Beskrivelse av Proteus’ syndrom

Beskrivelse av Proteus’ syndrom

Beskrivelse av tilstanden

Proteus’ syndrom er en svært sjelden, medfødt tilstand som kjennetegnes av overvekst i flere typer vev. Det er spesielt hud, skjelett og fettvev som påvirkes, men også indre organer, blod- og lymfeårer kan rammes. Det kan for eksempel føre til sideforskjell i kroppsveksten og ulike typer svulster. Tilstanden kan variere fra person til person og kan forverres over tid.

Historikk og forekomst
Proteus’ syndrom ble for første gang beskrevet av Cohen og Hayden i 1979 [1]. Proteus syndrom er en mosaikktilstand, som betyr at noen celler fungerer normalt, mens andre celler har gener med forandret funksjon. Derfor er fenotypen, som betyr hvordan tilstanden arter seg hos den enkelte med Proteus’ syndrom, veldig varierende. Den er av den grunn oppkalt etter guden Proteus, fra gresk mytologi, som kunne endre deler av, eller hele, sin fysiske form [2].
I 2004 ble de kliniske kriteriene for å stille diagnosen beskrevet [3, 4], og i 2011 ble den genetiske årsaken til Proteus’ syndrom knyttet til AKT1-genet [5].

Den estimerte forekomsten er 1 per million levende fødte barn [2]. Av de omlag 200 personene i verden som har fått diagnosen Proteus’ syndrom, oppfyller kun halvparten de diagnostiske kriteriene fra 2004. [4, 5, 6]. Det finnes lignende tilstander med mutasjoner i andre gener, f.eks i PTEN genet på kromosom 10 [6], men hvor personene ikke fyller alle kriteriene for Proteus’ syndrom [6, 7]. Dette kan nok føre til uklarhet hos personer med diagnosen og gjør at det er vanskelig å anslå en presis forekomst i den generelle befolkningen [6].

Frambu kjenner få personer med diagnosen i Norge per oktober 2016.

Årsak og arvelighet.
Den underliggende årsaken til Proteus’ syndrom ser ut til å være en forandring som oppstår spontant i en kroppscelle hos fosteret en gang etter befruktningen (somatisk mutasjon) [2, 5, 7]. Dette er i motsetningen til arvelige mutasjoner som er tilstede i kjønnscellene før befruktningen. Proteus’ syndrom vil derfor forekomme sporadisk og er ikke nedarvet. Selve genet koder for dannelsen av et protein kalt AKT1 kinase. Dette proteinet finnes i flere celletyper i kroppen og er spesielt involvert i regulering av cellenes vekst, deling, modning og levetid Mangel på AKT1 kinase føre til ukontrollert og ikke-hensiktsmessig vekst av visse celler.

Tegn og symptomer
Proteus’ syndrom kan påvirke skjelett og bindevev, fettvev, hud, sentralnervesystemet og indre organer [1, 2, 4, 6, 7]. De spesifikke symptomene og alvorlighetsgraden varierer.
Ved fødsel er symptomene ikke alltid tilstede. Overveksten begynner som regel ikke før 6–18 måneders-alder og øker etterhvert [6, 7]. Noen er derimot født med unormale blod- og lymfeårer, såkalte vaskulære malformasjoner [6, 7].
Vanligvis kan man se sideforskjell i vekst av armer, ben, hender, føtter, tær og fingre som gir et asymmetrisk utseende [8, 9]. Ansiktet kan være preget av asymmetrisk vekst av underkjeve eller overkjeve eller begge. Tidlig tannfrembrudd feilstilling av tenner og nedbrytning av tannrøtter forekommer. Skjevutvikling i ryggen (skoliose) kan utvikle seg slik at det leder til pustevansker [2]. Lesjoner i hud og underhud kan medføre store kosmetiske og funksjonelle vansker [4]. Svært typisk er unormalt hardt bindevev (cerebriform bindevevsnaevus) med en karakteristisk overflate som kan minne om hjernens buktninger (derav navnet). Det er vanligst på føttene og kan være svært plagsomt. Disse hudforandringene vokser sakte og kan danne dype riller eller furer i huden [4, 6]. Vanlig er også områder med mørkebrun, grov hud (vortelignende føflekker/verrukøs epidermal naevus). Personer med mange hudforandringer kan også ha alvorlige forandringer i andre vev. Cystiske forandringer i lungene og godartede ansamlinger av fettvev (lipomer) i brystet eller buken er vanlig [2, 6, 7, 8]. I tillegg kan man ha overvekst av indre organer som milt, brissel (tymus), tykktarm og andre [1, 2, 3, 6, 7]

Følgene av overveksten i ulike vev kan være smerter, funksjonshindring eller i verste fall livstruende. Unormal vekst av bein og knokler (hyperostose) kan gi feilstillinger og ryggskjevhet. I bløtvev kan det utvikle seg svulster som i hovedsak er godartede. Misdannelse i de små blodkarene (vaskulære malformasjoner) gir risiko for blodpropp (dyp venetrombose) med fare for blodpropp i lungene (lungeemboli) hvis blodpropper løsner og stopper til en av lungenes arterier [8]. Dette er en risiko som også gjelder yngre barn.

Diagnostikk
Diagnosen Proteus’ syndrom kan stilles klinisk basert på følgende generelle og spesifikke kriterier, beskrevet av Biesecker [3, 4, 7]:

Generelle kriterier – alle må oppfylle disse

  • Mosaikktilstand
  • Forekommer sporadisk
  • Progredierende symptombilde

Spesifikke kriterier – A, B og C

  • Kategori A
    Cerebriforme bindevevsnaevi
  • Kategori B
    Epidermale naevi

–    Overvekst
-Ulike typer svulster

  • Kategori C
    – Vekstforstyrrelser i fettvev (fettansamlinger eller manglende fettvev)

    Vaskulære malformasjoner
    – Karakteristiske ansiktstrekk

For å bekrefte diagnosen må personen oppfylle de generelle kriteriene og, enten kriteriet under kategori A, eller minimum to av de tre kriteriene under kategori B, eller alle kriteriene fra kategori C [3, 4, 7].

Dersom en person har en mildere form og ikke oppfyller de kliniske kriteriene, kan allikevel en genetisk test bekrefte diagnosen. Mutasjonen av AKT1 genet, som tidligere nevnt, vises som regel ikke ved blodprøve. Det er derfor viktig at man tester en bit av huden (hudbiopsi) fra et område der personen for eksempel har grovere hud (epidermal naevus). Det er vist at dette er en nyttig måte å påvise mutasjon i AKT1 genet på [10]. Det er viktig å få stilt eksakt diagnose slik at man får rett behandling av symptomer og best mulig oppfølging.

Behandling og oppfølging
Det finnes ingen årsaksrettet behandling for denne tilstanden, så behandlingen rettes mot å lindre symptomene. Det kan være aktuelt med inngrep i skulder, albue, kne og fot/ankel (ortopediske inngrep) hvis overveksten gir alvorlig asymmetri, påvirker leddfunksjoner, fører til skoliose eller andre misdannelser [2, 6]. Kirurgi for å redusere andre vev eller kroppsdeler kan være aktuelt for noen [6].

Nyttige lenker
For mer informasjon om Proteus’ syndrom, se disse jevnlig oppdaterte kildene:

–      NORD – National Organization for Rare Disorders: https://rarediseases.org/rare-diseases/proteus-syndrome/

–      Genetics Home Reference – Your guide to Understanding Genetic Conditions: https://ghr.nlm.nih.gov/condition/proteus-syndrome

–      Proteus Syndrome foundation: http://www.proteus-syndrome.org/

 

Referanser

  1. Cohen MM Jr, Hayden PW. A newly recognized hamartomatous syndrome. Birth Defects Orig Artic Ser 1979;5:291–296.
  2. Popescu MD, Burnei G, Draghici L et al. Proteus syndrome: a difficult diagnosis and management plan. J Med Life 2014;7:563–566.
  3. Biesecker LG, Happle R, Mulliken JB et al. Proteus syndrome: diagnostic criteria, differential diagnosis, and patient evaluation. Am J Med Genet 1999;84:389–395.
  4. Twede JV, Turner JT, Biesecker LG et al. Evolution of skin lesions in Proteus syndrome. J Am Acad Dermatol 2005;52:834–838.
  5. Lindhurst MJ, Sapp JC, Teer JK et al. A mosaic activating mutation in AKT1 associated with the Proteus syndrome. N Engl J Med 2011;365:611–619.
  6. Proteus syndrome. NORD National Organization for Rare Disorders. Internet. [updated; 2015, cited; 11 okt 2016]. Available from: https://rarediseases.org/rare-diseases/proteus-syndrome/
  7. Rodenbeck DL et al. Early Recognition of Proteus Syndrome. Pediatric dermatology 1-5, 2016.
  8. Lougaris et al. Proteus syndrome: evaluation of the immunological profile. Orphanet Journal of Rare Diseases 2016: 11:3.
  9. Thomason JL, Abramowsky CR, Rickets RR, Culbertson JH, Clifton MS, Shehata BM. Proteus syndrome: three case reports with a review of the literature. Fetal Pediatr Pathol. 2012;31(3):145–53.

10. Wieland I, Tinschert S, Zenker M. High-level somatic mosaicism of AKT1 c.49G>A mutation in skin scrapings from epidermal nevi enables non-invasive molecular diagnosis in patients with Proteus syndrome. Am J Med Genet A 2013;161A:889–891

 

 

Teksten var oppdatert og revidert 12.10.2016

Vil du dele dette med noen andre?