Beskrivelse av MELAS

MELAS er en sjelden mitokondriesykdom som gir symptomer fra mange organsystemer. Det er typisk med gjentatte slagliknende episoder og andre symptomer fra sentralnervesystemet, som epilepsi og demens.

Ulike bilder av personer med MELAS syndromSykdommen har fått forkortelsen sin sitt fra den engelske beskrivelsen mitochondrial myopathy, encephalopathy, lactic acidosis and stroke-like episodes.

Forekomst

Tall fra Storbritannia anslår en samlet forekomst av mitokondriesykdommer på ca 1 per 5 000. I Finland er det funnet en forekomst av MELAS på 1 per 3 500. I Norge har vi foreløpig ingen oversikt over forekomsten av mitokondriesykdommer, heller ikke av MELAS.

Årsak

MELAS skyldes genforandringer (mutasjoner) i mitokondrienes eget DNA (mtDNA), som nedarves fra mor. Mitokondriene er små energiproduserende enheter (organeller) som finnes i alle kroppens celler. Genforandringene i mtDNA påvirker energiproduksjonen i mitokondriene negativt og dette fører til de typiske symptomene.

I mtDNA er det så langt funnet over 150 forskjellige mutasjoner som kan gi ulike typer mitokondriesykdom. Ved MELAS er den vanligste årsaken en mutasjon i MT-TL1-genet, nærmere bestemt m.3243A>G. Den samme genfeilen kan også være årsak til andre typer mitokondriesykdommer eller overlappende symptombilder. Det er ingen sikker sammenheng mellom type mutasjon og hvilken type av mitokondriesykdom man kan få (dvs. ingen genotype-fenotype korrelasjon)

Arvelighet

Både menn og kvinner kan få sykdommen, men bare kvinner kan gi sykdommen videre, fordi det bare er mors mitokondrier som overføres til neste generasjon. Dette kalles mitokondriell arv. Det kan være svært stor variasjon fra eggcelle til eggcelle hvor stor prosentandel “syke” mitokondrier som er til stede, og dermed hvor alvorlige symptomer barnet vil få. Dette kalles heteroplasmi. Ved en lav grad av heteroplasmi (<25 %) vil barnet kanskje kun få milde symptomer som inntrer i voksen alder, mens ved en høy grad av heteroplasmi vil symptomene kunne inntre tidligere og i større grad.

Symptomer og forløp

MELAS kan, som andre mitokondriesykdommer, ramme nesten alle kroppens organer og har et variert symptombilde. MELAS kan derfor være vanskelig å diagnostisere. Sykdommen kan starte allerede fra toårsalder. Typisk er at de fleste har hatt gjentatte slaglignende episoder før 40 årsalder. I tillegg er det vanlig med tilbakevendende migrenelignende hodepine.

MELAS kan både gi kortvarige forbigående nevrologiske utfall grunnet forbigående blodstrømsforstyrrelser i hjernen (transitoriske iskemiske atakker, TIA), eller mer varige (slaglignende) skader. MELAS kan også medføre epilepsi som kan være vanskelig å kontrollere. Muskelsvakhet, treningsintoleranse, økt trettbarhet og utpreget slitenhet (fatigue) er også vanlig. Diabetes (sukkersyke) kan forekomme på grunn av påvirkning på de insulin-produserende cellene i bukspyttkjertelen.

Noen personer med MELAS plages av oppkast, kvalme og magebesvær av ulik type som resultat av påvirkning på tarmsystemet. Ufrivillige muskelspenninger (dyskinesi) og dårlig koordinerte bevegelser (ataksi) kan forekomme. Hørselstap kan også inngå i sykdomsbildet.

Diagnostikk

Diagnosen stilles på bakgrunn av det samlede kliniske bildet, kombinert med funn av økt melkesyre i blod og spinalvæske, utskillelse av organiske syrer i urinen, spesielle funn på MR-undersøkelse av hjernen og andre undersøkelser. Dette sammenstilles med målrettet genetisk undersøkelse som kan påvise en sykdomsgivende mutasjon.

Behandling

Det finnes per i dag ingen etablert, godkjent behandling spesifikt rettet mot sykdommen. Det er derfor viktig med symptomrettet behandling.

For å følge med på nye behandlingsmuligheter er ClinicalTrials.gov en database som gir oversikt over kliniske forsøk og resultatene av dem.

Frambus informasjonsskriv “Nye muligheter for behandling ved sjeldne diagnoser” gir en kort, generell innføring om utprøvende og eksperimentell behandling og forsøker å svare på vanlige spørsmål om dette. Vurdering av mer spesifikk behandling eller diagnostikk ligger utenfor Frambus kompetanseområde.

Det er viktig med symptomatisk og støttende behandling. Jevnlig oppfølging av organer som kan bli påvirket er nødvendig, slik som hjerte og nyrer, syn og hørsel, diabetes mellitus og andre hormonforandringer. Det finnes en rekke retningslinjer for behandling og oppfølging av ulike symptomer som kan oppstå ved mitokondriesykdommer (1).

Det er viktig med god tilrettelegging i hverdagen som tar høyde for økt trettbarhet. Les mer om fatigue ved mitokondriesykdom her.

Det er visse holdepunkter for at pasienter med slagliknende episoder (metabolsk slag) kan ha effekt av L-arginin. Anbefalt dose er en bolus på 0,5g/kg gitt innen 3 timer etter symptomdebut, og i tillegg dekstroseholdig væske for å reversere katabolisme (nedbrytning av store molekyler i kroppen for å frigjøre energi) (2).

Vitaminer, ko-enzymer og sporstoffer som inngår i respirasjonskjeden i mitokondriene (enzymsystemet som produserer energi) kan tas som tilskudd, slik som ko-enzym Q10, idebenon, L-arginin og karnitin. Forskning gir ikke holdepunkt på at slike tilskudd har noen sikker gunstig effekt ved MELAS (3).

Personer med diagnosen skal unngå medikamenter med valproat, (som blant annet er vanlig i enkelte antiepileptika) og derivater fra valproat, barbiturater, tetrasykliner, kloramfenikol, aminoglykosider og metformin (3).

Mitokondriedonasjon er en ny behandlingsform der man setter cellekjernen til mor inn en donoreggcelle med friske mitokondrier. På denne måten kan man stoppe videreføringen av sykdommen til neste generasjon. Denne metoden ble vurdert av Bioteknologirådet i 2021, og ble på det tidspunktet ikke godkjent for bruk i Norge (4)..

Se også våre omtaler av gruppene mitokondriesykdommer og fremadskridende nevrologiske sykdommer.

 


Hvordan er det å leve med en sjelden diagnose?

Les mer på temasidene våre

Denne teksten ble faglig oppdatert april 2023

Vil du dele dette med noen andre?