Medisinsk beskrivelse av Sandhoffs sykdom
Sandhoffs sykdom er en sjelden genetisk sykdom som rammer mange organsystemer, spesielt hjernen og sentralnervesystemet. Tilstanden er sakte fremadskridende, med gradvis utvikling av flere og mer uttalte symptomer over tid.
Sykdommen tilhører gruppen lysosomal avleiringssykdom, som fører til uønsket avleiring av nedbrytningsprodukter i cellenes nedbrytnings- og gjenbruksstasjoner, lysosomene. Den er også det vi kaller en «leukodystrofi», fordi sykdomsprosessen rammer hvit substans i hjernen.
Forekomst
Hver for seg er de lysosomale avleiringssykdommene svært sjeldne, men samlet sett har ca ca. 1 av 7000 nyfødte en slik sykdom.
Forekomsten av Sandhoffs sykdom er anslått til et sted mellom 1/500.000 – 1/1.500.000 (1).
Årsak
Sandhoffs sykdom skyldes forandringer (mutasjoner) i genet HEXB (2), som er nødvendig for produksjonen av to spesielle proteiner (enzymer); HEXA og HEXB. Disse enzymene er nødvendige for nedbrytningen av visse fettforbindelser som kalles gangliosider.
Mangel på disse enzymene hindrer normal nedbrytning og gir opphopning og avleiring av gangliosider inne i cellene. Dette fører til vevsskade, spesielt i nervecellene i hjernen, men også i andre organer, som øyne, lever og milt.
Arvelighet
Sandhoffs sykdom arves autosomalt recessivt (vikende). En person har vanligvis to av hvert gen; ett fra mor og ett fra far. Ved autosomal recessiv arvegang, vil personer med sykdomsgivende genetisk forandring (mutasjon) i ett av de to genene, som regel ikke bli syk. Bare personer som har mutasjon både i genet fra mor og i genet fra far, får sykdommen.
Foreldrene er vanligvis friske arvebærere av ett gen med mutasjon og ett gen uten mutasjon. Dette innebærer at det for hvert av søsknene til et barn med Sandhoffs sykdom i utgangspunktet er 25 % risiko for å få sykdommen.
Sykehuslegen eller fastlegen bør tilby foreldre til barn med Sandhoffs sykdom henvisning til genetisk veiledning.
Symptomer, komplikasjoner og forløp
Sandhoffs sykdom er én av to GM2 gangliosidoser. Den andre er Tay-Sachs sykdom og disse to tilstandene har svært likt symptombilde. De skyldes mangel på to beslektede enzymer – henholdsvis HEXB og HEXA.
Både Sandhoffs sykdom og Tay-Sachs sykdom tilhører gruppen «hvit substans»-sykdommer, fordi sykdomsprosessene rammer hjernens hvite substans. I tillegg rammes andre organer som lever og hjerte.
Begge sykdommene finnes i klassiske, infantile former, som er alvorlige og gir symptomer allerede fra de første leveårene. De medfører synstap, sviktende kognitiv utvikling, tap av allerede lærte ferdigheter og ofte epilepsi. Mange har overfølsomhet for sansestimuli, spesielt for lyder.
Sandhoffs sykdom kan inndeles i tre typer basert på alder ved symptomstart og utvikling av symptomer
Utvikling av generell stivhet i musklene (spastisitet) og vanskelig behandlingsbar epilepsi, er en del av bildet. En såkalt kirsebærrød flekk i netthinnen i øyet, kan føre legen på sporet av diagnosen. Flekken skyldes egentlig fettavleiringer av området rundt den blinde flekken, som derfor fremstår som kirsebærrød.
Spising og ernæring kan være et problem, blant annet fordi det autonome nervesystemet som skal styre transportbevegelsene i spiserør og mage-/tarmsystem, kan være rammet av sykdommen.
Den akutte infantile formen av Sandhoffs sykdom følger i store trekk det som er beskrevet for Tay-Sachs sykdom. Barna er som regel uten symptomer ved fødsel, men flater av og stopper opp i utvikling før 6 måneders alder. Barna kan skvette til ved lyder, miste synet, bli slappe uten å kunne holde hodet og etter hvert bli stive i lemmene og utvikle epilepsi. En forskjell mellom tilstandene er at leveren ofte blir forstørret ved Sandhoffs sykdom på grunn av avleiringer av gangliosider (globosider og asialogangliosid).
Forventet levetid ved den klassiske formen av Sandhoffs sykdom er betydelig forkortet. Dette er imidlertid vanskelig å forutsi, blant annet fordi det er individuelle forskjeller og fordi nye tiltak kan gi bedre overlevelse enn det som har vært vanlig til nå.
Subakutt juvenil Sandhoffs sykdom starter mellom 2 og 5 års alder, og følger et tilsvarende, men noe langsommere, forløp. Symptombildet kjennetegnes av gradvis avflating av utvikling, tap av ferdigheter og utvikling av symptomer som unormalt ganglag, problemer med uttale (dysartri) og kognitiv svikt
Det er også beskrevet en ungdoms- og voksenform av Sandhoffs sykdom hos drøyt 150 personer i verdenslitteraturen. Frem til symptomstart er den psykomotoriske utviklingen beskrevet tilnærmet normal. Deretter utvikles gradvis nevrologiske symptomer som muskelsvakhet, stramme muskler (spastisitet), balansevansker, utydelig tale, forstoppelse og vansker med å holde på urin (1, 3).
Symptomene kan av og til forveksles med amyotrofisk lateral sklerose (ALS), (4). Problemer med eksekutiv funksjon (utføringsvansker) og nedsatt hukommelse kan også være til stede. Personer med disse formene kan leve relativt mye lenger enn personer med infantil og juvenil form.
Diagnostikk
Diagnosen stilles på grunnlag av det kliniske bildet, bestemmelse av enzymaktivitet i blodprøver og/eller hudprøver eller genetiske undersøkelser. Hver familie kan ha sin egen mutasjon i genet HEXB.
DNA-testing for familiens mutasjon er den enkleste og sikreste måten for diagnostikk før fødselen ved preimplantasjonsdiagnostikk, morkakeprøve eller fostervannsprøve. Slik testing forutsetter at den sykdomsgivende mutasjonen i familien er kjent.
Behandling og oppfølging
Det finnes i dag ingen godkjent årsaksrettet behandling for Sandhoffs sykdom, og behandlingstilnærmingen følger en tverrfaglig spesialisert symptomatisk tilnærming.
I håp om en årsaksrettet behandling i fremtiden forskes det blant annet på genterapibehandling (5,6,7). Bruk av medisinen Miglustat har i enkeltstudier vist noe effekt (8). Dette er et sukkerstoff som hindrer opphopning av skadelig substrat inne i cellen og kalles derfor for substratreduksjonsterapi (SRT).
Benmargstransplantasjon er en behandlingsform det også forskes på, men man har ingen konklusive kliniske resultater enda (9).
Foruten regelmessig oppfølging i spesialisthelsetjenesten og behandling av symptomer etter hvert som de opptrer, vil det i de fleste tilfeller være behov for tverrfaglig støtte fra hjelpeapparatet, ansvarsgruppe og utarbeidelse av individuell plan.
Denne artikkelen ble faglig oppdatert i september 2024
Aktuelle nettsteder
- Socialstyrelsen
Svensk informasjon om sjeldne diagnoser - Orphanet
Europeisk database med beskrivelser av sjeldne diagnoser å engelsk, fransk, tysk, italiensk, spansk og portugisisk. Publisert av en europeisk sammenslutning. - NORD
Amerikansk organisasjon for sjeldne diagnoser med korte omtaler av diagnoser. Fulltekstartikler kan kjøpes fra nettstedet eller fås via Frambu. Publisert av National Organization for Rare Disorders. - Medline Plus
Amerikansk nettsted med fyldig informasjon om genetikk og diagnoser. Publisert av National Library of Medicine - OMIM
Online Catalog of Human Genes and Genetic Disorders - Clinical trials
Oversikt over pågående og avsluttet forskning.
Hvordan er det å leve med en sjelden diagnose?
Vi har mye nyttig informasjon på temasidene våre.
Du kan lese dem her!
