Etterlyser synliggjøring av personer med nedsatt funksjonsevne i folkehelsepolitikken

Publisert: 19. september 2018

Etterlyser synliggjøring av personer med nedsatt funksjonsevne i folkehelsepolitikken

Personer med nedsatt funksjonsevne er usynlige i dagens folkehelsepolitikk. Det må det bli en endring på. Det skriver Frambu i sitt innspill til ny folkehelsemelding.

 

Eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen har invitert alle til å komme med innspill til den nye folkehelsemeldingen som regjeringen jobber med. Frambu benytter anledningen til å minne om at det trengs ekstra fokus på personer med nedsatt funksjonsevne, og særlig personer med utviklingshemning.

God helse og gode levekår henger sammen
Sosial ulikhet i helse er sterkt knyttet til levekår. For å legge til rette for bedre helse for alle og redusere sosial ulikhet, mener Frambu at det er nødvendig med en synliggjøring av personer med nedsatt funksjonsevne og deres familier i folkehelsepolitikken. I NTNUs rapport Levekår for personer med nedsatt funksjonsevne kommer det tydelig frem at gruppen skårer lavere på en rekke levekårsfaktorer enn befolkningen for øvrig, herunder helse.

– Det er helt nødvendig å behandle personer med nedsatt funksjonsevne som en særlig utsatt gruppe i folkehelsesammenheng. For å legge til rette for at den enkelte kan ta gode valg for sin egen helse, mener vi også at det er helt nødvendig å rette spesiell oppmerksomhet mot personer med utviklingshemning. De kommer vesentlig dårligere ut enn andre på mange områder. De har dessuten langt dårligere forutsetninger enn andre for å vurdere, beskrive og følge opp egen helse. Dårligere helse forekommer for øvrig også oftere hos pårørende som yter omsorg, forteller Lise Beate Hoxmark, som har ledet arbeidet med Frambus innspill til ny folkehelsemelding.

Hoxmark er opptatt av at personer med nedsatt funksjonsevne ofte er dobbelt utsatt, fordi mange av disse i tillegg til å ha redusert helse også kommer dårligere ut på andre levekår, som arbeidslivsdeltakelse, økonomi, deltakelse i samfunnslivet osv.

Sjeldne diagnoser gir ofte flere og større utfordringer
Mange med en medfødt, sjelden diagnose har ofte flere og større utfordringer enn andre med nedsatt funksjonsevne og på flere livsområder. Dette gjelder ikke minst der reduserte kognitive ferdigheter inngår i diagnosebildet. Flere personer med en sjelden diagnose kan dessuten oppleve at konsekvensene av diagnosen fører til at helsemessige aldersforandringer starter tidligere enn det som er vanlig. Tjenesteytere lokalt og regionalt har ofte utilstrekkelig kunnskap om den sjeldne diagnosen og hva det innebærer å leve med en sjelden diagnose eller sammen med noen som har en sjelden diagnose.

Utviklingshemnede spesialt utsatt
Personer med utviklingshemning er ofte enda mer utsatt. De inngår i tillegg sjelden i forskning eller statistikk og får sjelden anledning til å uttrykke seg om sin egen situasjon. Det finnes derfor ofte lite sikker kunnskap om denne gruppen.

Etterlyser synlighet i arbeidet videre
Frambu mener at det å synliggjøre personer med nedsatt funksjonsevne, inkludert personer med utviklingshemning, som en gruppe med flere utfordringer enn befolkningen for øvrig, er et nødvendig folkehelsetiltak.

– Vi er ikke enig i at universelle tiltak ofte når alle, inkludert utsatte grupper, slik det hevdes i rapporten Sosial ulikhet i helse. Vi mener tvert imot det vil være av stor betydning for våre sjeldne brukergrupper at personer med nedsatt funksjonsevne og deres familier blir synlige på gruppenivå i den nye folkehelsemeldingen, sier Hoxmark.

Les hele Frambus innspill

Vil du dele dette med noen andre?