Psykososiale forhold

Læringsmål:

• Få økt innsikt i hvordan foreldre har det og hvordan dette kan påvirke hvordan de fremstår i møte med deg
• Få økt bevissthet rundt egen rolle i forhold til barnet
• Få innsikt i hvordan man kan bidra til å ivareta barnets psykososiale behov i skolehverdagen

Samarbeid med foreldre kan av og til by på utfordringer. Det beste utgangspunktet for samarbeid er å sette deg inn i foreldrenes situasjon. Foreldre lever ofte under en stor stressbelastning. De kan leve med psykiske ettervirkninger av sjokket av å få et sykt barn. Foreldrene lever ofte i en konstant usikkerhet om hvordan livet blir for det kjæreste de har og de har mange ekstra omsorgsoppgaver knyttet til å ha et barn/ungdom med en funksjonsnedsettelse. I tillegg bærer mange foreldre med seg dårlige erfaringer etter møter med et hjelpeapparat som ikke alltid fungerer optimalt. 

Stress og dårlige erfaringer kan føre til at de ikke alltid handler hensiktsmessig i møte med dere. Her er noen typiske reaksjonsmønstre og anbefalinger: 

Stress og negative følelser tar opp stor kapasitet i menneskers hjerne. Disse foreldrene kan dra nytte av at dere gir tydeligere beskjeder, i flere kanaler og hyppigere påminnelser.

Foreldre som har det følelsesmessig vanskelig kan ha utfordringer med å engasjere seg i livet rundt seg og være avflatet i møte med dere.  Spør foreldre hvordan de har det heller enn å irritere dere! Sørg for at dere vet hvem dere kan be foreldre ta kontakt med hvis de har det vanskelig. Omsorg for foreldre er omsorg for barna deres. 

Barna er det viktigste i de fleste foreldres liv. Barn/ungdom som har AT har et tøffere liv med flere utfordringer og foreldre vil sikre seg at de har det så bra som mulig. Men det er ikke alltid ting går som planlagt i en hverdag.  

Det er ikke alltid foreldres råd kan følges, og av og til blir kanskje rutiner og prosedyrer brutt. Ved å være tydelige og åpne kan det være lettere for foreldre å slappe av. Gi godt innblikk i hverdagen. Vis hvordan dere tilstreber å etterleve foreldres råd. Vær tydelige hvis det er ting dere ikke kommer til å gjøre som de ønsker. Vær også ærlige hvis prosedyrer som er avtalte ikke følges som planlagt en dag – det gjør det lettere for foreldre å stole på dere. 

Stressbelastning fører ofte til kort lunte. Av og til kan reaksjoner dere opplever handle om helt andre ting enn det dere har gjort. Minn deg selv på det og søk støtte hos kolleger. Har du gjort noe som ikke var heldig så beklag det uten å bruke mye krefter på å forklare hvorfor det skjedde. 

Noen ganger møter du foreldre som du gjennom samtaler opplever at har misforstått eller mangler kunnskap. Kanskje har de uhensiktsmessige forventninger til hva barna skal kunne gjøre eller få til?  Husk at det ikke er din jobb å øke foreldrenes kunnskap. Noen ganger kan man be om at dere tar en felles prat om det dere er uenige om, for eksempel med fagpersoner i kommunen eller i habiliteringstjenesten. 

Alle som jobber med barn blir vitne til deres suksesser og nederlag, deres gleder, sorger og frustrasjoner

Når du jobber med et barn/ungdom som du vet vil oppleve flere nederlag fordi kroppen gradvis blir svekket, er det lett å tenke at du må gjøre noe ekstra og være litt «psykolog» i tillegg til den rollen du har. Det skal du ikke være.  Du skal ivareta dette barnet akkurat som du ville ivaretatt et hvilket som helst annet barn/ungdom. 

Det er bare at de temaene som barnet kan komme til å ta opp med deg når det er trist eller sinna kan være vanskeligere for deg å møte. Her er noen råd til deg:  

• Hvis barnet/ungdommen ser ut til å ha det vanskelig. Benevn det! Si «nå ser du trist ut, kan jeg gjøre noe for deg?» Ofte vil ikke barn prate, men å bli sett er så utrolig godt. 
• Hvis barnet vil prate, prøv å finne litt tid og et skjermet rom. Ansatte i skolen kan ofte være gode og nære samtalepartnere for barn som har det vanskelig. Men husk: samtalene trenger ikke vare så lenge! 
• Hvis barnet/ungdommen tar opp tema om sykdommen lytt til hva de sier og utforsk hva de tenker, men husk at det ikke nødvendigvis er du som skal svare! Hjelp barnet/ungdommen å ta viktige spørsmål videre til læreren eller foreldrene eller skriv dem ned slik at de kan tas opp med habiliteringen neste gang de er der.  

En god hverdag

En god hverdag er så utrolig viktig for å styrke den psykiske helsa og forebygge dårlig helse hos barn/ungdom som har AT. Et godt samspill med andre, mestringsopplevelser og en inkluderende hverdag, er grunnleggende for deres psykiske helse akkurat som det er for alle andre barn.  Det er likevel noen viktige tips vi vil du skal ha med på veien:  

• Sørg for at medelever har god nok forståelse av barnets situasjon. Andre elever trenger å vite litt om det de ser av utfordringer og hva de kan bidra med for å gjøre skolehverdagen så god som mulig. Hva som skal sies, hvordan det skal gjøres og hvem som skal si det er noe som må avklares med barnet selv og foreldrene.   
• Snakk i kollegagruppen om hvordan dere møter, snakker om og med eleven. Fokuser på muligheter heller enn utfordringer og snakk aldri over hodet på det barnet det gjelder!    
• Husk at alle barn fyller ulike roller i en hverdag, men for noen barn kan rollene være litt vanskeligere å finne. Hjelp barnet å finne en plass i klassen hvor man savnes når man er borte, hvor man bidrar i oppgaver, lek og timer og ikke kun er en tilskuer.   

• Husk at rutiner og tradisjoner kun er konstruerte sannheter om hvordan ting må være. Man må ikke bytte klasserom fordi man går opp et trinn, man må ikke dra på akkurat den leirskolen. Lag nye tradisjoner hvis ikke skolens gamle passer elevens forutsetninger og gjør dette til en spennende mulighet for akkurat denne elevens klasse.