Arbeidsliv

Arbeidsliv

Vi tilbringer store deler av vårt sosiale liv på arbeidsplassen og dette er for mange en arena hvor vi både får mulighet til å utvikle vårt selvbilde og støtte og bekreftelse på oss selv. For en person med VHL kan det være ekstra krevende å velge utdanning og yrke, ettersom det er vanskelig å vite hvordan tilstanden vil utvikle seg.

Det er svært ulikt hva personer med VHL gjør i forhold til arbeid. Noen velger og har mulighet til å jobbe fulltid. Andre må helt eller delvis redusere sin yrkesaktivitet og søke om uførepensjon. Et slikt tap er i første omgang ikke lett å anerkjenne. Mange har beskrevet dette som en utviklingsprosess, hvor man går gjennom forskjellige stadier inntil man finner fram til den løsningen som er best for en selv. Det er viktig å ta denne prosessen alvorlig og bruke tid på den. Man bør ikke vente til man er helt utslitt med å redusere stillingsstørrelsen eller slutte å jobbe. Det er viktig å ha krefter igjen til familie og sosialt liv. Resultatet kan være full uførepensjon eller 50 % uførepensjon. Å finne en god balanse mellom jobb, familieliv og helse er en vedvarende prosess som krever justeringer, avhengig av helsesituasjon og motivasjon.

Personer som har vært gjennom denne prosessen forteller at de etter å ha redusert arbeidet har utviklet nye roller i livet sitt. Mange har oppdaget andre sider av seg selv som har bidratt til økt livskvalitet.

De fleste som har en kronisk sykdom eller funksjonshemning erfarer at det er best å være mest mulig åpen om sin situasjon. Det gjør det lettere for andre å forstå hvordan situasjonen er og hva personen trenger for å kunne fungere best mulig i jobben.

Les mer under menypunktet psykososiale forhold.

NAV har en rekke virkemidler for å bidra til at kronisk syke og personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne skaffe seg arbeid og kunne fortsette å jobbe dersom tilstanden forverrer seg. Les mer om de ulike virkemidlene hos NAV.

NAV har også mye informasjon på sine nettsider om jobb og arbeidsliv.
Her finnes også lenker til andre nettsider som kan være nyttige.

Finn ditt NAV-kontor her.


Virkemidler for å komme i arbeid

Arbeidsevnevurdering
NAV kan gjennomføre en arbeidsevnevurdering for å hjelpe til å finne fram til arbeidskapasiteten til den som har VHL. Hvis det skal gjennomføres en slik vurdering er det svært viktig at det kommer fram diagnosespesifikk informasjon. Les mer om dette hos NAV. 

Unntak fra arbeidsgiverperioden
Dersom en person har mye fravær på grunn av sykdom, kan arbeidsgiver få fritak fra arbeidsgiverperioden, det vil si at NAV betaler sykepenger fra første dag. Denne ordningen kalles unntak fra arbeidsgiverperioden. Les mer om dette hos NAV.

Inkluderende arbeidsliv (IA)
IA stammer fra Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, som er inngått mellom partene i arbeidslivet og regjeringen. Avtalens hovedmål er å gi plass til alle som kan og vil arbeide. Virksomheter som inngår en samarbeidsavtale med NAV blir IA-virksomhet med tilgang til spesielle tjenester og virkemidler. Les mer om dette hos NAV.

Tidsbegrenset lønnstilskudd
Dersom personen med VHL har vanskelig for å finne en jobb, kan NAV gå inn med tidsbegrenset lønnstilskudd. Dette innebærer at NAV dekker arbeidsgivers lønn for en tidsavgrenset periode. Les mer om ordningen hos NAV.

Andre muligheter


Virkemidler for å bli værende i arbeidslivet

Noen av de samme tiltakene som gjelder for innpass i arbeidslivet, gjelder også for å bli værende i arbeidslivet.

Tilrettelegging
NAV kan bistå med hjelpemidler og tilrettelegging på arbeidsplassen slik at arbeidsplassen tilrettelegges etter den enkeltes situasjon og behov.

Tilretteleggingsgaranti er en ordning som skal sikre arbeidstaker og arbeidsgiver trygghet for at personer med redusert funksjonsevne får nødvendige hjelpemidler, tilrettelegging og oppfølging.

Dersom personen med VHL jobber i en IA-bedrift, skal arbeidsgiver strekke seg spesielt langt for å tilrettelegge for at han eller hun skal kunne fungere lengst mulig i arbeidslivet. En IA-bedrift er en bedrift som er tilsuttet intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, undertegnet av myndighetene og partene i arbeidslivet. Les mer om inkluderende arbeidsliv hos NAV.

Rehabiliteringstiltak og oppfølging
Dersom personen med VHL sliter med å fungere i arbeidssituasjonen, kan vedkommende få raskere behandling og andre rehabiliteringstiltak gjennom ordningen ”Raskere tilbake”.

NAV har også ordninger for oppfølging av sykemeldte. Les mer om dette her.

Støtte til reiseutgifter
Det er mulig å få dekket reiseutgifter gjennom NAV gjennom ordningen arbeids- og utdanningsreiser. Det betyr at man kan få transport til og fra arbeid eller skole til samme pris som en bussbillett.


Når man ikke kan være i arbeid

Rehabiliteringstiltak
Dersom personen med VHL er i arbeid og står i fare for å ikke klare å jobbe lenger, finnes det rehabiliteringstiltak gjennom ordningen ”Raskere tilbake”.

Arbeidsavklaringspenger
Hvis personen med VHL ikke lenger klare å jobbe, er det først ett års sykemelding som skal brukes. Deretter kan det være aktuelt å gå over på arbeidsavklaringspenger (erstatter rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad). Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt i en overgangsperiode hvor det vurderes om arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV kan gjøre at man ikke faller ut av arbeidslivet.

Det er et vilkår at man har fått arbeidsevnen sin nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte. Det sentrale er ikke hvor mye helsen i seg selv er svekket, men i hvilken grad det påvirker mulighetene til å være i inntektsgivende arbeid. Les mer om arbeidsavklaringspenger på NAVs nettsider.

Uførepensjon
Det er vanlig at arbeidsavklaringspenger tilstås før uførepensjon, som er en varig ytelse. Uførepensjonen skal sikre inntekt til livsopphold for dem som har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Dersom man har vært i arbeid, blir uførepensjon normalt først aktuelt når en har gått ett år sykmeldt og etter dette har gjennomgått ytterligere medisinsk behandling og/eller arbeidsrettede tiltak.

Dersom personen som har VHL blir ufør før fylte 36 år, skal han/hun regnes som ”ung ufør”. Dette innebærer at han eller hun er sikret en uførepensjon beregnet ut fra minimum 3.50 pensjonspoeng, selv om vedkommende ikke har hatt inntekt som tilsvarer dette poengtallet.

Som varig ufør får man redusert skatt. Det kan også foreligge rett til ettergivelse av studielån i Statens Lånekasse. Personen får honnørbevis som gir lavere priser på blant annet offentlig kommunikasjonsmidler og kulturarrangement.

Dersom personen med VHL vil prøve seg i arbeidslivet etter at han eller hun er uførepensjonert, kan personen ha rett til å prøve ut ulike tiltak som er omtalt i teksten over. Man har da rett til hvilende pensjonsrett, som innebærer at han eller hun når som helst og uten begrunnelse kan få tilbake uførepensjonen dersom personen ikke ønsker å jobbe mer. Denne retten har man i inntil ti år.

Det er mulig å kombinere arbeid og uførepensjon. For eksempel kan man være 50 % ufør og 50 % i arbeid. Det er også mulig å tjene 1 G (grunnbeløp) ved siden av hel eller gradert uførepensjon. Det må imidlertid gå ett år fra man ble ufør til denne retten gjelder.

Les mer på NAVs nettsider “Uføreytelser

Flere stønader etter Lov om folketrygd 

Hjelpemidler
Man kan søke om stønad til motorkjøretøy dersom sykdommen og følgene av denne gjør at man ikke kan bruke offentlig transportmiddel, enten for å kunne være yrkesaktiv eller for å bryte en isolert tilværelse som uførepensjonist. Personer med VHL som har svulster i nakke og rygg har ofte redusert kraft i armene og kan derfor ha vanskeligheter med å løfte og bære og bruke offentlig transportmiddel.

Hvorvidt man får innvilget stønad til bil er avhengig av hva slags transportbehov man har og hvor store fysiske problemer man har. Les mer under NAVs sider om bil og transport og bilstønad.

Helsetjenester
Dersom en forverring av tilstanden medfører behov for hjelpemidler for å klare hverdagen enten på arbeid, hjemme eller i fritiden, finnes det muligheter. Informasjon om dette finnes på NAVs nettsider om helsetjenester. Sidene gir god veiledning om hvordan man skal gå fram.

Det kan også gis veiledning av ergoterapeut eller sosionom i kommunen eller hjelpemiddelsentralen, samt på det sykehuset man går til kontroller.

Andre aktuelle lenker

Vil du dele dette med noen andre?