18q-delesjoner (18q-) er en samlebetegnelse for tilstander der større eller mindre biter med genetisk informasjon som normalt sitter på den lange (q-) armen på kromosom 18, er falt bort. Avhengig av hvor mye genetisk materiale som er gått tapt, og hvor på kromosomarmen dette i utgangspunktet var lokalisert, vil symptomer og funn kunne variere mye.

18q-delesjoner deles inn i to hovedgrupper: Proksimal 18q- og Distal 18q-, som sier om bortfallet er lokalisert «innerst» eller «ytterst» på kromosomarmen. Noen ganger kan 18q-delesjoner omtales som partiell monosomi 18q, som betyr at individet bare har en kopi av en viss del av den lange q-armen på kromosom 18.

 

Årsak og arvelighet

18q-delesjoner skyldes vanligvis en nymutasjon, en plutselig oppstått forandring i arvemateriale. For en person som har en 18q-delesjon, vil det være 50% sjanse/risiko for å kunne føre kromosomforandringen videre til eventuelt barn. Tilstanden ble først beskrevet i 1964.

 

Forekomst

Forekomsten er 1 : 40 000 fødsler. Mosaikk-tilstander (der personen kan ha både 18q-delesjon i noen celler og normale kromosomer i andre celler) kan forekomme (6% av materialet til Unique, se denne referansen)

 

Medisinske variasjoner

Relativt store delesjoner av kromosom 18 kan tolereres bra av kroppen sammenlignet med delesjoner på andre kromosomer. Dette fordi kromosom 18 er ett av de mest genfattige kromosomene med totalt 196 gener. Av disse kan man skille mellom såkalte ikke-dosesenitive gener (133 stk) og dosesensitive gener (15 stk). Dette betyr at de kan komme til uttrykk selv i bare en kopi (altså ved foreliggende delesjon av den ene kromosombiten), mens de dosesensitive behøver begge kopier av genet (det vil si begge utgaver av kromosom 18) for å bli uttrykt normalt i individet.

Proksimale 18q-delesjoner er de som ligger i området 18q11.2-q21.1. Dette området omfatter fra 20 000 til 45 700 000 basepar og regionen inkluderer 80 gener (arveanlegg eller «oppskrifter». Det kan være store og små delesjoner i området. Det vil derfor også være variasjon i symptomer og funn ut fra hvilke oppskrifter som er forsvunnet, hvilke gener som er borte. Noen kan ha mistet ett gen, andre har mistet mange. Det er ingen regioner på kromosom 18 hvor delesjoner oppstår oftere. Brudd med tap av genetisk materiale kan skje nærmest hvor som helst, bortsett fra to områder som ikke er borte hos noen av de som er beskrevet til nå. De fleste delesjoner er derfor helt unike.

De ulike 18q-delesjoner (=18q monosomi) kan på grunn av sin spesielle gensammensetning (=genotype) komme til uttrykk på svært forskjellig måte. Dette uttrykket kalles fenotype og er det individet fremstår med, som viser seg i symptomer, trekk, væremåte og atferd. Fenotypen ved 18q-delesjoner er høyst variabel og kjennetegnes vanligvis av muskulær hypotoni (slapphet), forsinket utvikling, kortvoksthet, veksthormonmangel, hørsels-nedsettelse eller-tap og misdannelser av ytre øre, intellektuell (kognitiv) funksjonsnedsettelse, høy gane eller ganespalte, spesielle ansiktstrekk, skjelettforandringer som fotmisdannelser, overliggende fingre, ryggskjevhet (skoliose), og stemningslidelser.

 

Symptomer og medisinske utfordringer 

Det er svært stor variasjon av symptomer innenfor gruppen av 18q delesjoner Symptomene varierer mellom ulike personer avhengig av hvilken del av kromosomet som er borte og hvilke gener som er inkludert. Her følger en beskrivelse både for Proksimale og Distale 18q-delesjoner.

 

Proksimale 18q-delesjoner:

Disse omfatter delesjoner fra 18q11.2 til q21.2. Som gruppe er de sjeldnere enn de distale, som er delesjoner nærmere «halen» av den lange armen. Både barn og voksne med proksimal 18q-delesjon har oftest god helse. Hver person er forskjellig og vil ha forskjellige medisinske utfordringer og bekymringer knyttet til vekst og utvikling.

Dette er beskrevet på gruppenivå:

  • De har vanligvis ikke større medfødte misdannelser
  • Muskulær slapphet er ganske vanlig og kan bidra til spise- og ernæringsvansker, og gastroøsofageal refluks.
  • Barn trenger tilrettelegging for å lære. Grad av læringsstøtte varierer.
  • Forsinket tale- og språkutvikling. Kommunikasjonsvansker.
  • Overvekt og fedme hos 1 av 5
  • Atferdsvansker, konsentrasjonsvansker, ADHD, frustrasjon, autismespektervansker,
  • Hos 1 av 3 er kortvoksthet et problem

Andre utfordringer ved proksimal 18q-delesjon:

  • Synsvansker med skjeling, kanskje sammenheng med hypoton (slapp) muskulatur. Andre utfordringer knyttet til synet er kort-/langsynthet og/eller brytningsfeil.
  • Krampeanfall, epilepsi hos 1: 2 eller 2: 3.
  • Hørselsvansker; hos noen pga. tilbakevendende eller kronisk mellomørebetennelse med væske i mellomøret. Noen trenger å få lagt inn ventilasjonsrør («dren») i ørene.
  • Hos noen gutter må testiklene hentes ned til pungen. Noen kan har urinrør som ender på undersiden av penis.
  • Ved MR av hjernen kan noen få påvist en tynn hjernebro (corpus callosum), eller utvidet hulrom for hjernevæske.
  • Høy gane eller liten ganespalte kan forekomme. Dette kan bidra til både spisevansker og talevansker.

Les mer i denne oversikten fra Unique.


Distale 18q-delesjoner:

Hver person med en distal 18q-delesjon er forskjellig og vil ha ulike bekymringer knyttet til utvikling og medisinske utfordringer. Det er også slik at ingen vil ha alle trekk og tegn som er listet opp nedenfor. Noen har meget god helse og nærmest ingen medisinske utfordringer.

  • Kort kroppslengde kan variere og gjelder ikke alle. Noen kan ha veksthormonmangel.
  • Muskulær slapphet (hypotoni) kan påvirke spise- og ernæringssituasjonen den første tiden. Det kan også vanskeliggjøre og forsinke utvikling av all bevegelse og grove og fine motoriske ferdigheter. Skjeling kan også skyldes hypotone muskler. Utfordringer som skyldes hypoton muskulatur bedrer seg vanligvis med alderen.
  • Grad av kognitivt nivå kan variere fra normalområdet, lettere utfordringer med dysleksi, ujevn evneprofil til intellektuell funksjonsnedsettelse (tidligere omtalt som psykisk utviklingshemning) av lett, moderat eller alvorlig grad. Tilrettelegging for å lære og behov for tiltak vil derfor også variere.
  • Fot problemer som klumpfot, buede føtter, flate føtter, overliggende tær eller forøket avstand mellom 1. og 2. tå.
  • Spise-og ernæringsvansker, dels pga. hypotonien som kan gi suge-, tygge- og svelgevansker.
  • Lite hode (mikrocefali)
  • Høy gane eller ganespalte kan også gjøre spise- og ernæringssituasjonen vanskeligere.
  • Ansiktstrekk som relativt flatt midtansikt, lavt-sittende ører, forøket avstand mellom øynene, munn der munnvikene peker nedover.
  • For flere som har fått veksthormon pga. kortvoksthet, har man også sett en bedring i læreevne, kognitiv funksjon og skoleferdigheter.
  • Forsinket utvikling av tale og språk er ikke uvanlig. Noen kan ha nytte av ASK i begynnelsen og siden klare seg uten. Det er mange årsaker til forsinket språkutvikling, bl.a. sammenhengen mellom evne til å lære og evne til å snakke. Også muskulær hypotoni, nedsatt hørsel og høy gane/ganespalte kan påvirke denne utviklingen. For de fleste gjelder at forståelse er bedre enn talespråk. Det betyr at man kan få mer med seg enn det man klarer å gi uttrykk for.
  • Ører og hørsel er ofte påvirket hos personer med 18q-delesjoner. Øregangen kan være trang (stenose) eller mangle (atresi). Trang øregang kan gi fra lett til alvorlig nedsatt hørsel. Selve hørselsnerven kan også være påvirket. Hørselshjelpemidler må vurderes.
  • Gjentatte mellomørebetennelser kan være en følge av trange anatomiske forhold i øregangene og midtansikt/bakre nese-svelg-området, som kan disponere for at bakterielle infeksjoner lettere får fotfeste. Innsetting av ventilasjonsrør i trommehinnen kan være med å redusere denne tendensen til tilbakevendende eller kroniske mellomørebetennelser.
  • Nedsatt immunitet er beskrevet og kan skyldes lavere nivåer av immunoglobulin A (IgA) som er viktig i immunforsvaret av slimhinnene (øyne, nese, lunger, tarm).
  • Epilepsi kan forekomme i de første leveår, vanligvis greie å kontrollere med medisiner. Noen vokser det av seg. Noen kan få tilbakefall av epilepsi, eller første anfall i tenårene eller som voksen.
  • Lavt stoffskifte (hypothyreoidisme) skyldes mangel på hormonet thyroxin som lages i skjoldbruskkjertelen. Det kan påvirke mange kroppsfunksjoner som fysisk aktivitet, vekt, hjerteaksjon, humør, tendens til der mm. Stoffskifteprøver bør kontrolleres. Behandlingen er tilførsel av hormonet thyroxin i tablettform.
  • Hjertet bør undersøkes fordi medfødte hjertefeil av ulike typer kan forekomme. For noen er operasjon nødvendig. De fleste er uskyldige og trenger ingen behandling.
  • Synsproblemer av ulik art er beskrevet: skjeling, brytningsfeil, kort-og langsynhet, mm. Dessuten kan kortikale synsvansker, som innebærer problemer med å tolke de visuelle inntrykkene synsbarken mottar, bidra ytterligere.
  • Andre forhold som kan gi medisinske utfordringer er: Navlebrokk, høy gane, urinrørsfeil, testikler som ikke naturlig kommer ned i pungen, nyreproblemer med tilbakestrømning av urin fra blære til nyrene (vesiko-uretral refluks) kan gi gjentatte urinveisinfeksjoner, mm.

Atferd kan variere fra ingen eller milde utfordringer til mer omfattende. Forståelsesvansker kan resultere i frustrasjoner og sinneutbrudd, konsentrasjonsvansker og uro. Hvert barn, ungdom og voksen må vurderes individuelt og få tilrettelegging og tiltak etter behov og evner.

Pubertet kommer til forventet tid. Normal fertilitet.

Mange har utsikter for et langt liv selv om medisinske utfordringer kan begrense andres.

Det drives forskning på sammenhengen mellom genotype og fenotype og kartlegging av enkeltgeners betydning. Det står noe om dette i referansene under.

Kilder:

Unique: Understanding 18q deletions: From 18q21 and beyond.

Socialstyrelsen: 18q-deletionssyndromet

 

Denne teksten ble faglig oppdatert 20.03.2020

.

Vil du dele dette med noen andre?