Seksuelle overgrep: Si det til noen…

Referat fra dagsseminar om seksuelle overgrep mot barn og unge.

Exben DA inviterte til et dagsseminar om seksuelle overgrep mot barn og unge. Målgruppen for kurset var personer som jobber med mennesker som er overgrepsutsatt, for eksempel utviklingshemmede og andre funksjonshemmede. Kurset ble avholdt den 23. februar 2005 i Trondheim og foreleser var Margrete Wiede Aasland.

Margrete Wiede Aasland er spesialist i sexologisk rådgivning og arbeider til daglig på Institutt for klinisk sexologi ved Høgskolen i Agder. I tillegg er hun førskolelærer og psykiatrisk hjelpepleier. De siste 15 årene har hun arbeidet mye i forhold til seksuelle overgrep mot barn, barns seksualitet og seksuelle utvikling.

Exben DA ble etablert våren 2004 og jobber spesifikt med utvikling av ESS som er en opplæringspakke innen samliv og seksualitet, beregnet på mennesker med utviklingshemning. Intensjonen deres er blant annet å forebygge overgrep begått mot eller begått denne målgruppen.

Snakk med barn og unge om kropp og seksualitet!

Margrete Wiede Aasland la vekt på at voksne må snakke med barn og unge om kropp og seksualitet. Det innebærer å snakke om hvordan jenter og gutter ser ut nedentil slik at barn får et naturlig forhold til dette. Voksne må fortelle om hvordan vi blir til, både hvordan vi blir et lite frø i magen til mamma og om hvordan vi kommer ut av magen. Margrete Wiede Aasland legger vekt på å fortelle barn grunnen til at de er til er at mamma og pappa var så glad i hverandre, og at det er grunnen til at vi blir et frø i magen. Gjennom slik undervisning vil barn og unge få et mer naturlig forhold til kroppen og at de forstår at det er helt i orden å snakke om slike ting. De barna som er, eller har vært utsatt for overgrep, vil ha større mulighet for å sette ord på det de har opplevd og vet at de har voksne rundt seg som de kan snakke med om slike ting.

Aasland fortalte at det er vanlig at barn onanerer og at voksne ikke skal stoppe dette. En myte er at ”barn som onanerer er utsatt for overgrep”. Aasland avviser dette og forteller at ca 90 % av alle barn tar på seg selv nedentil. Barn må lære at det er ok å ta på seg selv, men voksne må sette grenser for hvor onaneringen kan utføres som en del av den sosiale læringen.

Hvordan få barn og unge til å snakke om seksualitet og kropp?

Aasland har god erfaring med å samtale om gode og vonde hemmeligheter og hvordan man skiller på dem. En god hemmelighet er for eksempel når vi skal overraske noen på bursdagen og da kan vi kjenne at det kiler i magen. Når man bærer på en vond hemmelighet så får man vondt i magen. Videre kan man snakke om at noen ganger så har en voksen og et barn en hemmelighet sammen som er vond, og da må man fortelle det til en annen voksen som man stoler på. Samtaler om gode og vonde berøringer er også et godt utgangspunkt. Den voksne snakker om hva en god berøring er og kan vise det til barna. En vond berøring er når noen tar på deg når du ikke vil bli tatt på eller at noen slår deg. Gjennom samtaler om disse temaene må den voksne være gi tydelig beskjed om at hvis noen ønsker å snakke mer om dette så er det helt i orden.

Omfanget av seksuelt misbruk i Norge

14-15 % av alle barn i Norge utsettes for seksuelle overgrep. Seksuelle overgrep er da alt fra blotting til å bli tatt på til grove gjentatte overgrep. Det er ca 5 % som utsettes for grove gjentatte overgrep i Norge og det er ca 10 % som utsettes for gjentatte overgrep uten inntrengning. Når det gjelder utviklingshemmede og funksjonshemmede så regner man med at ca 30 % utsettes for overgrep. Mange av barna i denne gruppen kan på grunn av manglende språk ikke si ifra om overgrep.

Hvordan kan vi vite om et barn er eller har vært utsatt for overgrep?

For å finne ut om et barn er blitt utsatt for overgrep er det viktig å lytte til hva barn sier og å ta dem på alvor. Det er sjelden barn sier direkte at de er utsatt for overgrep og derfor må voksne prøve å forstå betydningen av signalene de gir. Når barn forteller om overgrep er det ikke uvanlig at voksne skyver det unna og sier at ”barn har jo så god fantasi og er flinke til å lyve”. Aasland hevder at barn ikke ønsker å lyve seg inn i vanskeligheter, men ut av dem. Ofte lager vi årsaker til hvorfor barn er annerledes som ikke er seksuelt misbruk fordi vi ikke orker å forholde oss til det.

Aasland hevder at barn som er utsatt for overgrep ofte har noe spesielt ved seg som er vanskelig å beskrive med ord, men man får en spesiell magefølelse når man er sammen med dem. Hun sier at et tegn kan være at de ikke har den samme klokkeklare, overgivende latteren som andre barn har, og at de kan være uttrykksløse og mimikkfattige med lite energi der verken glede eller sorg er spesielt fremtredende. Når man er sammen med barn og unge som har vært utsatt for overgrep kan man ofte tenke: ”Han/hun virker så trist og jeg kommer ikke innpå han/henne”, eller ”han/hun er svært aktiv og aggressiv og jeg forstår meg ikke på han/henne”, eller ”jeg har en urofølelse i magen når jeg tenker på han/hun” og ”hva er det med dette barnet?”

Signaler på seksuelt overgrep

Signaler som kan være tegn på overgrep kan også være tegn på at andre ting er galt. Signaler kan for ekspempel være at et barn regredierer til et tidligere utviklingsstadie, har mareritt om natten, isolerer seg eller bli plagsomt kontaktsøkende, atferdsendring, konsentrasjonsvansker, opptrer seksuelt utprøvende (forførerisk atferd), prøver ut avansert seksuell lek med andre barn, redd for gym og dusj på skolen, vegrer seg for lek der fysisk kontakt er uunngåelig, skulking på skolen. Eldre barn kan ha store depresjoner, angst, dårlig selvbilde, utføre selvskading og ha et ønske om å dø. Undersøkelse av somatiske forhold kan underbygge mistanken om seksuelt misbruk og kan være magesmerter, hodepine, stram og spent muskulatur, søvnvansker, smerter i skrittet, hyppig urinlating (nervøs tissing), urinveisinfeksjoner, kjønnssykdommer og blåmerker.

Hvem er overgriperen?

Incest foregår i alle typer familier og det er ca. 20-30 % av overgripere som er kvinner og ca. 70-80 % som er menn. Aasland har intervjuet mange overgripere og de har alle opplevd noe traumatisk i egen barndom som ikke er bearbeidet og som har forårsaket et seksuelt avvik. Derfor er det veldig viktig at barn og unge som har vært utsatt for seksuelle overgrep går i terapi. Ofte kan barn og unge som har vært misbrukt føle skyld fordi de har deltatt i de seksuelle aktivitetene frivillig, men det er alltid overgriperens ansvar. Overgripere er veldig ofte en person som barnet har tillit til. De bruker lang tid på å bearbeide barna slik at de ikke har noen mulighet til å si nei til misbruket og ofte blir de truet med en eller annen form for avstraffelse hvis de røper hemmeligheten deres.

Hva gjør man hvis man har mistanke om seksuelt overgrep?

Hvis man blir urolig og bekymret for at et barn er utsatt for overgrep bør man sende en bekymringsmelding til barnevernet. Foreldrene til barnet behøver ikke å være informert om dette på forhånd. En bekymringsmelding er ikke en melding om at det er foreldrene som er skyldige men en melding om at man er bekymret for barnet deres. Den som sender bekymringsmeldingen bør skrive loggbok og notere alt man ser og hører som kan være tegn på at seksuelt misbruk foregår. Ved en eventuell rettssak kan loggboken vise seg svært nyttig for å få med alle detaljer i saken. Loggboken er ment som en personlig notatbok som ikke må gis videre til noen andre, ei heller politi og advokat. Dette for at loggboken ikke må bli borte, og politi, advokat og barnevernet kan eventuelt få kopi av notatene. Aasland kunne fortelle at 80 % av alle sakene som meldes om seksuelt misbruk av barn henlegges.

Hvor kan man ta kontakt for støtte og for å innhente kompteanse?

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress ved Ullevål sykehus, Oslo, www.nkvts.no

Redd Barna, tlf.: 22 99 09 00

IFM Incestsenter for menn i Oslo, tlf.: 22 42 42 02

Kirkens SOS – 815 33 300, teksttelefon for døve – 55 32 56 97

Kirkens Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep, tlf.: 23 22 79 30

Røde Kors-telefonen for barn og ungdom, tlf.: 800 33 321

Institutt for klinisk sexologi og terapi AS o Oslo, tlf.: 22 33 51 90

Dixi ressurssenter for voldtatte menn og kvinner, tlf.:22 11 43 20

Barneombudet, tlf.: 22 99 39 50

Stiftelsen Støttesenter mot Incest – Oslo, tlf.: 23 31 46 50. På deres nettside sentermotincest.no vil du få vite om andre støttesentre mot incest i Norge. De har også litteraturliste og mye anbefalt lesing.

Viedoene ”Trøbbel” på 7 minutter og ”Ane – en film om incest” kan leies på Statens filminstitutt – www.nfi.no/

 

Vil du dele dette med noen andre?