Atferd som utfordrer

Publisert: 21. april 2026

Tegning av et barn som raser, mens to fortvilte voksne står rundt og prøver å roe det ned

Utfordrende atferd hos barn og ungdom med funksjonsvariasjoner kan være krevende, både for barnet selv og for omgivelsene. Samtidig er atferd en måte å kommunisere på – et middel for å oppnå noe, eller for å unngå noe.


Dette var tema da vernepleier og genetisk veileder Ingunn Juel ved Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet Frambu, holdt foredrag for foreldre til barn og ungdom med diagnosen 13q12.3 mikrodelesjon.

– Atferd er et stort tema som ofte vekker sterke følelser. Når jeg holder foredrag hender det at noen blir sinte på meg, andre kan bli lei seg eller ikke like det jeg sier. Det er helt naturlig, sier hun.

Hvorfor snakke om atferd?

Ifølge Ingunn er det tre gode grunner til å snakke om utfordrende atferd.. For det første kan barn bli tatt ut av aktiviteter sammen med andre barn, og mister dermed viktige erfaringer, lek og læring. Utfordrende atferd kan også være fysisk farlig, både for barnet selv og for andre. Samtidig kan det være belastende sosialt og psykisk.

– Den tredje grunnen er at atferd som utfordrer kan bli et mønster. Jo lengre et slikt mønster får utvikle seg, desto vanskeligere kan det være å endre det, sier Ingunn Juel.

Hva er egentlig atferd?

Atferd kan beskrives som alt et menneske sier eller gjør. Ofte deler vi det inn i ønsket og uønsket atferd, men hva som oppleves som uønsket, avhenger av situasjonen.
Ingunn bruker et eksempel fra sitt eget liv da barna hennes var små:

– Jeg husker lange bilturer med små barn som pratet hele tiden. For meg kunne det føles som uønsket atferd. Samtidig har jeg en venninne med et barn som ikke har språk. Hun ønsker intenst at barnet hennes kunne snakke. Noen ganger handler altså utfordringer om at barnet gjør noe for mye, andre ganger om at det gjør noe for lite.

Foto av Ingunn Juel som holder foredragMange forhold påvirker atferd

Atferd påvirkes av mange faktorer. Personlighet, erfaringer og følelser spiller en rolle. Det samme gjør hvordan hjernen fungerer, kognitiv utvikling, søvn og genetiske forhold.

Miljøet rundt barnet er også viktig; Kultur, oppdragelse og forventninger påvirker hvordan vi oppfører oss.

– Vi skiller ofte mellom indre og ytre faktorer. Når vi klarer å gjøre noe med forhold i miljøet rundt barnet, kan det også påvirke de indre faktorene, forklarer Ingunn Juel.

Mange barn med funksjonsutfordringer har flere sårbarhetsfaktorer, for eksempel utviklingshemming, kommunikasjonsvansker eller sensoriske vansker. Det kan gjøre at de lettere blir stresset eller overbelastet.

Atferd har en funksjon

For å forstå atferd må vi også forstå hva barnet oppnår med den.

– Atferd har alltid en funksjon.

Noen ganger handler det om å oppnå noe, andre ganger om å slippe unna noe. I andre tilfeller kan atferden gi en god eller stimulerende følelse.

– Vi kan bruke jogging som et eksempel: Noen jogger for å trene til et løp, andre gjør det for å unngå ryggplager mens andre igjen jogger fordi det gir dem en god følelse. Derfor må vi prøve å forstå hva som opprettholder adferden for å kunne endre den,

Et verktøy for å forstå hva som skjer

Et nyttig hjelpemiddel til å forstå adferd er et såkalt FAK-skjema. Her ser man på hva som skjedde før atferden oppsto, selve atferden og hva som skjedde etterpå.

Et FAK-skjema er et enkelt verktøy som brukes for å forstå hvorfor en uønsket eller utfordrende atferd oppstår. Forkortelsen står for Foranledning, Atferd og Konsekvens, og hjelper oss å systematisk beskrive hva som skjer før atferden (foranledning), selve atferden, og hva som skjer etterpå (konsekvens). Ved å kartlegge disse tre elementene får man bedre innsikt i hvilke situasjoner som utløser atferden, og hva som opprettholder den, noe som gjør det lettere å sette inn målrettede og effektive tiltak.

Hva som blir konsekvensen av en handling, påvirker hvor sannsynlig det er at vi gjør det samme igjen. Ingunn forteller om en observasjon fra en skole som viser hvordan utfordrende adferd ble brukt til å slippe ut av timen.

– En 14 år gammel gutt slet i mattetimene og i løpet av timen fikk han tilsnakk for å spisse blyanten, for å drikke vann og for å vandre rundt i klasserommet og prate. Til slutt fikk læreren nok og sendte denne eleven ut.

Da smilte han et ordentlig bredt smil, for han hadde fått det som han ville, nemlig å slippe matteoppgavene. Det egentlige problemet var at læreren stilte krav som gutten ikke hadde forutsetninger for å klare.

Vi bruker den strategien som virker

Mennesker velger ofte den atferden som lettest fører til det vi ønsker oss, særlig i vanskelige situasjoner. Når voksne forstår hva barnet forsøker å oppnå, blir det lettere å finne andre løsninger.

– Vi må ha en plan for hva vi gjør neste gang. Noen ganger kan det hjelpe å ta barnet ut av situasjonen, avlede oppmerksomheten eller gi mer tid, forklarer Ingunn Juel.

Atferd kan være kommunikasjon

Mange barn med utviklingshemming har begrensede muligheter til å forklare hvorfor en situasjon oppsto og derfor er det viktig å se på hva som skjedde før atferden oppstod.- Du tar for eksempel ikke med en sulten og sliten treåring inn i matbutikken.

Struktur kan forebygge problemer

For mange barn med utviklingshemming kan verden oppleves uoversiktlig og kaotisk. Tydelige rutiner og forutsigbarhet kan derfor være til stor hjelp.

– Når vi gjør verden lettere å forstå, gjør vi det også lettere for barna.

Visuelle hjelpemidler kan være nyttig, for eksempel bilder eller piktogrammer som kan vise hva som skal skje i en situasjon, steg for steg.

Foreldre står i en krevende hverdag

Ingunn Juel er tydelig på at utfordrende atferd kan være spesielt belastende for foreldre.

– Foreldre er emosjonelt tett knyttet til barnet sitt. Mange opplever følelse av å mislykkes, møter fordommer og får lite forståelse fra omgivelsene, sier Ingunn Juel.

Samtidig kan belastningen over tid føre til både fysisk og psykisk utmattelse.

– Selv om utfordrende atferd kan være krevende, er det mulig å få til endring. Men det krever systematisk arbeid. Atferdsendring er lagarbeid, og ingen klarer det alene.

Hun anbefaler å søke hjelp hos fagpersoner, for eksempel habiliteringstjenesten, kommunale ressursteam eller andre fagmiljøer med kompetanse på atferd.

Små målinger kan gi nye perspektiver

Noen ganger kan det være nyttig å måle atferd mer konkret og Ingunn forteller om et barn som skolen opplevde at «skrek hele dagen». Da atferden ble registrert mer nøyaktig, viste det seg at barnet skrek seks minutter i løpet av en dag.

– Opplevelsen var at det skjedde «hele tiden». Men når vi fikk fakta, ble det lettere å jobbe systematisk med endring.

Hun avslutter med en viktig påminnelse: – Det er alltid en foranledning til atferd, og atferd er ofte en måte å kommunisere på.

 

 

Vil du dele dette med noen andre?