedsakelig av psykolog eller psykiater. En psykisk lidelse sier noe om at graden av den psykiske vansken er såpass sterk at den møter kriteriene for å en lidelse.

Et eksempel:

Martin strever med ensomhet og har siste tiden blitt mer og mer innesluttet. Foreldrene oppsøker fastlegen med bekymring for sønnen. Fastlegen stiller Martin og foreldrene en del spørsmål, som kalles screening. Etterpå anbefaler fastlegen å sende en henvisning til psykisk helsevern for barn og unge, også kalt BUP. BUP møter foreldrene og Martin, og foretar flere diagnostiske intervju og kartlegginger. Psykologen ved BUP gir tilbakemelding om at Martin ser ut til å møte kriterier for en depresjon, av mild grad. Martin får diagnosen: F32.0 Depressiv episode av mild grad. Det betyr at nedstemtheten er av såpass sterk grad og har en del tilleggssymptomer at det ikke lenger regnes «bare» som en vanske. Etter å ha fått en diagnose vil man som regel i fellesskap utarbeide en behandlingsplan. Helsedirektoratets veileder for psykisk helsevern gir føringer til behandlingsutøverne på hvilken metode som er best egnet til å behandle den aktuelle diagnosen. For eksempel er kognitiv atferdsterapi anbefalt for angstlidelser, da spesielt sosial fobi, panikklidelser, agorafobi, tvangslidelser og andre fobier, mens det på traumelidelser er flere terapeutiske tilnærminger som er regnet som anbefalte. Det er helt greit å spørre psykologen eller psykiateren om hvilken behandlingsmetode som brukes og få høre litt om hva det innebærer. Noen behandlinger er mer aktive og man får hjemmelekser mellom timene, andre er mer relasjonelle og man jobber med både bevisste og ubevisste faktorer sammen med en trygg annen.  

Psykiske belastninger
Noen ganger kan psykiske vansker utløses av smertefulle og vanskelige opplevelser og påkjenninger. Reaksjonene kan være normale og høyst forståelige reaksjoner på store livsbelastninger, som for eksempel å få vite at barnet ditt har en alvorlig utviklingshemming.

Psykiske lidelser vil som regel ikke komme helt av seg selv, som oftest vil man kunne se såkalte triggere i livet i etterkant. Mange psykiske lidelser, som f.eks angstlidelser, affektive lidelser eller psykoselidelser anses å være grunnet en kombinasjon av arv og miljø. En del Frambus diagnoser er forbundet med utviklingsmessige utfordringer som kan medføre økt sårbarhet for å utvikle psykiske vansker og psykiske lidelser.

Psykiske belastninger kan gi seg utslag i kroppslige symptomer. For eksempel magesmerter, svimmelhet, hodepine og hjertebank. Skillet mellom psyke og soma er et utdatert skille, da psyken er en del av kroppen og påvirker kroppen – og vice versa.

Psykiske lidelser og problemer omtales dessverre på en måte som skaper forvirring. Det blir brukt begreper som sinnssykdom, psykisk sykdom, psykiatrilidelser og nerveproblemer. Psykiske lidelser innebærer forandringer i tenkning, følelser og/eller atferd med opplevelse av psykisk smerte og/eller redusert fungering, og at personen opplever sterk subjektiv lidelse.

Er det vanlig?
Akkurat som at det er vanlig å streve med somatisk sykdom i løpet av livet er det vanlig å oppleve psykiske problemer. Alle kjenner en med psykiske problemer og mange kjenner noen med psykiske lidelser. Befolkningsstudier indikerer at angst- og depresjonslidelser er de vanligste psykiske lidelsene og at ca. halve befolkningen vil i løpet av livet oppleve dette. Ungdata-undersøkelsen som har pågått siden 2013 gir en pekepinn på antall ungdom som har psykiske vansker, og anslår det i 2015 å ligge mellom 5-20 %. Merk at her brukes betegnelsen psykiske vansker da Ungdata-undersøkelsen bruker selvrapporteringsverktøy (altså ungdommenes egen-rapportering av opplevd lidelsestrykk). Det kan antas at noen ville møtt objektive kriterier for psykiske lidelser, mens andre ville blitt regnet å ha psykiske vansker av lettere grad.

Som psykolog er det viktig å si at man skal ta på alvor dersom man strever med vanskelige tanker og følelser over tid. Selv om det er vanlig å kjenne på psykisk smerte i perioder skal det ikke vare for lenge før man spør om hjelp. Noen har for høy terskel for å be om hjelp eller tror at det er veldig vanskelig å få hjelp. Norsk helsevesen har siste tiår hatt en økt satsning på psykisk helse. Det er ikke lett å få terapi over tid hos psykolog som dekkes av trygdeetaten (NAV). Men det er blitt lett å få komme til vurderingssamtaler dersom man er i en krise, da spesielt på akutt-team på sykehusene som kan komme hjem til deg eller du kan oppsøke. Kommunehelsetjenesten har også et økt fokus og ansvar for befolkningens psykiske helse og vil ofte ha egne telefonnumre på sine nettsider der du kan snakke med noen dersom du har det vanskelig. Man skal heller ikke glemme at mange innen skolevesenet har kompetanse på emosjonelle vansker, for eksempel helsesøster, sosiallærer og rådgivere.

Så selv om det er vanlig å ha psykiske vansker i perioder og ikke uvanlig å få en psykisk lidelse en eller flere ganger i løpet av livet, betyr det ikke at man ikke bør søke hjelp. Det sosiale stigma som mange opplever hører med å ha en psykisk lidelse er antagelig i endring. I møte med ungdom i dag er det stor åpenhet på at livet ikke bare er rosenrødt og mange opplever ikke skam med å søke hjelp hos psykolog. Det er godt å se, fordi det krever mot å be om hjelp.

Hva gjør du hvis du er bekymret for deg selv eller andre?
Det er ikke alltid man kan se på en person at han eller hun sliter. Og vi snakker ikke om det. Vi finner ikke ord, og tror gjerne vi er alene om å ha det sånn. Selv om det kan være vanskelig å si fra og sette ord på det man føler, kan det være nyttig å snakke om det med en fortrolig som man stoler på. Mange opplever det som en lettelse når de får dele tankene og bekymringene sine med noen de kjenner, fordi tankene blir sortert og man kan oppleve støtte.

Dersom man har opplevd å ha det vanskelig tidligere i livet, kan man bli god på det som kalles forebygging. Mange erkjenner at psyke og soma påvirker hverandre, og hører sammen, og har funnet ut at dersom man tar godt vare på kroppen tar man også godt vare på psyken – og omvendt. Kjente måter å forebygge psykiske lidelser er å sørge for å ha et sosialt nettverk, å ha faste aktiviteter og gjøremål hver dag, kjenne på og tolerere ulike følelser, ha gode sove – og kostrutiner og vite om sine egne ressurser (hva som gjør en glad, trygg, mestrende og stolt).

Her kan man få hjelp

  • Fastlege
  • Helsestasjon/helsestasjon for ungdom
  • Rådgivningstjenesten i skolen
  • Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
  • Habiliteringstjenesten
  • Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)
  • Distriktspsykiatrisk senter (DPS)
  • Privatpraktiserende psykolog eller psykiater
  • Familievernkontor
  • Barnevernstjeneste
  • Hjelpetelefoner, selvhjelpsgrupper/samtalegrupper o.l

Les mer her
http://www.psykiskhelse.no/
http://www.helsedirektoratet.no/psykiskhelse
http://www.psykopp.no/
http://www.mentalhelse.no/
http://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse
https://naku.no/kunnskapsbanken?t=191#main
https://www.bufdir.no
http://www.psykologforeningen.no

Faglig oppdatert 07.04.2017

Vil du dele dette med noen andre?