En viktig oppgave for barnehage og skole er å trygge foreldrene i overgangen. Foreldrene må oppleve at de ikke står alene, men er del av et team.
En viktig oppgave for barnehage og skole er å trygge foreldrene i overgangen. Foreldrene må oppleve at de ikke står alene, men er del av et team.
Det er foreldrene som kjenner barna, og de utfordringene de har, best.
I en overgangsprosess er det derfor svært viktig at foreldrene blir sett på som en ressurs og at de blir tatt på alvor.
Samarbeidet mellom barnehage og skole, i forbindelse med skolestart, er regulert av opplæringsloven med tilhørende forskrifter.
Skolen har også en plikt til å samarbeide med andre kommunale tjenesteytere, som for eksempel pedagogisk-psykologisk tjeneste, fysioterapeut og ergoterapeut, om kartlegging og oppfølging av elever med funksjonsnedsettelse.
For barn med sjeldne diagnoser som innebærer en funksjonsnedsettelse er det viktig å starte planleggingen i god tid. Dersom barnet har en sjelden diagnose som innebærer at det er behov for større fysiske tilpasninger, bør planleggingen begynne to år før skolestart. Dette kan også gjelde dersom skolen har behov for særlig kompetanseheving for å møte barnet på en god måte. For andre vil det være tilstrekkelig at skolen involveres ca. et år før overgangen.
Christian Ludvigsen er rektor ved Ålvundfjord skole.
Da skolen skulle få en elev med en sjelden diagnose, valgte de å forberedte seg godt på å ta imot eleven.
Vi gjør ikke dette bare for eleven.
Vi gjør det for alle som er rundt også.
For foreldrene, for de ansatte på skolen, for de andre elevene på skolen, og også de andre foreldrene.
Å ta i mot en elev med en sjelden diagnose påvirker alle, og vi trenger en skole hvor lærere og andre føler seg trygge og kompetente på at det de gjør er riktig.
Det hjelper hele miljøet at vi blir tryggere og lærer mer om diagnosen hennes.