Beskrivelse av Kleefstras syndrom

Beskrivelse av Kleefstras syndrom

Kleefstras syndrom er en sjelden og nylig oppdaget årsak til utviklingshemning av varierende grad. Sentrale trekk ved diagnosen er språk- og kommunikasjonsvansker, muskelslapphet (hypotoni) og spesielle ansiktstrekk.

Forekomst
Forekomsten er ikke kjent. Vi kjenner til mellom 10 og 20 personer her i landet, men tilstanden er trolig underdiagnostisert. På verdensbasis er det rapportert om 100 personer med denne diagnosen (2016).

Årsak
Syndromet skyldes en mutasjon av EHMT1 genet som er lokalisert på 9q34.3. De fleste har en delesjon (at det mangler et gen) av 9q34.3.

Arvelighet
I de aller fleste tilfellene dreier tilstanden seg om en nyoppstått mutasjon (genforandring). I slike tilfeller er det en gjentagelsesrisiko på under én prosent. Det er rapportert enkelte tilfeller der barn har arvet en mildere form for Kleefstras syndrom (KS) fra en av foreldrene, en mosaikktilstand. Foreldre til barn med KS bør få tilbud om genetisk veiledning.

Symptomer, komplikasjoner og forløp
Kleestras syndrom karakteriseres ved utviklingshemning av varierende grad, muskelslapphet (hypotoni), forsinket språkutvikling, medfødt hjertefeil, tilbakevendende infeksjoner, spisevansker, gastroøsofageal refluks (GØR) (mer surt mageinnhold enn normalt renner tilbake i spiserøret), epilepsi og overvekt samt atferdsvansker, autismespektervansker og søvnproblemer.

Muskelslapphet er vanlig i spedbarnsalderen. Det kan føre til suge- og svelgevansker med derav følgende redusert vekst. Muskelslappheten har vist seg å vedvare inn i voksen alder.

Forsinket motorisk utvikling er vanlig, men de fleste vil etter hvert lære seg å gå.

Ulike typer hjertefeil kan forekomme. Både atrie-septumdefekt (ASD), ventrikkel-septumdefekt (VSD) og klaffeendringer er beskrevet i litteraturen. MR-bilder av hjernen kan vise strukturelle endringer slik som utvidede ventrikler. Det har vært rapportert enkelte tilfeller av nyreproblemer og manglende endetarmsåpning (analatresi).

Mange har gjentatte og tilbakevendende infeksjoner, spesielt i småbarnsalderen.

Forsinkede språk- og kommunikasjonsferdigheter er vanlig, både når det gjelder å snakke (ekspressive vansker) og å forstå (impressive vansker). Noen utvikler ikke et talespråk, og enkelte har også uttalevansker. Frambu har erfaring for at talespråket kan komme så sent som i skolealder.

I senere beskrivelser av diagnosen viser det seg at de aller fleste med Kleefstras syndrom har symptomer innenfor autismespekteret.

Det er beskrevet at voksne personer med KS kan utvikle endringer i atferden. Det er beskrevet episoder med apati, aggresjon, psykoser, autistiske trekk, spesielle bevegelsesforstyrrelser (katatoni), bipolar lidelse og tap av dagliglivsfunksjoner (ADL) og kognitive ferdigheter. I en studie av 24 personer med Kleefstras syndrom ble det funnet et høyt nivå av episoder med depresjon og tvangslidelser. I denne studien var funnene også at alle over 15 år hadde eller hadde hatt episoder med psykose.

Behandling og tiltak
Personer med KS bør utredes for eventuelle hjertemisdannelser og epilepsi med påfølgende medisinsk oppfølging og tiltak.

Fysioterapeut bør kobles inn tidlig i første leveår, og det er viktig å ha jevnlig kontakt og oppfølging med fysioterapeut også inn i voksenalder.

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) bør starte tidlig som ledd i spesialpedagogisk opplegg i barnehage. Der talespråk ikke utvikler seg og eventuelt ved uttaleproblemer, vil ASK være det primære språket til personen resten av livet.

Kartlegging og eventuelt tiltak knyttet til autismespektervansker anbefales.

Oppfølging med sikte på å oppdage symptomer på psykisk sykdom er viktig. Det er dessuten viktig at behandling av psykiatriske symptomer blir sett i sammenheng med grad av utviklingshemning og autismespektervansker.

Tverrfaglig oppfølging med støtte til familiene er viktig. Tverrfaglig oppfølging må også gjennomføres for voksne med diagnosen.

Ved endringer i atferd er det nødvendig med bred tverrfaglig kartlegging for å finne årsaken, samt for å kunne sette i gang hensiktsmessige tiltak og behandling. Det er spesielt viktig å undersøke om det er medisinske grunner til adferdsendringen (smerte, sykdom, og lignende). Er det en betydelig endring, bør det gjennomføres en større utredning.

Både pårørende og Frambu har positiv erfaring med bruk av musikk for personer med KS. Musikk kan brukes både for å tydeliggjøre og gi støtte ved overganger og som en egen aktivitet. Spesielt kan musikk bidra til at fysisk aktivitet blir mer lystbetont.

 

Referanser

  • Kleefstra T, Nillesen WM, Yntema HG. 2010. Kleefstra Syndrome. In: Pagon RA, Bird TD, Dolan CR, et al, editors GeneReviews™ [Internet] Seattle (WA): University of Washington, Seattle; 1993-2013.
  • Kleefstra T, van Zelst-Stams WA, Nillesen WM, Cormier-Daire V, Houge G, Foulds N, van Dooren M, Willemsen MH, Pfundt R, Turner A, Wilson M, McGaughran J, Rauch A, Zenker M, Adam MP, Innes M, Davies C, López AG, Casalone R, Weber A, Brueton LA, Navarro AD, Bralo MP, Venselaar H, Stegmann SP, Yntema HG, van Bokhoven H, Brunner HG. 2009. Further clinical and molecular delineation of the 9q subtelomeric deletion syndrome supports a major contribution of  EHMT1 haploinsufficiency to the core phenotype. J Med Genet 46(9):598-606.
  • Schmidt, S., Nag, H. E., Hunn, B. S., Houge, G., & Hoxmark, L. B. A structured assessment of motor function and behavior in patients with Kleefstra syndrome. European Journal of Medical Genetics. DOI 10.1016/j.ejmg.2016.01.004(2016).
  • Stewart DR, Kleefstra T. 2007. The chromosome 9q subtelomere deletion syndrome. Am J Med Genet C Semin Med Genet 145C(4):383-392
  • Verhoeven WM, Egger JI, Vermeulen K, van de Warrenburg BP, Kleefstra T. Kleefstra syndrome in three adult patients: further delineation of the behavioral and neurological phenotype shows aspects of a neurodegenerative course. Am J Med Genet A 155A(10):2409-2415.
  • Verhoeven WM, Kleefstra T, Egger JI. 2009. Behavioral phenotype in the 9q subtelomeric deletion syndrome: a report about two adult patients. Am J Med Genet B Neuropsychiatr Genet 153B(2):536-541.
  • Willemsen MH, Vulto-van Silfhout AT, Nillesen WM, Wissink-Lindhout WM, van Bokhoven H, Philip N, Berry-Kravis EM, Kini U, van Ravenswaaij-Arts CM, Delle Chiaie B, Innes AM, Houge G, Kosonen T, Cremer K, Fannemel M, Stray-Pedersen A, Reardon W, Ignatius J, Lachlan K, Mircher C, Helderman van den Enden PT, Maestebroek M, Cohn-Hokke PE, Yntema HG, Drunat S, Kleefstra T. 2012. Update on Kleefstra Syndrome. Mol Syndromol 2(3-5):202-212.
  • Vermeulen K, de Boer A, Janzing JGE, Koolen DA, Ockeloen CW, Willemsen MH et al. Adaptive and maladaptive functioning in Kleefstra syndrome compared toother rare genetic disorders with intellectual disabilities. Am J Med Genet A 2017;173: 1821–1830.

 

Faglig oppdatert: 07.11.2017

Vil du dele dette med noen andre?