Beskrivelse av sialidose

Beskrivelse av sialidose

Forekomst
Sialidose (Mykolipidose type 1/ML1) er en svært sjelden sykdom, og forekomsten er ikke kjent (1). I likhet med aspartylglukosaminuri, fukosidose og mannosidose er ML I en arvelig, medfødt stoffskiftesykdom med forstyrret nedbrytning av sukker-proteinforbindelser (glykoproteiner).

Alle de nevnte sykdommene tilhører gruppen lysosomale avleiringssykdommer, som innebærer uønsket avleiring av nedbrytningprodukter i cellenes nedbrytnings- og gjenbruksstasjoner, lysosomene. Hver for seg er de lysosomale avleiringssykdommene meget sjeldne, men samlet sett er de mindre sjeldne, da ca. 1 av 7000 nyfødte har en slik sykdom.

Årsak
Årsaken til Sialidose er arvelige forandringer (mutasjoner) i genet NEU1, som koder for produksjonen av enzymet neuraminidase (også kalt sialidase) (2). Dette enzymet er nødvendig for nedbrytning av sukker-proteinforbindelser i cellene. Årsaken kan også være mutasjoner i andre gener som påvirker den samme prosessen. Mangel på enzymaktivitet gir mangelfull nedbrytning av sukker-proteinforbindelser i celler, noe som fører til opphopning og avleiring av “sialiderte” sukker-proteinforbindelser i lysosomene inne i cellene. Dette fører til økt utskillelse av sialinsyre (acetyl-neuraminsyre) fra celler. Sialinsyre bundet til en rekke ulike sukkerarter og sukker-proteinforbindelser kan påvises i blold og urin. Avleiringer i cellene fører til skade på organer.

Arvelighet
Sialidose følger autosomal recessiv arvegang. En person har normalt to av hvert gen (arveanlegg); ett fra mor og ett fra far. Ved autosomal recessiv (vikende) arvegang vil en person med en sykdomsgivende forandring (mutasjon) i ett av de to genene ikke bli syk. Bare personer som har mutasjon både i genet fra mor og i genet fra far får sykdommen. Foreldrene er vanligvis friske arvebærer av ett gen med mutasjon og ett gen uten mutasjon. Dette innebærer at det for hvert av søsknene til et barn med Sialidose er 25 prosents risiko for å få sykdommen. Sykehuslegen eller fastlegen bør tilby foreldre til barn med mukolipidose type I henvisning til genetisk veiledning ved en avdeling for medisinsk genetikk.

Symptomer, komplikasjoner og forløp
Sykdommen blir gjerne inndelt i to former etter debutalder, type symptomer og alvorlighetsgrad (2).

Sialidose type I er mindre alvorlig enn type II, og personer med denne formen kan mangle synlige tegn på sykdommen. Ved denne typen, som gjerne debuterer fra tiårsalder eller i tyveårene, er det rapportert om gradvis fremadskridende synssvekkelse, rød-grønn-fargeblindhet, forandringer i linsen i øyet og karakteristiske, kirsbærrøde flekker på netthinnen i begge øyne. Personene kan etter hvert utvikle ustøhet eller muskelrykninger som gradvis blir mer uttalt, og i tillegg forskjellige andre nevrologiske symptomer.

Sialidose type II blir gjerne diagnostisert hos barn på grunn av sen psykomotorisk utvikling og skjelettforandringer. Skjelettforandringene kan komme til uttrykk som grove ansiktstrekk, bred og fremtredende underkjeve, forandringer i ryggvirvlene som kan gi krummet ryggrad, brystkasse med forandret form og kort overkropp. Noen forandringer i bendannelsen som sees på røntgenbilder og som er typiske for denne tilstanden kalles multiple dysostoser. Forandringer i det indre øret kan gi hørselstap hos noen (3). Hos noen personer med sialidose type II er det rapportert om stor lever og milt, i sær lever, og i sær hos yngre pasienter. Mange har såkalte kirsebærrøde flekker på netthinnen og forandringer i linsen i øyet.

En del personer med sialidose type II er utviklingshemmet. Nevrologiske symptomer inkluderer redusert muskelspenning med muskelsvinn og kompensatorisk fortykkelse av muskler, ustøhet, eller andre bevegelsesforstyrrelser. Etter hvert kan det oppstå skjelving og/eller muskelrykninger. Sykdomstegnene er langsomt fremadskridende, og mange har behov for rullestol fra tenårene av. Komplikasjoner av sykdommen vil som regel utgjøres av komplikasjoner av de nevrologiske skadene. Personer med langt fremskreden sykdom kan utvikle lungesykdom, som da kan være livstruende.

Diagnostikk
Den diagnostiske prosessen begynner med klinisk nevrologisk undersøkelse ved en barnelege, etterfulgt av analyse av blod- og urinprøver. Sukkerarter eller sukker- proteinforbindelser som har hopet seg opp i blod og urin kan påvises ved spesialundersøkelser (metabolsk screening, kromatografi) og tyder på diagnosen. Vakuoliserte lymfocytter, som er hvite blodceller med små, væskefylte hulrom, kan ofte sees ved mikroskopi av blodutstryk. Mange vakuoliserte lymfocytter kan tyde på en lysosomal avleiringssykdom, men gir heller ingen spesifikk diagnose.

Diagnosen kan bekreftes ved bestemmelse av aktiviteten til enzymet neuraminidase i celler som er dyrket opp fra en hudprøve (fibroblaster) eller i ferske hvite blodceller. Hudcellene må dyrkes i cellekultur fordi enzymaktivitet bestemmes i levende celler. Diagnosen kan også støttes ved undersøkelse av DNA fra for eksempel en blodprøve. En genetisk forandring (mutasjon) i et gen som kan forårsake mukolipidose type II kan ikke alene gi diagnosen.

Når to sykdomsfremkallende mutasjoner er kjent i en familie, kan foreldre som vurderer diagnostikk før fødselen tilbys prenatal diagnostikk ved DNA-undersøkelse av morkakeprøve eller fostervannsprøve, eller ved genetisk preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) i forbindelse med prøverørsbefruktning. Dersom familiens mutasjoner ikke kjent eller ikke er sikkert sykdomfremkallende, som ofte vil være tilfellle, kan genetisk fosterdiagnostikk utføres ved enzymanalyse av celler fra morkakeprøve eller fostervannsprøve.

Medisinsk oppfølging og behandling
Helbredende behandling er ikke kjent. Behandlingen av sialidose er basert på lindrende behandling av symptomer og komplikasjoner etter hvert som de oppstår. Det kan bli aktuelt med undersøkelse og oppfølging av spesialist i barnesykdommer, ortoped og øyelege. Behandlingen kan fokusere på ortopediske komplikasjoner av de nevrologiske skadene. Fysioterapeut og ergoterapeut kan utrede og gi råd om problemer knyttet til bevegelse og forflytning. Oppfølging og behandling av lungene kan skje ved hjelp av tverrfaglige lungefunksjonsteam og kompetent infeksjonsbehandling dersom dette er aktuelt.

Frambu takker Dag Malm for gjennomlesning.

Kilder
1. OMIM (Online Mendelian Inheritance in Man) http://www.ncbi.nlm.nih.gov/sites/entrez?db=omim

2. Thomas GH. Chapter 140: Disorders of glycoprotein degradation: a-mannosidosis, b-mannosidosis, fucosidosis, and sialidosis. I: The Online Metabolic and Molecular Bases of Inherited Disease. www.ommbid.com 04.01.2010

3. Leroy JG. Oligosaccharidoses. I: Emery and Rimoin’s Principle and Practice of Medical Genetics 1997 3rd ed. Rimoin DL, Connor JM, Pyeritz RE, eds. New York.

Den medisinske informasjonen ble oppdatert i desember 2009.

Vil du dele dette med noen andre?