Autismespekterforstyrrelser forekommer oftere hos menn enn hos kvinner i den generelle befolkningen. Men ved Smith-Magenis’ syndrom ser det ut til at det er omvendt. Det viser ny forskning som Frambu deltar i.
De siste årene har interessen for å studere autismespekterforstyrrelser ved bestemte genetiske tilstander økt, og forskning har vist høyere forekomst av slike vansker ved en del genetiske tilstander enn i den generelle befolkningen. Nå har forskere fra Frambu og Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier sett nærmere på forekomsten av autismespekterforstyrrelser ved Smith-Magenis’ syndrom.
Kort om undersøkelsen
Foreldrene til 28 personer med Smith-Magenis’ syndrom mellom 5 og 50 år fra Norge og Sverige har deltatt i studien. De har besvart flere ulike spørreskjemaer.
Hva fant vi ut?
Svarene fra foreldrene viser at det er en klar kjønnsforskjell i forekomst av autismespektersymptomer blant personene med Smith-Magenis’ syndrom som deltok i undersøkelsen. Rundt tre ganger som mange kvinner som menn i utvalget har autismespektervansker. Vi fant ikke tilsvarende forskjell når det gjaldt intellektuelt nivå, evne til å utføre hverdagslige aktiviteter eller atferdsmessige eller følelsesmessige problemer.
Les mer om forskningsprosjektet og funnene her
Doktorgradsstipendiat Heidi Elisabeth Nag fra Frambu har beskrevet funnene fra undersøkelsen i samarbeid med Ann Nordgren, Britt-Marie Anderlid og Terje Nærland.
Les hele artikkelen gratis her:
Reversed gender ratio of autism spectrum disorder in Smith-Magenis syndrome
