Søsken til barn med kroniske sykdommer eller funksjonsnedsettelser har høyere risiko for å oppleve psykiske utfordringer. Men ikke alle utvikler problemer. Hva kjennetegner dem som trenger helsehjelp, og hvordan kan vi hjelpe dem? Det har psykolog Trude Fredriksen funnet noen svar på i sitt doktorgradsarbeid.
I 2017 ble det lovpålagt at søsken til barn med kroniske tilstander skal følges opp i helsetjenestene. Men det finnes lite kunnskap om hva som kjennetegner de søsknene som utvikler psykiske helseplager og hvilke tiltak som er til hjelp for disse. For å kunne sette inn nyttige tiltak rundt de mest utsatte, trenger vi derfor mer kunnskap om dette.
I doktorgradsprosjektet sitt, har Fredriksen undersøkt
- hva som påvirker søsken til barn med kroniske sykdommer eller funksjonsnedsettelser
- om kursopplegget SIBS som Frambu og Universitetet i Oslo har utviklet kan hjelpe
.
Hovedfunn
Hva påvirker søsknene?
Det som betyr mest for søsknenes psykiske helse, er kvaliteten på forholdet til foreldrene og hvordan de mestrer hverdagen med et sykt søsken. Risikoen for å oppleve psykiske utfordringer avhenger ikke av hvilken diagnose søskenet har, men av graden av utfordringer sykdommen gir (for eksempel omfanget av hjelpebehov, utagering eller avvikende atferd) og hvordan familien opplever dette.
Forskjell på mor og far
Mødre og fedre kan spille ulike roller. Studien viste at søsken ofte opplever bedre kommunikasjon med mor enn med far. Samtidig så man at mødres vurdering av søskenets helse oftere ble farget av mødrenes egen psykiske helse.
Hvilken effekt har SIBS-kurset?
Kurset fokuserer på å forbedre kommunikasjonen i familien. Resultatene tyder på at bedre kommunikasjon fører til et bedre forhold mellom barn og foreldre over tid. God kommunikasjon og gode relasjoner kan bidra til å forebygge psykiske plager hos søsken.
.
Vil du vite mer?
Les hele doktorgradsavhandlingen her:
Preventing Mental Health Problems in Siblings of Children with Chronic Disorders – Predictors and Relationship Outcomes
.
