En ny type assistert befruktning, mitokondriedonasjon, gjør det mulig å hindre overføring av mitokondriesykdom fra mor til barn. På grunn av mangelfull kunnskap og etiske problemstiller ønsker imidlertid ikke Bioteknologirådet å tillate bruk av metoden i Norge ennå. Gjeldende lovverk tillater heller ikke eggdonasjon eller overføring av cellekjerner.
I dag finnes det hovedsakelig to metoder for mitokondriedonasjon:
- Maternal spindle transfer (MST)
Her blir cellekjernen med DNA i det friske egget fjernet ved hjelp av en nål og erstattet med kjernen fra et egg fra moren. Det nye egget inneholder da friske mitokondrier fra én kvinne og cellekjernen med DNA fra barnets mor. Det nye egget befruktes deretter ved assistert befruktning før det settes inn i livmoren til moren. - Pronuclear transfer (PNT)
Her lages to embryoer (befruktede egg), et med morens egg og et med donorens egg. Begge er befruktet med farens sæd. Kjernen i embryoet med donoregg erstattes av kjernen fra embryoet hvor morens egg har blitt brukt. Dette gjøres før mors og fars kromosomer kommer sammen, hvilket skjer ved første celledeling. Det nye embryoet settes inn i morens livmor.
Ved begge behandlingene vil barnet arve DNA i kjernen fra mor og far, mens mitokondriene og resten av egget vil komme fra kvinnen som donerte egget.
Det er forskningsgrupper i Storbritannia og USA som har utviklet metodene for mitokondriedonasjon. De har fått flere navn, blant annet «mitochondria replacement», «mitochondria manipulation», «oocyte modification», «3-person IVF», «three-person embryo», «three-parent babies» og «nuclear genome transfer». «Nuclear genome transfer». I Norge brukes oftest «mitokondriedonasjon».
Les mer om mitokondriedonasjon hos NRK.
Bioteknologirådets uttalelse
Etter å ha diskutert mitokondriedonasjon på tre møter det siste året, kom Bioteknologirådet med følgende tilråding:
Et flertall på tretten medlemmer mener at kunnskapen om assistert befruktning med mitokondriedonasjon er for liten til å tillate metodene nå. Flertallet mener at metoden reiser flere etiske problemstillinger, men mener likevel at teknologien kan være viktig og vil følge kunnskapsutviklingen på feltet med interesse.
Et mindretall på ett medlem mener mitokondriedonasjon bør tillates. Dette medlemmet mener at risikoen ved denne behandlingen ikke skiller seg vesentlig fra risiko som har vært forbundet med annen medisinsk behandling av tilsvarende art, og at Norge bør bidra til kunnskapsutviklingen.
Les hele Bioteknologirådets uttalelse om mitokondriedonasjon her.
