Å være avhengig av rullestol er ingen hindring for å drive med ekstremsport. Det er Erlend Synstad med ataxia telangiectasia et strålende bevis på.
Erlend har AT, er full av livslyst og nysgjerrig på nye opplevelser. På tur til Lisboa fortalte han faren at han drømmer om å hoppe i fallslkjerm.
– Han fortalte meg at at det var hans største drøm, og jeg må innrømme at jeg trengte litt tid til å fordøye det, men jeg var så positiv jeg kunne og oppmuntret ham, samtidig som jeg stilte ham noen spørsmål å tenke over, forteller pappa Bjørn Synstad.
Var fast bestemt
Faren forsto etter hvert at Erlend var fast bestemt på å gjøre et tandemhopp. Dermed begynte jakten på hvordan drømmen kunne bli til virkelighet.
– Erlend gjorde det meste av researchen på egen hånd, godt hjulpet av assistenter der han bor. Både lege og barnehabiliteringen ble konsultert, og han fikk en legeattest som gjorde at han kunne gjennomføre hoppet, forteller pappa.
Oslo Fallskjermklubb har tilbud om fallkjermhopp for funksjonshemmede, og hoppene gjennomføres på Nasjonalt Rikssenter for fallskjerm, som ligger på Østre Æra på Rena i Hedmark.
– Vi bestilte og betalte hoppet, men den dagen vi skulle gjøre det var det en grå dag med regn. Dermed måte vi returnere til Hamar med hengehuer og vente på bedre vær, sier pappa.
Prøvde igjen
To uker senere var endelig været som det skulle, sol og varmt.
– Vi var en liten delegasjon fra Hamar som fulgte med Erlend opp til Rena. Han fikk på seg utstyret, fikk nødvendig briefing, og gikk smilende inn i flyet sammen med ni andre hoppere. Han var spent, men ikke nervøs. Han smilte fra øre til øre og gledet seg til å få drømmen realisert, sier Synstad.
Fire kilometer over bakken
Flyet steg raskt opp til 12.000 fot, hele fire kilometer over bakken, og ble til en liten svart prikk for pappa som sto nede på bakken og fulgte med.
– Erlend og makkeren var først ute, og hadde 30 sekunders fritt fall før skjermen ble utløst.
Samtiditg hoppet en fotograf som både tok bilder og filmen seansen. Det er disse bildene vi bruker i denne artikkelen.
– Jeg tror ikke det er et eneste bilde han ikke smiler på. Dette var opplevelse og mestringsevne på høyt plan for Erlend. Jeg er rimelig stolt av ham selv. Det meste er mulig om viljen er sterk nok, nesten uavhengig av funksjonsevne.
