Arvid Nikolai Kildahl er psykologspesialist og bror til en person utviklingshemning. På Frambukonferansen 2022 snakket han om hvordan vi kan tenke om livskvalitet for personer som utviklingshemning og personer som strever med å formidle verbalt hva de selv synes er et godt liv. Les sammendrag av innlegget her.
– Vi har ofte mye større fokus på problemer og utfordringer enn på muligheter. For eksempel at det er en ting man ikke kan gjøre hvis man bor i et bofellesskap fordi det kolliderer med vaktskifte. Men livet kan ikke leves i en tredelt turnus. Vi kan ikke la systemene styre livet, men må la livet gå foran og tilpasse systemet til livet, mener Kildahl.
Objektiv livskvalitet eller subjektiv livskvalitet?
Han understreker at livskvalitet har både en objektiv og en subjektiv side. Objektivt handler det om målbar helsetilstand og funksjonsevne, materielle levekår, arbeidsoppgaver og fritidssysler. Subjektivt handler det om hvordan livet oppleves for den enkelte. Om positive følelser som ro og glede og positive utfordringer som livstilfredshet. Vitalitet, interesse, mestring og mening. Og den subjektive livskvaliteten kan oppleves som god på tross av at man lever med sykdom, helseplager og andre belastninger.
– Vi derfor aldri bruke egne preferanser for å vurdere andres livskvalitet. Folk er forskjellige og opplever verden på forskjellig måte. Mange overvurderer graden av funksjonshemning og undervurderer funksjonsevnen, understreket Kildahl.
Gode sanseopplevelser
Når man ikke har så mange måter å uttrykke seg på, blir ofte sanseuttrykkene viktigere. Og det blir viktigere med gode sanseopplevelser.
– Stabile, langsiktige, trygge relasjoner er viktig for alle. Det samme er opplevelsen av at andre liker meg og at jeg er viktig. Men hvordan kan vi få til det hvis personalet bare kommer inn i leiligheten og gjør det de skal og går igjen? spør Kildahl.
Han oppfordrer tjenesteytere til å tenke gjennom spørsmål som de under i arbeidet med personer som mangler et godt verbalt språk: Hva en god aktivitet? Hva er god mat? Hva er en god samtale? Når man fungerer på en annen måte, er det å ha en god samtale kanskje å snakke om noe annet enn man vanligvis gjør. Lykke er som regel ikke noe vi har hele tiden, men noe som kommer i bølger, ofte knyttet til ett eller annet sanseuttrykk.
Mange er gode til å se etter tidligtegn før noe blir vanskelig eller noen får det vanskelig. Kildahl oppfordrer alle til å se etter positive tidligtegn også. Tidligtegn for kos og hygge. Å lære å observere og kjenne igjen tegn på at noen har det godt. Han er talsmann for at også latter, tull og tøys bør inn i alle planer.
Råd til tjenesteytere
Til ansatte i bofellesskap, har han følgende råd:
– Det å være sammen kan være viktigere enn at vinduene er rene når du går. At du klarer å sitte ned og slappe av og bare være sammen. Være en viktig sosial ressurs for den du jobber med. Huske at alle trenger noen som liker deg, noen som vet noe om deg, hva du liker, hvordan du har hatt det i livet ditt, noen som forstår deg og synes du er god nok som du er.
Selv om struktur og forutsigbarhet er viktig, mener han det også bør være rom for litt fleksibilitet av og til. Til å ikke gidde å lage middag en dag. Til å kjøpe øl på butikken. Til å bruke penger på en sjampo med en behagelig lukt.
– Å få til og mestre er viktig for alle. Man bør derfor prøve å få til en god balanse mellom det man kan fra før og å gjøre noe nytt. Samtidig er det viktig å alltid stille seg dette spørsmålet: Hvorfor gjør vi dette? Er det for å være mest mulig «normale», eller fordi personen det gjelder faktisk har lyst til eller glede av å gjøre dette? Hvordan er dette for hen? Hvordan opplever hen dette? Legg til rette for individualitet. Prøv å forstå hva det egentlig er de vil si! Og husk at det er personen selv som må definere hva som er et godt liv for seg, avsluttet Kildahl.
.
