Denne våren har opplæringslovutvalgets utredning om ny opplæringslov og overordnede prinsipper for opplæring i grunnskole og videregående skole vært på høring. Frambu og Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser har sendt inn våre innspill til forslagene. Les mer om disse her.
Hva går forslaget ut på?
Opplæringsutvalgets utredning NOU 2019:23 Ny opplæringslov vil danne grunnlag for forslaget til ny opplæringslov som skal legges frem for Stortinget våren 2022. I høringsbrevet skriver Kunnskapsdepartementet blant annet følgende:
«For å skape rom for læring for mangfoldet av barn og voksne i dagens og framtidens grunnopplæring, foreslår utvalget blant annet at universell opplæring, forsterket innsats og individuelt tilrettelagt opplæring innføres som nye betegnelser og bestemmelser i loven. Utvalget foreslår at kravet om universell opplæring erstatter dagens krav om tilpasset opplæring. Forsterket innsats erstatter dagens krav om intensiv opplæring, men utvides til å gjelde all opplæring og alle trinn. Retten til individuelt tilrettelagt opplæring viderefører dagens rett til spesialundervisning, men utvalget foreslår at den deles opp i tre rettigheter. Retten til personlig assistanse og fysisk tilrettelegging skilles ut som egne rettigheter. Utvalget foreslår også å utvide mandatet til den pedagogisk-psykologiske tjenesten slik at tjenestens arbeid ikke bare skal rette seg mot elever med særlige behov, men mot alle elever. Se kapittel 31 om universell opplæring og individuell tilrettelegging.»
«Ungdommer som har fullført videregående opplæring uten å bestå, bør etter opplæringslovutvalgets vurdering få en ny sjanse til å få studiekompetanse eller yrkeskompetanse. [..] Disse ungdommene får etter utvalgets forslag rett til videregående opplæring særskilt organisert for voksne, det vil si at retten til videregående opplæring ikke er knyttet opp mot et bestemt antall år, og at retten ikke må tas ut innenfor en bestemt tidsramme. Les mer om forslaget i kapittel 45.4.4 om rett til videregående opplæring for voksne.»
.
Tilbakemeldinger fra Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser
Frambu har sendt inn våre innspill sammen med resten av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser. Du kan lese hele uttalelsen her. Her legger vi blant annet vekt på følgende:
- Gode intensjoner, men utilstrekkelige virkemidler for dem med store utfordringer
Vi opplever at forslaget inneholder mange gode intensjoner og et genuint ønske om forbedringer for flertallet av elevene ved utforming av den nye opplæringsloven. Vi mener imidlertid at loven ikke har tilstrekkelig sterke formuleringer og virkemidler for å sikre at også de elevene som har de største og mest kompliserte læremessige utfordringene får mulighet til å utnytte sitt potensial. Disse finnes ofte blant elever med en sjelden diagnose.
. - Retten til individuelt tilrettelagt opplæring må knyttes til tilfredsstillende utbytte av opplæringen
Utvalget foreslår å gjøre om retten til spesialundervisning til rett til individuelt tilrettelagt opplæring. Vi er i utgangspunktet positive til forslaget om at tre sentrale forhold som i dag inngår i begrepet spesialundervisning, behandles i tre ulike paragrafer i forslaget til ny lov, men ønsker å fremheve at alle de tre paragrafene må knyttes til retten til å få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. For elever som har rett til både individuelt tilrettelagt opplæring og personlig assistanse og/eller fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler for å få tilfredsstillende utbytte av opplæringen, mener vi at PPT også skal uttale seg om dette i den sakkyndige vurderingen.
. - Alternativ og supplerende kommunikasjon bør fortsatt være en lovfestet rettighet
Høringsdokumentet foreslår å ta bort retten til opplæring i og med alternativ- og supplerende kommunikasjon (ASK). I dagens lovverk er opplæring i og med ASK likestilt med opplæring i og på tegnspråk. Frambu mener at ASK må anses som et språk på lik linje med talespråk og tegnspråk og ikke en metode innenfor individuelt tilrettelagt opplæring.
. - Omfattende og uoversiktlig dokument
At høringsdokumentet er på mer enn 800 sider gjør det vanskelig å få oversikt over alle nye bestemmelser og begrep og vurdere hva endringene består i sammenlignet med nåværende lovverk. Når dokumentet etter hvert skal brukes i lovfortolkning, kan omfanget både være en fordel og en ulempe, ettersom det både kan gi mange svar, men også være vanskelig å finne frem i og bruke i praksis i enkeltsaker.
.
Hva skjer videre?
Kunnskapsdepartementet vil nå gå gjennom alle innspillene fra høringen og foreta eventuelle justeringer før forslag til ny opplæringslov blir sendt på høring våren 2021. Deretter vil det endelige forslaget til ny opplæringslov legges frem for Stortinget.
.
