Gauchers sykdom er en arvelig tilstand forårsaket av mangel på enzymet glukocerebrosidase. Mangelen på dette enzymet  fører til opphopning av komplekse fettstoffer (sfingolipider)  i kroppens celler. Klinisk kommer sykdommen i hovedsak  til uttrykk ved stor milt, sviktende  benmarg, smertefulle destruksjoner i skjelettet og forstyrrelser i nervesystemet.

Forekomst

Samlet er det  cirka 1 per 40.000-60.000 med denne tilstanden. Kvinner og menn rammes likt. Antallet i Norge med denne tilstanden er ikke kjent, men det anslås til mellom 30-40 personer (2).

Type 1 utgjør mer enn 90% av tilfellene (3).

Årsak

Mangel på enzymet glukocerebrosidase fører til opphopning av fettstoffer (sfingolipider) spesielt i hvite blodlegmer (monocytter og makrofager) i lever, milt og benmarg og påvirker funksjonen i disse organene. En lignende fettopphopning i celler i sentral-nervesystemet skjer ved Gaucher type 2 og 3.

Arvelighet

Gauchers sykdom arves autosomalt recessivt. En person har vanligvis to av hvert gen (arveanlegg); ett fra mor og ett fra far. Ved autosomal recessiv (vikende) arvegang, vil en person med en sykdomsgivende genetisk forandring (mutasjon) i ett av de to genene ikke bli syk. Bare personer som har mutasjon både i genet fra mor og i genet fra far får sykdommen. Foreldrene er vanligvis friske arvebærere av ett gen med mutasjon og ett gen uten mutasjon. Dette innebærer at det for hvert av søsknene til en person med Gauchers sykdom i utgangspunktet er 25 % risiko for å få sykdommen.

Sykehuslegen eller fastlegen bør tilby foreldrene til en personer med Gauchers sykdom henvisning til genetisk veiledning ved en avdeling for medisinsk genetikk.

Symptomer og forløp

Gauchers sykdom spenner fra svært alvorlige former med uttalte symptomer og debut i spedbarnsalder, til milde former i voksen alder nesten uten symptomer. Sykdommen hører til gruppen lysosomale avleiringssykdommer,

Gaucher sykdom deles inn i tre hovedkategorier: type 1 uten symptomer fra nervesystemet og type 2 og 3 med symptomer fra nervesystemet.

Type 1 er den vanligste formen (mer enn 90 % har denne). Her er det skjelettet, benmargen, milten og leveren som påvirkes. Sykdommen debuterer oftest hos unge voksne. Sykdomsforløpet varierer mye (1). Forventet levealder er nær normal (1). Forekomsten på verdensbasis varierer fra 1/40.000 til 1/100.000 (4).

Type 2 er den alvorligste formen og forekommer hos rundt 1 % av dem som har diagnosen (3). Symptomene starter allerede i spedbarnsalder og er raskt fremadskridende. Sentralnervesystemet er angrepet i tillegg til lever og milt. De fleste har en svært forkortet livsalder.

Type 3 er en mildere form som oftest rammer i barne- og ungdomsårene. Rundt 5 % av alle med diagnosen har denne typen (3). Her er også sentralnervesystemet påvirket. Psykomotoriske vansker, øyemotoriske problemer og økt muskelstivhet (spastisitet) er vanlig. Det er en variabel progresjon av symptomer, og forventet levealder er ofte noe redusert.

I følge det internasjonale Gaucher-registeret er forekomsten av de ulike organmanifesjoner ved diagnosetidspunkt hos alle former av Gauchers sykdom slik (3):

85 % har splenomegali
63 % har anemi
34 % har trombocyopeni
68 % har osteopeni
55 % har frakturer
14 % har skjelettsmerter
36 % er vekstretardert

Diagnostikk

Smerter i skjelettet og en svikt i benmargsfunksjon kan gi mistanke om Gauchers sykdom (3).

Forstørret lever og milt, forandringer i skjelettet, eventuelt i sentralnervesystemet, og påvisning av ”Gaucher-celler” i blodutstryk peker mot diagnosen.

Manglende enzymaktivitet av glukocerebrosidase målt ved en enzymaktivitetsanalyse er den mest effektive og pålitelige måten å påvise Gauchers sykdom (2). Genetisk undersøkelse med påvisning av en mutasjon i genet GBA beliggende på kromsom 1 (1q21) støtter diagnosen. GBA-genet  er det eneste kjente genet som forårsaker Gauchers sykdom.

Behandling

Enzymerstatningsterapi er første valg og brukes som behandling der det anses nyttig (3). Det manglende enzymet glucoserebrsidase tilføres kroppen gjennom en infusjon  (intravenøst) hver annen uke. Cellene i kroppen får tatt opp det manglende enzymet fra blodbanen slik at de fungerer mer normalt. Sykdommen kan på denne måten bremses. Enzymet kan ikke krysse blod hjerne barrieren og hjelper derfor ikke ved Gaucher type 2 og 3. Det er viktig å komme tidlig til med behandling  før sykdommen har forårsaket omfattende skade. Infusjonen foregår enten på sykehus eller hjemme.

Dersom man ikke oppnår tilstrekkelig effekt med enzym-substitusjon eller pasienten av andre årsaker ikke kan nyttiggjøre seg enzymbehandling, kan substrathemmer være et alternativ. Hensikten er å forhindre opphopningen av lysozymale sfingolipider ved å blokkere aktiviteten til glukocerebrosid syntase, det første enzymet i syntesen av de fleste glykolipider. I Norge selges preparatet miglustat («Zavesca» eller “Cerdelga”) i tablettform (3).

Assosiasjon til annen sykdom

Det beskrives i noen studier at pasienter med Gauchers sykdom har en overhyppighet av kreftsykdom (4) og at pasienter med Gauchers sykdom type 1 har økt risiko for Parkinsons sykdom (5,6). Det anbefales tett oppfølging hvert halvår ved oppstart av medikamentell behandling og videre årlige kontroller (3).

.

Referanser

  1. Iversen PO, Wisløff F.  Gaucher sykdom. Tidsskr Nor Lægeforen 2003;123: 304-7
  2. Beskrivelse av diagnosen på GeneReviews
  3. Gauchers sykdom diagnostikk, behandling og oppfølging Veileder fra Oslo Universitetssykehus, 2018
  4. Rosenbloom BE, Weinreb NJ, Zimran A, Kacena KA, Charrow J, Ward E. Gaucher disease and cancer incidence: a study from the Gaucher Registry. Blood 2005;105:4569‐72.
  5. Chetrit EB, Alcalay RN, Steiner- Birmanns B, Altarescu G, Phillips M, Elstein D, et al. Phenotype in patiens with Gaucher disease and Parkinson disease. Blood Cells Mol Dis 2013;50:218‐21.
  6. Alcalay RN, Dinur T, Quinn T, Sakanaka K, Levy O, Waters C, et al. Comparison of Parkinson risk in Ashkenazi Jewish patients with Gaucher disease and GBA heterozygotes. JAMA Neurol 2014;71:752‐

Andre nyttige linker

Denne artikkelen ble oppdatert faglig i april 2021

.

 

 

.

Vil du dele dette med noen andre?