Beskrivelse av Gauchers sykdom

Gauchers sykdom er en arvelig tilstand forårsaket av mangel på enzymet glukocerebrosidase. Mangelen på dette enzymet  fører til opphopning av komplekse fettstoffer (sfingolipider)  i kroppens celler. Klinisk kommer sykdommen i hovedsak  til uttrykk ved stor milt, sviktende  benmarg, smertefulle destruksjoner i skjelettet og forstyrrelser i nervesystemet.

Forekomst

Samlet er det  cirka 1 per 40.000-60.000 med denne tilstanden. Kvinner og menn rammes likt. Antallet i Norge med denne tilstanden er ikke kjent, men det anslås til mellom 30-40 personer (1).

Type 1 utgjør mer enn 90% av tilfellene (3).

Årsak

Mangel på enzymet glukocerebrosidase fører til opphopning av fettstoffer (sfingolipider) spesielt i hvite blodlegmer (monocytter og makrofager) i lever, milt og benmarg og påvirker funksjonen i disse organene. En lignende fettopphopning i celler i sentral-nervesystemet skjer ved Gaucher type 2 og 3.

Arvelighet

Gauchers sykdom nedarves autosomalt recessivt. En person har vanligvis to av hvert gen (arveanlegg); ett fra mor og ett fra far. Ved autosomal recessiv (vikende) arvegang vil en person med en sykdomsgivende genetisk forandring (mutasjon) i ett av de to genene ikke bli syk. Bare personer som har mutasjon både i genet fra mor og i genet fra far får sykdommen. Foreldrene er vanligvis friske arvebærere av ett gen med mutasjon og ett gen uten mutasjon. Dette innebærer at det for hvert av søsknene til et individ med Gaucher sykdom i utgangspunktet er 25 % sannsynlighet for å få sykdommen.

Sykehuslegen eller fastlegen bør tilby foreldrene til en person  med Gauchers sykdom henvisning til genetisk veiledning ved en avdeling for medisinsk genetikk.

Symptomer og forløp

Gauchers sykdom spenner fra svært alvorlige former med debut  i spedbarnsalder og uttalte symptomer, til milde former i voksen alder nesten uten symptomer. Gaucher hører til gruppen lysosomale avleiringssykdommer,

Gaucher deles inn i tre hovedkategorier: type 1 uten symptomer fra nervesystemet og type 2 og 3 med symptomer fra nervesystemet.

Ved type 1 er det skjelettet, benmarg milt og lever som affiseres. Sykdommen debuterer helst hos unge, voksne. Sykdomsforløpet varierer meget. Livslengden er normal eller litt forkortet (1).

Ved type 2 den alvorligste formen av Gauchers sykdom starter symptomene allerede i spedbarnsalder, og er raskt fremadskridende. Sentralnervesystemet er angrepst i tillegg til lever og milt. De fleste har en svært forkortet livsalder.

Type 3 er en mildere form med debut i barne, ungdomsårene. Her er også sentralnervesystemet affisert. Psykomotorisk retardasjon, øyemotoriske problemer og økt muskelstivhet (spastisistet) er hyppige funn. Det er en variabel progresjon av symptomer, levealder er ofte noe redusert.

I følge det internasjonale Gaucher-registeret er forekomsten av de ulike organmanifesjoner ved diagnosetidspunkt hos alle former av Gauchers sykdom slik (3):

85 % har splenomegali
63 % har anemi
34 % har trombocyopeni
68 % har osteopeni
55 % har frakturer
14 % har skjelettsmerter
36 % er vekstretardert

Diagnostikk

Smerter i skjelettet og en svikt i benmargsfunksjon kan gi mistanke om Gauchers sykdom (3).

Forstørret lever og milt, forandringer i skjelettet, eventuelt i sentralnervesystemet, og påvisning av ”Gaucher-celler” i blodutstryk peker mot diagnosen.

Manglende enzymaktivitet av glukocerebrosidase målt ved en enzymaktivitetsanalyse er den mest effektive og pålitelige måten å påvise Gauchers sykdom (2). Genetisk undersøkelse med påvisning av en mutasjon i genet GBA beliggende på kromsom 1 (1q21) støtter diagnosen. GBA-genet  er det eneste kjente genet som forårsaker Gauchers sykdom.

Behandling

Enzymerstatningsterapi er første valg og brukes som behandling der det er indisert.(3). Det manglende enzymet glucoserebrsidase tilføres kroppen gjennom en infusjon  (intravenøst) hver annen uke. Cellene i kroppen får tatt opp det manglende enzymet fra blodbanen slik at de fungerer mer normalt. Sykdommen kan på denne måten bremses. Enzymet kan ikke krysse blod hjerne barrieren og hjelper derfor ikke ved Gaucher type 2 og 3. Det er viktig å komme tidlig til med behandling  før sykdommen har forårsaket omfattende skade. Infusjonen foregår enten på sykehus eller hjemme.

Dersom man ikke oppnår tilstrekkelig effekt med enzym-substitusjon eller pasienten av andre årsaker ikke kan nyttiggjøre seg enzymbehandling, er substrathemmer et alternativ. Hensikten er å forhindre opphopningen av lysozymale sfingolipider ved å blokkere aktiviteten til glukocerebrosid syntase, det første enzymet i syntesen av de fleste glykolipider. I Norge selges preparatet miglustat («Zavesca») i tablettform (3).

.

Referanser

  1. Iversen PO, Wisløff F.  Gaucher sykdom. Tidsskr Nor Lægeforen 2003;123: 304-7
  2. Beskrivelse av diagnosen på GeneReviews
  3. Gauchers sykdom diagnostikk, behandling og oppfølging Veileder fra Oslo Universitetssykehus, 2018
    .

Andre nyttige linker

.

Denne artikkelen ble oppdatert faglig i april 2021

.

Vil du dele dette med noen andre?