Når du har fullført dette kapittelet skal du kunne:
Som assistent har du ikke et opplæringsansvar, men du skal legge til rette for læring.
Du vil følge barnet tett og du blir en viktig del av teamet som følger barnet.
Over tid vil du observere hvordan tilstanden til barnet utvikler seg. Du vil opparbeide deg kunnskap, som vil være viktig for andre fagpersoner, som har en mer distansert rolle overfor barnet. Du kan se tegn på slitenhet, sykdom og reaksjoner hos barnet, når totalen blir for stor. Du blir en talsperson for barnet, dermed bidrar du til at tilretteleggingen er mer tilpasset barnets motivasjon og behov.
Å være assistent innebærer å samarbeide godt, med flere.
Dine arbeidsoppgaver må være tydelig kommunisert.
Etter hvert vil du kjenne barnet godt. Det er likevel viktig at du jevnlig snakker med barnet og avtaler i hvilke situasjoner barnet trenger hjelp og hvordan du skal utføre hjelpen.
Er for eksempel språket påvirket?
Da er gjerne du en av de som forstår barnet best. Avklar med barnet hvordan hun ønsker å benytte deg som assistent når hun skal kommunisere i sosiale settinger. Skal du «oversette» dersom andre ikke forstår, eller ønsker hun at dere vurderer alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).
Noen barn har behov for helsehjelp i løpet av skoledagen. Det er ofte hensiktsmessig at du får opplæring i, og kan bidra med noe medisinsk hjelp. Eksempler på dette kan være å gi medisiner, eller å hjelpe til med pustehjelpemidler.
Det er arbeidsgiveren din som har opplæringsansvaret for deg. Arbeidsgiveren din må sørge for at du har riktig kompetanse, og avklare om arbeidsoppgavene krever autorisasjon som helsepersonell.
BPA (Brukerstyrt personlig assistanse) kan både være organisert privat og gjennom kommunen. Uansett hvordan hjelpen er organisert, skal oppgavene som personen som har AT har behov for hjelp til, hjemles i et vedtak.
Vedtaket gjøres med bakgrunn i en vurdering av behov og forsvarlighet fra hjemkommunen, i samarbeid med personen som har AT.
Et vedtak skal inneholde antall timer personen trenger hjelp, hvilke oppgaver personen trenger hjelp til og eventuelle kompetansekrav som settes til assistenten.
Oppgaver som inngår i et vedtak kan være:
Dersom du er assistent i skolen, er det skolen som er arbeidsgiver og som har personalansvar.
Er du assistent i en BPA-ordning kan arbeidsgiveransvaret ligge hos kommunen, hos en privat tjenesteleverandør eller hos brukeren. Hvor arbeidsgiveransvaret ligger avhenger av hvilken organisering BPA-ordningen har.
Ved en BPA-ordning er det ofte en arbeidsleder, i tillegg til arbeidsgiver. Arbeidslederen har ansvaret for den daglige driften av BPA-ordningen. Det er gjerne mor eller far som er arbeidsleder.
Rettigheter i skoletiden reguleres av opplæringsloven. I opplæringsloven ligger også rett til spesialpedagogisk hjelp, eventuelt behov for fritak fra pensum, individuell opplæringsplan og retten til et godt psykososialt miljø.
I skolen er assistenter organisert ulikt. Noen assistenter er ansatt på skolen, andre er ansatt i en privat BPA-ordning.
I rundskriv om BPA fra 2015 står det at tiden tjenestemottager er i skolen blir BPA som regel ikke tildelt. I mange tilfeller vil det likevel være hensiktsmessig å samordne ulike assistenttiltak for å begrense antall personer barnet har å forholde seg til. I rundskrivet presiseres det at det skal arbeides for løsninger som ivaretar helheten i det samlede tjenestetilbudet og kommunen plikter å legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester innad i kommunen.
Når BPA-assistenter jobber i skolen, må det lages gode planer for samarbeid. Avklar arbeidsoppgavene så tidlig som mulig, og lag tydelige kjøreregler. Slik blir samarbeidet best mulig.
