Tiltak på fritidsarenaen

Kulturkontakter
Kulturdepartementet har bygd opp system med kulturkontakter på fylkeskommunalt nivå.

De skal sikre erfaringsutveksling, koordinering og kontakt mellom de forskjellige aktørene på kultursektoren. De skal ha nær kontakt med kommuner, fylkeskommuner og departement. Fylkeskommunene forvalter tilskuddsordninger, og det kan søkes om støtte til enkelttiltak. Som en forutsetning for å gi ut midler kan fylkeskommunene kreve at tilrettelegging for personer med funksjonshemming har vært vurdert.

Fylkeskommunene kan initiere og gjennomføre kartlegging av tilgjengelighet på fritidsarenaer og foreslå forbedringer av dem.

Å spleise på en stilling
På fylkeskommunalt nivå kan det ansettes spesialister som kan jobbe i flere kommuner. For eksempel kan en musikkterapeut være veileder for musikkpedagoger, korps, fritidsassistenter, skoler og barnehager. Arbeidet kan deles mellom å være veileder og å være utøvende terapeut. En slik stilling kan være et spleiselag mellom fylkeskommunen og kommunene der fylkeskommunen betaler lønna, mens kommunene betaler et gebyr for å benytte tjenesten.

Samarbeid om tiltak
I den enkelte kommune kan det være få innbyggere innenfor målgruppa. Kommuner kan ha nytte av å utveksle idéer og erfaringer og det kan igjen skape grobunn for samarbeid om konkrete tiltak.

Mellom kommuner kan det opprettes et formelt samarbeidsforum. Deltakerne i dette kan utvikle opplegg for organisering av tjenestene, opplærings- og informasjonsvirksomhet, ferie- leir og avlastningstiltak. De kan jobbe med å koordinere og fordele tiltak der det er mulig, se på retningslinjer for tildeling av midler og samle og vurdere erfaringer. Dersom avstandene er små kan en også organisere felles tjenester som følgetilbud og fritidsassistenttjeneste.

Voksenopplæring
Voksenopplæringsforbundet har bred og dyptgående kompetanse innenfor voksenpedagogikk. Opplæring i sang, musikkaktiviteter, språk, husflid, håndverk, litteratur, miljølære og samfunnsspørsmål er blant områdene de tilbyr opplæring på. Voksenopplæring gir målrettet læring kombinert med sosialt samvær.

 

Frivillig sektor

Den tredje sektor
Frivillige blir også betegnet som tredje sektor. Begrepet omfatter mange og uensartete grupper, sammenslutninger og organisasjoner.

De frivillige organisasjonene representerer et godt utbygd og oppbygd nettverk av sosiale aktiviteter. De omfatter et mangfold av kultur- og fritidstilbud, som er skapt av mange aktive enkeltmedlemmer. Frivillig sektor representerer vanligvis en organisasjonsform der vegen er kort fra idé til aktivitet. Tiltakene kan virke inkluderende og være et korrektiv til offentlig sektors tendens til klientifisering og kategorisering av problemer og personer.

Hensikten er ikke at det offentlige skal spare penger
Frivillig sektor i Norge har stor samfunnsmessig betydning og er politisk sett sterkt prioritert.

Frivilligheten er lønnsom for det offentlige, men lønnsomhet må aldri bli hovedmålet for frivillighetspolitikken. Dersom målet er å spare penger for det offentlige, vil det på sikt virke nedbrytende for det frivillige livet.

Med utgangspunkt i engasjement
Frivillig innsats kan utføres i form av arbeid i en organisasjon eller forening, som deltaker på en frivillighetssentral, i likemannsarbeid, i selvhjelpsgrupper eller som frittstående person. Utgangspunktet for frivilliges arbeid er engasjement og ønske om deltakelse. De som utfører det frivillige arbeidet gir av sin tid og sin erfaring. Effekten er økt aktivitet og muligheter for sosial kontakt. En aktiv tredje sektor virker også mobiliserende og kan bidra til et levende lokalmiljø. Gjennom frivillig arbeid kan det være at en kommer fram til nye svar og finner nye løsninger på gamle problemer.

Samarbeid mellom offentlig og frivillige

Fleksibilitet
Det offentlige kan med fordel utvise større grad av fleksibilitet og toleranse når det gjelder å akseptere at andre kan ha løsninger de ikke selv ville valgt. Hvis en jobber ut fra et brukerperspektiv og ønsker at tredje sektor skal få utviklingsmuligheter, så bør en også godta, og kanskje til og med oppmuntre til, utradisjonelle løsninger.

Frivilliges samarbeid med kommunen
For organisasjonene kan det være god nytte å ha en kontaktperson i kommunen som kan gi informasjon om ulike støtteordninger, opplæringstiltak o.a. De kan bistå med å skaffe ressurser, utføre dokumentasjon, representere kontinuitet, være brobygger og lim.

Oppgaver av mer administrativ art kan det være vanskelig å få tid og muligheter til. De fleste frivillige må gjøre oppgavene på kveldstid og da kan det være vanskelig å komme i kontakt med aktuelle personer.

I tillegg disponerer gjerne ikke de frivillige det kontorutstyret som trengs. Kommunen kan strekke ut en hånd, og flere steder er det etablert servicekontor for frivillige.

Kunnskap fra tiltak og tilbud som frivillige har gjennomført blir ofte ikke beskrevet. Det betyr at en må starte på nullpunktet hver gang og gjøre samme feil en gang til. Dette er en ulempe både for de som skal drive tiltakene og for de som skal bevilge penger. Kommunen kan sørge for at erfaringene blir beskrevet og kunnskap bevart.

Frivillige organisasjoner

De frivillige tilbudene representerer gjerne hoveddelen av fritidstilbudene i en kommune. Som oftest er de drevet i privat regi og de som er ledere gjør dette som resultat av stor interesse og uten betaling. Innen idrett er det opprettet egne integreringskonsulenter i hver krets for å gjøre det lettere å integrere funksjonshemmede i idrettsforeningene.

Økende tilgjengelighet
Mange av organisasjonene har som mål å bli mer tilgjengelige for brukere med funksjonshemming, og store organisasjoner som Speiderforbundet og Idrettsforbundet har økt integrering som mål i sine overordnede plandokumenter. For at de lokale organisasjonene skal makte å omsette dette til praksis er det påkrevet at det gis tilskudd til assistenter eller instruktører når det er behov for det. De frivillige bør få opplæring i hvordan de kan håndtere situasjonen, og de vil trenge informasjon. Usikkerhet fører til at de opplever at de ikke kan påta seg integreringsoppgaver. Både ledere og medlemmer bør kunne oppleve integrering som noe positivt.

Eventuell vegring fra en leder i en organisasjon behøver ikke å bety at man er negativ til idéen om integrering. Det er imidlertid verd å reflektere over hvor mye en kan forvente av, eller pålegge, folk som har et engasjement og som jobber gratis for andre i fritida.

Varierte tilbud
Når en planlegger integrering kan en med fordel gå gjennom aktivitetene som drives i organisasjonen og se på om ting kan gjøres litt annerledes uten at de øvrige medlemmene opplever at tilbudet blir forringet. Se forøvrig kapitlet: «Deltakelse, på hvilken måte?»

  • Medlemmer som ikke kan delta på alle aktiviteter kan gjøre litt andre oppgaver enn flertallet.
  • Det kan være samlinger der en deler medlemmene i mindre grupper.
  • Det kan være samlinger som er særlig tilrettelagt for enkelte medlemmer.
  • Det kan være samlinger der ikke alle deltar.

Frivillighetssentral

Utveksling av tjenester
I mange lokalmiljø har det vokst opp frivillighetssentraler. Disse er møteplasser som blant annet formidler kontakt mellom mennesker i nærmiljøet. En som trenger hjelp eller selskap kan melde det inn til sentralen, som vil forsøke å spleise vedkommende sammen med noen som kan tenke seg å hjelpe. Antallet frivillighetssentraler svinger, og i 1996 var det registrert 149 sentraler som mottok statsstøtte (Frisam 1996). Disse drives enten av det offentlige eller av organisasjoner. Frivillighetssentralene huser en rekke aktiviteter, og de kan ha temmelig ulike innhold. Eksempelvis kan de inneholde aktiviteter som: Hobby, trim, kurs, rådgiving, selvhjelpsgrupper, følgetjeneste, jobbsøking, hundepass, telefonkontakt, byttering, barnevaktsentral, dagsenter, matombringing m.m. (St. meld. 16, 1993-94)

Likemannsarbeid og selvhjelpsgrupper

To eller flere i samme båt
Likemannsarbeid og selvhjelpsgrupper har ofte utgangspunkt i medlemmene i en brukerorganisasjon. Hensikten er å få snakke med en som har erfart noe liknende det en selv har gjort. Deltakerne kan utveksle erfaringer på en måte som partene kan nyttiggjøre seg i sin hverdag. Partene møtes som likeverdige, men det er vanlig at én har mer bearbeidet eller lenger erfaring enn de andre i gruppa. Ved å høre og diskutere hvordan andre takler sin situasjon, kan en få idéer til løsninger for seg selv. Deltakelse i en slik gruppe kan gi nødvendig støtte og energi til å komme videre.

Kommunen kan bistå frivillige organisasjoner; låne ut kopimaskin, søke om penger, dokumentere, representere kontinuitet og være brobygger.

Det er også verd å reflektere over hvor mye en kan forvente av, eller pålegge, folk som har et engasjement og som jobber gratis for andre i fritida.

Vil du dele dette med noen andre?