Et godt samarbeid

Å være assistent til en person som har ataksia telangiectasia (AT) Et godt samarbeid

Etter at du har fullført dette kapittelet skal du:

være klar over hvordan foreldre kan ha det, og hvordan dette kan påvirke hvordan de fremstår i møte med deg

God ivaretakelse av et barn som har AT innebærer tett samarbeid med foreldre.

Samarbeid med foreldre kan av og til by på utfordringer. Det beste utgangspunktet for samarbeid er å sette deg inn i foreldrenes situasjon.

Foreldre lever ofte under en stor stressbelastning. De kan leve med psykiske ettervirkninger av sjokket av å få et sykt barn. I mange tilfeller lever foreldrene i en konstant usikkerhet om hvordan livet blir for det kjæreste de har og de har mange ekstra omsorgsoppgaver knyttet til å ha et barn med en funksjonsnedsettelse.

Mange foreldre bærer i tillegg med seg dårlige erfaringer etter møter med et hjelpeapparat som ikke alltid fungerer optimalt.

Hva kan du gjøre?

Stress og dårlige erfaringer kan føre til at foreldrene ikke alltid handler hensiktsmessig i møte med deg som er assistent. Her er noen typiske reaksjonsmønstre og anbefalinger til hva du kan gjøre for å bedre situasjonen.

1. Foreldre som glemmer og roter

Stress og negative følelser tar opp stor kapasitet i menneskers hjerne.

Når foreldrene er preget av stress og negativitet, hva kan du gjøre for å bedre samarbeidet?

Gi tydeligere beskjeder, gjerne i flere kanaler
Gi hyppige påminnelser

2. Foreldre som ikke engasjerer seg

Foreldre som har det følelsesmessig vanskelig kan ha utfordringer med å engasjere seg, de kan være avflatet i møte med deg.

Spør foreldre hvordan de har det, vis at du bryr deg.
Sørg for at du vet hvem du kan be foreldre ta kontakt med hvis de har det vanskelig.
Husk! Omsorg for foreldre er omsorg for barna deres.

3. Foreldre som tar kontroll

Barna er det viktigste i de fleste foreldres liv. Barn og ungdom som har AT har et tøffere liv, med flere utfordringer, enn funksjonsfriske barn. Selv om foreldrene ønsker å sikre seg at barna har det så bra som mulig, går ikke ting alltid som planlagt.

Det er ikke alltid du kan følge foreldrenes råd, og av og til blir rutiner og prosedyrer brutt. Da er det viktig at du er tydelig, ærlig og åpen, slik at foreldrene lettere kan slappe av.

Gi foreldrene et godt innblikk i hverdagen din med barnet deres.
Vis hvordan du tilstreber å etterleve foreldrenes råd.
Si i fra og forklar hvorfor, hvis det er ting du ikke kommer til å gjøre, som foreldrene ønsker.
Vær ærlige hvis prosedyrer, som er avtalte, ikke følges som planlagt en dag. Det gjør det lettere for foreldrene å stole på deg.

4. Foreldre som blir sinte

Stressbelastning fører ofte til kort lunte.
Av og til kan reaksjoner du opplever fra foreldrene handle om helt andre ting, enn det du har gjort.

Minn deg selv på det, og søk støtte hos kolleger.
Har du gjort noe som ikke var heldig, så beklag det uten å bruke mye krefter på å forklare hvorfor det skjedde.

5. Når du har ulik oppfatning av diagnosen, enn foreldrene

Noen ganger møter du foreldre som du opplever har misforstått eller mangler kunnskap. Kanskje har de uhensiktsmessige forventninger til hva barna skal kunne gjøre eller få til?
Det ikke er din jobb å øke foreldrenes kunnskap, men hva kan du gjøre for å bedre situasjonen?

Be om en samtale med foreldrene, prat om det dere er uenige om, for eksempel med fagpersoner i kommunen eller i habiliteringstjenesten.

Forrige Leksjon

Tilbake til Kurs

Neste Leksjon