Medisinsk beskrivelse av kreatintransporterdefekt

Det finnes tre medfødte kreatinmangeltilstander. En av dem er kreatintransporterdefekt. De to andre er kreatinsyntesedefektene som gir mangel på guanidinoacetat metyltransferase (GAMT) og L-arginin:glycin amidinotransferase (AGAT). Alle tre tilstandene fører til kreatinmangel i hjernen som gir varierende grad av utviklingshemming, språkforsinkelse og epilepsi. Økt aktivitetsnivå og autistiske trekk er også beskrevet. 

Forekomst

Kreatintransporterdefekt er den hyppigst forekommende kreatinmangeltilstanden. Rundt én pr 100 000 har denne. Sannsynligvis er diagnosen betydelig underdiagnostisert. Man regner at 1-5% av tilfellene med kjønnsbundet utviklingshemning skyldes kreatintransporterdefekt (1). Det er beskrevet rundt 80 tilfeller av guanidinoacetat metyltransferase-mangel på verdensbasis (2). Forekomsten av L-arginin:glycin amidinotransferase-mangel er ukjent og tilstanden er kun beskrevet hos en håndfull personer (3).

Årsak

Kreatin er nødvendig for å lagre og bruke energi på riktig måte. Mangel på kreatin rammer særlig organer som er avhengig av stor energitilførsel, som hjernen og musklene.

Mutasjon i GAMT-genet forårsaker mangel på enzymet L-arginin:glycin amidinotransferase (AGAT). Enzymet er nødvendig i det første steget av to for dannelsen av kreatin. Mutasjon i GAMT-genet forårsaker mangel på enzymet guanidinoacetat methyltransferase (GAMT). Enzymet er nødvendig i dannelsen av kreatin og kontrollerer det andre steget i dannelsen av dette.

Ved kreatintransporterdefekt lages kreatin på riktig måte i nyre, bukspyttkjertel og lever, men transporten over blod/hjernebarrieren er forstyrret. Det påvises lite kreatin i hjernen. Noe kreatin blir likevel laget i hjernen. Årsaken til sykdommen skyldes en mutasjon på SLC6A8-genet, som koder for et transporterprotein.

Arvelighet 

GAMT-mangel og AGAT-mangel arves autosomalt recessivt (vikende), det vil si at både mor og far er friske bærere av sykdomsgivende genforandring. Det er da 25 % sjanse for at barnet får tilstanden ved hvert svangerskap.

Kreatintransporterdefekt arves kjønnsbundet/X-bundet, det vil si at mor og døtre er friske eller mildere affiserte bærere. Gutter får mer alvorlige symptomer.

Tilstanden kan også være nyoppstått (de novo), som betyr at den ikke er nedarvet.

Symptomer og forløp

Symptomene på de tre diagnosene ligner på hverandre. Forsinket motorisk utvikling er ofte det første symptomet. Ofte ses også en grad av muskelslapphet. Språket kommer ofte ikke til normalt forventet tid.

Ved kreatintransporterdefekt er det et vidt spekter, fra lett til alvorlig utviklingshemning, forsinket språkutvikling og atferdsforstyrrelser slik som ADHD eller autismelignende trekk. Epilepsianfall kan også oppstå (4) Gutter med diagnosen kan ha lav muskelspenning og store spisevansker i starten av livet (5). Jenter kan ha lett grad av utviklingshemming, lærevansker og adferdsproblemer.
Ved guanidinoacetat metyltransferase-mangel beskrives utviklingshemming, som regel i alvorlig grad. Nedsatt muskelspenst (hypotoni) og epilepsi er vanlig, og autismelignende adferd beskrives også. Tics og andre ufrivillige bevegelser (dystonier) er beskrevet hos nær halvparten (2). Ved L-arginine:glycine amidinotransferase-mangel rammes først og fremst hjernen. De få som har denne diagnosen, viser sen psykomotorisk utvikling, utviklingshemming i lett til moderat grad og sen språkutvikling. Spise- og ernæringsvansker, epilepsi og autistiske trekk er også beskrevet (3).

Diagnostikk 

Diagnosen stilles på bakgrunn av genetisk undersøkelse med påvisning av mutasjon i AGAT-, GAMT- eller SLC6A8-genet. Blod og urinprøver kan gi mistanke. Økt forekomst av kreatin i urinen gir mistanke om kreatintransporterdefekt. Avansert billedfremstilling ved hjelp av magnetisk resonans spektroskopi kan påvise kreatinmangel i hjernen og styrker mistanken om en medfødt kreatintransporterdefekt.

Nedsatt konsentrasjon av guanidinoacetat i blod og urin gir mistanke om enten AGAT- eller GAMT-mangel.

Behandling og oppfølging

Det finnes ingen spesifikk behandling for kreatintransporterdefekt. Hos gutter med kjønnsbundet kreatintransporterdefekt vil ikke kreatintilskudd alene påvirke sykdomsforløpet, ettersom det ikke fører til økt kreatin i hjernen. Hos jenter med kreatintransporterdefekt med vanskelig behandlingsbar epilepsi har enkelte forsøk vist at anfallssituasjonen kan bedres med tilskudd av arginin og glycin (6). Enkelte studier viser at tilskudd av kreatin ved diagnosestart kan bedre hypotoni og epilepsi, men ikke hindre utviklingshemning.

AGAT- og GAMT-mangel behandles med tilskudd av kreatinmonohydrat for å øke konsentrasjonen av kreatin i hjernen. Ved GAMT-mangel kan tilskudd av ornitin og diettrestriksjon av arginin også komme på tale. Ved AGAT-mangel ser det ut til at kreatininntak tidlig ser ut til å kunne forhindre senfølger (6).

Referanser

1. Longo N. et al. Disorders of Creatine Transport and metabolism. Am J genet. 2011 Feb 15;157C(1):72-8
2. Genetics Home Reference. U.S National Library of Medicine. Guanidinoacetate methyltransferase deficiency 
3. GARD Genetic and Rare Diseases Information Center: Guanidinoacetate methyltransferase deficiency
4. Genetics Home Reference. U.S National Library of Medicine. X-linked creatine deficiency
5. Miller JS. J Pediatr. 2019 Mar; 206: 283–285.
6. GeneReviews. U.S National Centre for Biotechnology Information. Creatine Deficiency Syndromes

Denne teksten ble sist faglig oppdatert i desember 2019 

.

Vil du dele dette med noen andre?