Beskrivelse av mitokondriesykdom

Beskrivelse av mitokondriesykdom

Mitokondriesykdommene har det til felles at svikt i viktige enzymsystemer i cellenes små kraftverk (mitokondriene) medfører energimangel, som regel mest uttalt i organene som bruker mest energi, det vil si nervesystemet, hjertet og musklene. Les mer i vår gruppeomtale om mitokondriesykdommer.
Pearsons syndrom er først og fremst en blodsykdom med nedsatt funksjon i benmargens mitokondrier og alvorlig blodmangel. Det kjennetegnes ved sykdom i benmarg og bukspyttkjertel. Det er et sjeldent, genetisk fremadskridende syndrom som vanligvis begynner i tidlig småbarnsalder (0-2 år). Produksjonen av forskjellige blodceller i benmargen endres. Syndromet berører også funksjonen til bukspyttkjertelen og andre organer.

Årsak
Pearsons syndrom skyldes en feil i mitokondriet. Dette er en struktur inne i celler som bruker oksygen til å omgjøre energien fra mat, til energi cellene kan bruke. Prosessen kalles oksidativ fosforylering. Selv om det meste av arvestoffet, (DNA), er samlet i kromosomer i cellekjernen (nukleus), finnes det også små mengder DNA lagret i mitokondriet, kalt mitokondrielt DNA (mtDNA). MtDNA inneholder mange gener som er viktige for at mitokondriet skal fungere normalt. Pearsons syndrom skyldes en feil i mtDNA. Proteiner kodet fra mtDNA, som er involvert i oksidativ fosforylering, er rammet ved Pearsons syndrom. Dette medfører at det i en del celler har redusert tilgjengelighet på energi.

Forekomst
Pearsons syndrom er svært sjeldent. Det er beskrevet ca. 100 tilfeller på verdensbasis. På Frambu har vi kjennskap til én person med denne diagnosen i 2016. Forekomsten er uavhengig av kjønn og etnisitet.

Arvelighet
Pearsons syndrom skyldes en nyoppstått mutasjon og er som regel ikke nedarvet. Det er beskrevet tilfeller hvor genfeilen er nedarvet, men dette er veldig sjeldent. Mitokondrienes eget arvestoff (mtDNA) arves kun fra mødrene. Genetisk veiledning anbefales.

Symptomer og forløp
De fleste med Pearsons syndrom har mangel på røde blodlegemer (anemi), som kan skape blek hud, svakhet og slapphet. Noen har også for få hvite blodlegemer (nøytropeni) og få blodplater (trombocytopeni).

Få hvite blodlegemer kan føre til hyppige infeksjoner, mens for få blodplater og kan føre til økt blødning og blåmerker. Benmargsceller fra personer med denne diagnosen kan se annerledes ut i mikroskop. «Umodne» blodlegemer vil ha flere væskefylte oppsamlinger i seg kalt vakuoler. En unormal oppsamling av jern i en ring rundt blodcellen, kalt ring sideroblast sees også.

Ved Pearsons syndrom er det nedsatt bukspyttkjertelfunksjon. Bukspyttkjertelen produserer og slipper ut enzymer som hjelper til i fordøyelsen av fett og proteiner. Redusert funksjon kan føre til store mengder fett i leveren (lever-steatose). Bukspyttkjertelen slipper også ut insulin som er med på å regulere nivået av sukker til cellene i kroppen. Personer med diagnosen kan utvikle diabetes type 1 og arrdannelse i bukspyttkjertelen.

Malabsorpsjon, det vil si redusert evne til å absorbere næring fra maten følger Pearsons syndrom. Spedbarn med diagnosen har ofte kronisk diaré og klarer ikke å vokse og legge på seg. Opphopning av melkesyre i blodet (metabolsk acidose), på grunn av mangel på energi i cellene, kan være livstruende. Lever og nyrefunksjon kan også være påvirket av syndromet.

En del av barna med denne diagnosen dør i tidlig småbarnsalder på grunn av alvorlig metabolsk acidose, infeksjon eller leversvikt. Mange av de som overlever småbarnsalderen slutter å ha problemer med blodlegemeproduksjonen i benmargen, men kan utvikle tegn og symptomer til en annen mitokondriesykdom, Kearns-Sayres syndrom.

Diagnostikk

Mistanke om Perasons syndrom stilles ut fra klinsike funn. Diagnosen bekreftes ved undersøkelse av mtDNA. Siden ikke nødvendigvis alle cellene i kroppen har genfeilen (heteroplasmi), vil man ved sterk klinisk mistanke om syndromet gjøre en mtDNA analyse av benmargsceller, som har størst sannsynlighet for korrekt resultat.

Behandling og tiltak
Det er ingen årsaksbehandling tilgjengelig per i dag. Behandlingen vil derfor være symptomrettet. Spesifikk behandling rettes mot komplikasjoner som alvorlig blodfattighet (anemi), infeksjonstendens, fordøyelsesproblemer og økt surhetsgrad i blodet (metabolsk acidose).

Kilder
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK1203/

https://rarediseases.info.nih.gov/diseases/7343/pearson-syndrome

http://www.orpha.net/consor/cgi-bin/Disease_Search.php?lng=EN&data_id=193&Disease_Disease_Search_diseaseGroup=Pearson-syndrome&Disease_Disease_Search_diseaseType=Pat&Disease(s)/group%20of%20diseases=Pearson-syndrome&title=Pearson-syndrome&search=Disease_Search_Simple

https://ghr.nlm.nih.gov/condition/pearson-marrow-pancreas-syndrome

http://emedicine.medscape.com/article/957186-clinical

https://omim.org/entry/557000

https://www.uptodate.com/contents/mitochondrial-myopathies-clinical-features-and-diagnosis?source=machineLearning&search=pearson%20syndrome&selectedTitle=1~11&sectionRank=1&anchor=H15#H15

https://www.socialstyrelsen.se/stod-i-arbetet/ovanliga-diagnoser/kearns-sayres-syndrom-och-pearsons-syndrom/

Diagnosebeskrivelsen er oppdatert 17. oktober 2016.

Vil du dele dette med noen andre?