Når et barn med en sjelden diagnose skal begynne på skolen er det nødvendig med en grundig kartlegging av barnets forutsetninger og behov. Gjennom en tverrfaglig kartlegging vil det fremkomme hvilke behov barnet har og ulike tilretteleggingstiltak som er nødvendig i skolen. Barnehagen, som ofte kjenner barnet godt, har gjort seg noen erfaringer som det er lurt å overføre til skolen.
Tilrettelegging av fysiske miljø
Avhengig av utfordringene det enkelte barn har kan det være behov for fysisk tilrettelegging av skolen for at han/hun skal kunne delta i aktiviteter ut fra egne evner og forutsetninger. Fysisk tilrettelegging, f.eks. i forhold til fremkommelighet, stellefasiliteter og lyd- og lysforhold kan være både økonomisk og tidsmessig krevende. Det er derfor viktig at planleggingen av overgangen starter tidlig, og der hvor det er store sammensatte behov – gjerne to år før overgangen skal skje. I de tilfellene hvor det foreligger en konkret diagnose bør det innhentes informasjon om diagnosen og aktuelle fagpersoner (som f.eks. lege, fysioterapeut, ergoterapeut, fysioterapeut, synspedagog og/eller audiopedagog) bør komme tidlig inn i planleggingen for å sikre at den fysiske tilretteleggingen møter barnets behov.
Fysiske utfordringer i barnets miljø, som f.eks. store avstander, trapper, plassering av heis, mangel på døråpnere og tilgang til egnede toalett og stellefasiliteter bør tas hensyn til ved valg av klassens lokalisering i skolebygget. Forhold som har innvirkning på lyd/akustikk bør også vurderes når dette valget gjøres. For elever med forflytnings- og/eller orienteringsvansker vil det ofte være behov for kreative løsninger for å tilrettelegge for at disse vanskene ikke skal være til hinder for inkludering. Det handler om ivaretakelse av elevenes rettigheter knyttet til opplæringsloven § 9a-1, hvor det presiseres at eleven har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring”. Jmf. § 9a-2. tredje ledd har også alle elever rett til en arbeidsplass som er tilpasset deres behov. Skolen skal innredes slik at det tas hensyn til de elevene ved skolen som har en funksjonsnedsettelse. Dette gjelder også andre hjelpemidler/utstyr som barnet er avhengig av for å kunne fungere best mulig i skolehverdagen.
Tilrettelegging for trygghet og forutsigbarhet
Behov for trygghet og forutsigbarhet er stort hos mange barn og unge med sjeldne diagnoser. Frambu anbefaler derfor at det i overgangen til skolen blir prioritert å besøke skolen i forkant, slik at barnet blir kjent. Dersom det er mulig, kan det for noen elever være svært gunstig om et kjent personale fra barnehagen blir med på skolen de første dagene. Vedkommende vil da kunne medvirke til at kunnskap om og kompetanse om barnet overføres til personalet på den nye skolen. Personalet på skolen kan med fordel også hospitere i barnehagen, for å gjøre seg kjent med barnet, det pedagogiske opplegget og rutiner. Frambu har erfaring med at noen barnehager har laget bok om skolestart, som gir mulighet for å snakke om skolen, se på bilder og gjøre seg kjent.
Tilrettelegging for kommunikasjon
For elever med kommunikasjonsvansker er det avgjørende at det overføres kunnskap om hans/hennes kommunikasjonskompetanse fra barnehagen til skolen. Dersom barnet benytter alternativ og/eller supplerende kommunikasjon (ASK) må personalet på skolen gjøre seg kjent med kommunikasjonsformen og utstyret som barnet benytter, og da i forkant av overføringen. Kunnskap om og utstyr til bruk i ASK må være på plass fra første skoledag. Retten til opplæring og bruk av ASK i skolen er hjemlet i Opplæringslovens § 2-16.
Les mer om kommunikativ tilgjengelighet og alternativ og supplerende kommunikasjon på Frambus temasider.
For at skolen skal ha en inkluderingsorientert praksis i tråd med prinsippet om inkludering i skolen bør også medelever få tilstrekkelig kunnskap i om den kommunikasjonsformen den eleven benytter (NOU 2009:18 Rett til læring).