Beskrivelse av MELAS

Beskrivelse av MELAS

 

Mitokondriell myopati, encefalopati, laktacidose og slaglignende episoder (kalt MELAS) har sitt navn fra den engelske beskrivelsen av diagnosen (mitochondrial myopathy, encephalopathy, lactic acidosis and stroke-like episodes) og er en multisystemsykdom som kan ramme flere organer i varierende grad. Tilbakevendende slaglignende episoder og påvirkning av sentralnervesystemet i form av epilepsi eller demens er karakteristisk for sykdommen. Symptomene oppstår som følge av mangelfull energiproduksjon i mitokondriene, som er små energiproduserende organeller i kroppens celler.

Forekomst

Tall fra Storbritannia anslår en samlet forekomst av mitokondriesykdommer på ca 1 pr 5 000. I Finland er det funnet en forekomst av MELAS på 1 pr 3 500. I Norge har vi foreløpig ingen oversikt over forekomsten av mitokondriesykdommer, heller ikke av MELAS.

Årsak

MELAS skyldes mutasjoner (genfeil) i mitokondrienes eget DNA (mtDNA), som nedarves fra mor. I mtDNA er det så langt funnet over 150 forskjellige mutasjoner som kan gi ulike typer av mitokondriesykdom. Ved MELAS er den vanligste årsaken en mutasjon i MT-TL1-genet, nærmere bestemt m.3243A<G. Den samme genfeilen kan også være årsak til andre typer mitokondriesykdommer eller overlappende symptombilder. Det er ingen sikker sammenheng mellom type mutasjon og hvilken type av mitokondriesykdom man kan få, altså ingen genotype-fenotype korrelasjon.

Arvelighet

Både menn og kvinner kan få sykdommen, men bare kvinner kan gi sykdommen videre, fordi det bare er mors mitokondrier som overføres til neste generasjon. Dette kalles mitokondriell arv. Det kan være svært stor variasjon fra eggcelle til eggcelle hvor stor prosentandel “syke” mitokondrier som er tilstede, og dermed hvor alvorlige symptomer barnet vil få. Dette kalles heteroplasmi. Ved en lav grad heteroplasmi (<25 %) vil kanskje barnet kun få milde symptomer som inntrer i voksen alder, mens ved en høy grad heteroplasmi vil symptomene inntre tidligere og i større grad.

Symptomer og forløp

MELAS kan som andre mitokondriesykdommer ramme nesten alle kroppens organer og har et variert symptombilde. MELAS kan derfor være vanskelig å diagnostisere. Sykdommen kan starte allerede fra to års alder. Typisk er at nesten alle før 40 års alder har hatt gjentatte slaglignende episoder, i tillegg til tilbakevendende migrenelignende hodepine. MELAS kan gi nevrologiske utfall av relativt kortvarig art grunnet forbigående sirkulasjonsforstyrrelser i hjernen (transitoriske iskemiske atakker, TIA), eller mer varige (slaglignende) skader. MELAS kan også medføre epilepsi som kan være vanskelig å kontrollere. MELAS gir ofte muskelsvakhet, treningsintoleranse, økt trettbarhet og utpreget slitenhet (fatigue). Diabetes (sukkersyke) kan forekomme på grunn av påvirkning på de insulin-produserende cellene i bukspyttkjertelen. Noen plages personer med MELAS av oppkast, kvalme og magebesvær av ulik type som resultat av påvirkning på tarmsystemet. Ufrivillige muskelspenninger (dyskinesi) og dårlig koordinerte bevegelser (ataksi) kan forekomme. Hørselstap kan også inngå i sykdomsbildet.

Diagnostikk

Diagnosen stilles som ved andre mitokondriesykdommer på bakgrunn av det samlede kliniske bildet kombinert med funn av økt melkesyre i blod og spinalvæske, utskillelse av organiske syrer i urinen, spesielle funn på MR undersøkelse av hjernen og andre undersøkelser. Dette sammenstilles med målrettet genetisk undersøkelse som kan påvise en sykdomsgivende mutasjon.

Behandling og tiltak

Det finnes pr i dag ingen etablert, godkjent behandling spesifikt rettet mot sykdommen. Det er derfor viktig med symptomrettet og støttende behandling. God tilrettelegging i hverdagen som tat høyde for økt trettbarhet er også sentralt.

Jevnlig oppfølging av organer som kan bli påvirket er nødvendig, slik som hjerte og nyrer, syn og hørsel, diabetes mellitus og andre hormonforandringer. Det finnes en rekke retningslinjer for behandling og oppfølging av ulike symptomer som kan oppstå ved mitokondriesykdommer (1).

Personer med MELAS skal unngå medikamenter med valproat (som blant annet er vanlig i enkelte antiepileptika) og derivater fra valproat, barbiturater, tetracycliner, kloramfenikol, aminoglycosider, og metformin (2).

Det er visse holdepunkter for at pasienter med slagliknende episode (metabolsk slag) kan ha effekt av L-arginine15-16. Anbefalt dose er en bolus på 0,5g/kg gitt innen 3 timer etter symptomdebut, og i tillegg dextrose-holdige væsker for å reversere katabolisme  (3).

Vitaminer, ko-enzymer og sporstoffer som inngår i respirasjonskjeden i mitokondriene kan tas som tilskudd, slik som ko-enzym Q10, idebenone, L-arginin og karnitin. Forskning gir imidlertid ikke holdepunkt for at slike tilskudd har noen sikker gunstig effekt ved MELAS (2).

Mitokondriedonasjon er en ny behandlingsform der man setter cellekjernen til mor inn en donoreggcelle med friske mitokondrier. På denne måten kan man stoppe videreføringen av sykdommen til neste generasjon. Denne metoden er imidlertid ikke godkjent for bruk i Norge (4).

I vårt informasjonsskriv Nye muligheter for behandling ved sjeldne diagnoser finner du en kort, generell innføring om utprøvende og eksperimentell behandling. Utover dette, anbefaler vi databasen www.clinicaltrials.gov for informasjon om pågående og avsluttede kliniske forskning på behandlingsmuligheter.

Se også våre omtaler av gruppene mitokondriesykdommer og fremadskridende nevrologiske sykdommer.

Referanser

  1. Kliniske retningslinjer ved mitokondriesykdom
  2. O’Ferrall E, Shefner JM, Hahn S, Dashe JF. Mitochondrial myopathies: Treatment. UpToDate, 29. juli 2018
  3. Koenig MK, et al. Recommendations for the Management of Strokelike Episodes in Patients With Mitochondrial Encephalomyopathy, Lactic Acidosis, and Strokelike Episodes. JAMA Neurol. 2016 May;73(5):591-4.
  4. Bioteknologirådets anbefalinger om mitokondriedonasjon (2016)

Denne teksten ble faglig oppdatert i november 2018

Vil du dele dette med noen andre?